7. Endring av § 19 - reisebevis for flyktning
Forslagsstillerne viser til at hittil har praksis med utstedelse av reisebevis til flyktninger med asylstatus - og utlendingspass til de som er blitt innvilget oppholdstillatelse - vært liberal. Antagelig er mange reisebevis og utlendingspass blitt misbrukt, og så mye som 90 000 norske pass, herunder reisebevis og utlendingspass, er mistet eller forsvunnet.
Det fremmes forslag om endringer i § 19 første ledd, herunder at tapt reisebevis kan anses som en særlig grunn for ikke å få utstedt nytt reisebevis. En eventuell karantenetid bør minst være på to år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det allerede i dag foreligger en tilstrekkelig mulighet til å nekte en flyktning reisebevis ved at retten til å få reisebevis for flyktning ikke gjelder dersom særlige grunner taler mot det. I utlendingsforskriften § 67 heter det at fornyelse av reisebeviset kan «nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette er skjedd».
Flertallet viser til at pass og reisedokumenter søkeren har når vedkommende søker om norsk reisebevis, i utgangspunktet må innleveres til norske myndigheter mens søknad om reisebevis behandles. Forslagsstillerne mener dette også skal gjelde andre dokumenter som kan bekrefte asylsøkerens identitet. Flertallet peker på at slike identitetspapirer vil kunne kreves fremlagt der det er behov for ytterligere bekreftelse på søkerens identitet, og at dagens regler legger til grunn at søkeren ikke skal kunne ha to sett reisedokumenter samtidig. Ut over det er det ikke grunn til å frata søkeren alminnelige identitetspapirer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsket å innskjerpe retten til å få reisebevis, idet man har et inntrykk av at dagens regler ikke praktiseres tilstrekkelig strengt og tilstrekkelig konsekvent.
Som komiteens flertall bemerker ivaretas innskrenkning ved fornyelse av reisebevis av forskriftens § 67. Som tidligere nevnt vil man ved å innarbeide enkelte deler av forskriften i loven få en noe sterkere garanti for at loven blir praktisert i overensstemmelse med lovgivers intensjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endring av forslaget i Dokument nr. 8:28 (1999-2000):
Ǥ19 nytt tredje ledd skal lyde:
Fornyelse av reisebevis skal nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd.»
Det foreslåtte tredje ledd blir fjerde ledd.
Her er forskriftens «kan» erstattet med «skal», noe som innebærer en skjerpelse. I forskriften kan det eventuelt innføres en karantenetid før nytt reisebevis utstedes, for eksempel ved at nektet fornyelse av reisebevis gjelder for to eller tre år.
Når det gjelder forslaget i annet ledd, gjelder dette innlevering av andre dokumenter som kan bekrefte flyktningens identitet. Forslaget er ment som en ytterligere sikring av at riktig identitet er oppgitt.
Med de forslag til endringer som her er angitt fremmer disse medlemmer forslag til endring av § 19 i samsvar med forslaget i Dokument nr. 8:28 (1999-2000).