Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, øyvind Korsberg og øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at fri ferdsel i utmark er gammel sedvane og nedfelt i lovverket, blant annet friluftsloven. I den opprinnelige friluftsloven av 1957 ble det nedfelt at denne retten ikke omfatter motorferdsel. Komiteen viser til at i den nye friluftsloven av 1977 ble reguleringen av motorferdsel i utmark i stor grad overlatt til det kommunale selvstyret. Det stadige økende antall snøscooter førte til en innstramming av regelverket i 1988 hvor en stor del av det kommunale selvstyret ble fjernet ved at en sentral forskrift erstattet de kommunale forskriftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det kan være behov for en rekke endringer av dagens regler, blant annet med sikte på å klargjøre kommunens rolle i motorferdselforvaltningen.

Flertallet viser til at formålet med loven ikke bør svekkes. Hensynet til naturmiljø, herunder det biologiske mangfoldet, og trivsel må opprettholdes. Miljøverdier som ren luft, rent vann, stillhet og ro må fortsatt være viktige verdier å ivareta. Lovens hovedprinsipp i § 3 om forbud mot motorferdsel må opprettholdes som et generelt utgangspunkt.

Flertallet påpeker at kommuner som ønsker å opprettholde en restriktiv praksis for snøscooterkjøring, må kunne fortsette med det. Kommuner som ønsker å opprette egne løyper, skal kunne gjøre dette på spesielle forutsetninger og etter nærmere prosedyre og planlegging. Flertallet forutsetter at disse løypene legges til områder der miljøbelastningene blir minimale. Det er derfor nødvendig å koble praktiseringen av motorferdselsloven til den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. For kjøring med snøscooter på skogsbilveger og evt. andre jordbruks- eller landbruksveger som går i fjellterreng, må dette sees i sammenheng med kommunens evt. adgang til å legge ut løyper og vurderes i plansammenheng.

Flertallet viser til at for kjøring med snøscooter på islagte vassdrag må dette ses i sammenheng med adgangen til å legge ut løyper og vurderes i plansammenheng.

Flertallet viser til at statsråd Guro Fjellanger i brev til komiteen 3. mai 1999 bebudet en drøftelse av reglene for motorferdsel i utmark og vassdrag i den nye stortingsmeldingen om friluftslivet, som etter planen skulle legges fram våren 2000. Flertallet regner med at regjeringen Stoltenberg gjennom melding eller på annen egnet måte kommer tilbake til saken, og at Dokument nr. 8:29 (1998-1999) henvises til denne.

Flertallet foreslår at forslaget om lov om endringer i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag i Dokument nr. 8:29 (1998-1999), avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagsstillerne i sin begrunnelse peker på de store geografiske forskjeller som eksisterer mellom forskjellige deler av landet, og innenfor de enkelte landsdeler. I store deler av landet er det spredt bosetting og store avstander. Dette skaper et behov for motorisert ferdsel i utmark. Primærnæringer som jakt og fiske skaper behov for motortransport hele året. I tillegg peker forslagsstillerne på potensialet for snøscooterturisme som har hatt suksess i Sverige og Finland.

Disse medlemmer er enig i at dette er viktige hensyn som bør vektlegges, og at det derfor er behov for en større grad av fleksibilitet i regelverket. Disse medlemmer mener at det er enklest for de som bor i et området å selv vurdere behovene for økte muligheter til ferdsel i utmark og på vassdrag. Det er nærmiljøet som lettest ser eventuelle økte behov for mo­torferdsel, eller problemer med støy og andre miljøbelastninger på naturen i de aktuelle områdene. Disse medlemmer ønsker derfor at det skal tilbakeføres noe mer myndighet til kommunene til å regulere ferdsel i utmark.

Disse medlemmer mener det må være begrensninger i mulighetene til å åpne for motorferdsel. Disse medlemmer mener at unødvendig og omfattende snøscooterkjøring er en belastning for miljøet, og skaper sjenanse gjennom støy og forurensning.

Disse medlemmer ønsker å åpne for at den enkelte kommune skal få muligheten til å opprette egne særskilte merkede løyper for motorferdsel. Disse løypene må opprettes i samarbeid med den enkelte grunneier. Det bør også tilstrebes at disse løypene legges til områder hvor belastningene på særlig verdifulle naturområder er minimale. Disse medlemmer ønsker ikke å fjerne departementets adgang til å verne særlig verdifulle natur- og friluftsområder ved forskrift.

Disse medlemmer mener videre at det bør kunne åpnes for motorferdsel på skogsbilveier og på islagte vassdrag hvor det er adgang til å kjøre med motorbåt på sommerstid.

Disse medlemmer ønsker ikke å åpne for en generell dispensasjonsadgang ved spesielle behov som jakt og fiske. Disse medlemmer mener at dette kan søkes dekket innenfor de eksisterende reg­ler, med en utvidelse som gjelder merkede løyper.

Disse medlemmer mener at ankeinstans for avgjørelser om dispensasjon skal være fylkesmannen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:29 (1998-1999) og støtter forslaget som fremsettes og fremmer forslag i samsvar med dette. Subsidiært vil disse medlemmer signalisere støtte til det forslaget som fremmes i denne innstillingen av medlemmene fra Høyre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens merknader, og vil be Regjeringen komme tilbake med et lovendringsforslag som ivaretar hensynene som er beskrevet i denne innstillingen.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i lov om motorferdsel i utmark som gir den enkelte kommune myndighet gjennom forskrift til å opprette merkede løyper for motorferdsel, og som åpner for motorferdsel på skogsbilveier, og på vassdrag hvor det er adgang til å kjøre motorbåt.»