Det vises i dokumentet til at fri ferdsel i utmark er gammel sedvane i Norge, men at en slik ferdselsrett imidlertid ikke gjelder for motorferdsel. Lov om mo­torferdsel i utmark og vassdrag av 1977 ga en større grad av kommunal bestemmelse over kjøring i utmark. Et stigende antall snøscootere økte presset på kommunene som regulerende myndighet, og overkommunale myndigheter mente kommunene gikk ut over lovverket ved å tillate utstrakt rekreasjonskjøring. Resultatet ble en innstramming ved at det ble innført en felles nasjonal forskrift av 1988, som avløste de kommunale forskriftene for motorkjøretøyer, og som ble justert noe i 1990 ved at mest mulig av nødvendig transport med snøscooter skulle foretas av lokale ervervskjørere. Formålet var å gi færre dispensasjoner til nyttekjøring, og at slik kjøring skulle henvises til forhåndsgodkjente leiekjørere.

Forslagsstillerne viser til at hensikten med forslaget i Dokument nr. 8:29 (1998-1999) er å tilbakeføre myndighet gitt i medhold av loven om motorferdsel i utmark og vassdrag av 1977, til den enkelte kommune, samt at adgangen til å bruke snøscooter i særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag gjøres generell. Dagens ordning med myndighet tillagt fylkesmannens miljøvernavdeling er ikke egnet til å tilgodese lokale forhold og krav til tilpasning og variasjoner, og undergraver dermed lovens betydning.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«I

I lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endringer:

§ 4a oppheves.

§ 5 (generelle tillatelser etter vedtak) skal lyde:

Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:

a) (Ny) bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag til nødvendig transport i forbindelse med jakt, fangst, fiske, bærsanking og/eller når det foreligger andre særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften,

b) (Ny) bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene,

c) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet,

d) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften.

Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige organer til uttalelse.

§ 7 skal lyde:

§ 7 (myndighet for departementet til å gi særlige bestemmelser for viktige natur- og friluftsområder og til begrensning av kommunens myndighet etter § 5 og § 6).

Departementet kan gi nærmere retningslinjer om kommunens bruk av myndigheten etter § 5 og § 6 og kan fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse former for motorferdsel eller visse bruksformål.

Departementet kan for særlig verdifulle natur- og friluftsområder ved forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel som ikke er tillatt etter § 4.

II

Denne lov trer i kraft straks.»