Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at Dokument nr. 8:35 (1999-2000) har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet til uttalelse. Komiteen har på bakgrunn av departementets svarbrev av 18. februar 2000 foretatt en lovteknisk justering i forslaget til lovvedtak, og har også foreslått presiseringer i husleiereguleringsloven §§ 1 og 2 annet ledd, slik at det gjøres klart at det nye kapittel III i husleiereguleringsloven også omfatter kommunale ut­leieboliger i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil likevel understreke at husleielovverket i seg sjøl ikke vil etablere et prisnivå i utleiemarkedet som sikrer en nødvendig beholdning av rimelige ut­leieboliger. Det eneste virkemiddel som kan få leieprisene i markedet ned til et nivå som gjør det mulig for folk med lave og vanlige inntekter å makte sine utgifter, er en stor satsing på bygging av utleieboliger.

Flertallet vil understreke at «særlige grunner» i § 35 er en bestemmelse som kun kan komme til anvendelse i tilfeller der leieøkningen blir liten målt i kroner og øre, og hvor det nye leienivået blir liggende langt under gjengs leie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at tidsbestemte leieavtaler måtte inngås for et minste antall år. Når profesjonelle utleiere er tvunget til å inngå tidsbestemte leieavtaler med varighet minimum 3 år og samtidig ikke kan markedsregulere husleien før etter 2 år og 6 måneder ut over vanlig prisstigning, vil dette naturligvis kunne medføre en merkbar økning i husleiene hver tredje år for å tilpasse seg markedsleien.

Disse medlemmer mener derfor at en del av forklaringen på at enkelte leiere har fått krav om til dels betydelige husleieøkninger, nettopp har sin bakgrunn i at leien ikke kan endres ut over vanlig prisstigning i løpet av den tidsbestemte leieperioden. Følgene blir da at enkelte profesjonelle utleiere i typiske pressområder beregner betydelige leieøkninger i en omgang for å kompensere for eventuelle større endringer i markedsleien i den tidsbestemte leieperioden.

Disse medlemmer har således funnet det riktig å være medforslagstillere til denne lovendring for å rette opp noen av de problemene som den nye husleieloven har skapt i den form den ble vedtatt.

Disse medlemmer viser for øvrig til den presisering av «særlige grunner» som er inntatt i dokumentet og mener at dette må oppfattes slik at det har avgjørende betydning for den skjønnsmessige fortolkningen av forslagets reelle innhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre som eneste parti ikke er medforslagsstiller for det private lovforslaget som denne innstillingen omhandler.

Disse medlemmer vil vise til at dette forslaget og Dokument nr. 8:27 (1999-2000) hvor Høyre var medforslagsstiller, ble fremmet på bakgrunn av at det lenge etter at Stortinget ferdigbehandlet den nye husleieloven ble oppdaget at hele lovforarbeidet og Regjeringens proposisjon manglet en vurdering av overgangsordninger mellom de to lovene og leiefastsettelsessystemene i de to lovene. For å avhjelpe de uheldigste utslagene av manglende overgangsordninger ble Dokument nr. 8:27 (1999-2000) fremmet og behandlet før nyttår i Stortinget. I ettertid viser det seg at det fortsatt er mangler ved loven, noe departementets egne vurderinger bekrefter.

I en slik sak mener disse medlemmer at det burde være naturlig at departementet fremmer et lovforslag, med det juridiske forarbeidet og presiseringer som det innebærer. Nå fremmes det i stedet et dokument-8-forslag som er utarbeidet av departementet, men fremmes som et privat lovforslag i Stortinget. Disse medlemmer synes det er en uryddig prosess og mener at hvis departementet og regjeringspartiene mener at det bør gjøres ytterligere endringer etter behandlingen av Dokument nr. 8:27 (1999-2000) som ble behandlet som et strakstiltak før jul, ville det vært fult mulig for Regjeringen å gjøre dette innen den tid som har gått siden medio januar, hvor statssekretæren i Kommunal- og regionaldepartementet bekreftet at det ville komme ytterligere lovendringer fordi det fortsatt var mangler i lovverket.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre sammen med Fremskrittspartiet foreslo større endringer til Regjeringens forslag til lovverk og detaljregulering av kontraktstyper i leiemarkedet og leiefastsettelsesregime. En vesentlig forskjell var at Høyre ønsket større kontraktsfrihet og ikke ønsket den 3 års kontraktsregulering og det leieendringssystem som flertallet gikk inn for. Disse medlemmer mener det nye lovverket er en medvirkende årsak til at enkelte huseiere har økt leien sterkt fordi det vil gå tre år før neste gang en leieregulering utover prisstigningen kan foretas. En mer moderat opptrapping over flere år for utleiere som har leid ut til priser betraktelig under markedsleie eller gjengs leie, er altså vanskeliggjort av den nye loven.

Det foreliggende forslaget bygger på begreper som «gjengs leie» og 3 årsreguleringen av leienivået som Høyre stemte imot. Disse medlemmer har på bakgrunn av de forhold som er nevnt sett det som unaturlig å stå som forslagsstiller for lovforslaget som behandles i denne innstillingen.

Når flertallet har valgt en løsning som i et leiemarked med sterkt stigende priser vil medføre markerte hopp hvert 3. år fremfor et leiefastsettelsessystem som gir en jevnere regulering, vil vi som en subsidiær holdning støtte at overgangsordningene gjøres noe mykere og støtte forslaget. Etter disse medlemmers mening er det likevel behov for å understreke at innenfor de særlige grunner som er gitt for å øke utover 25 pst., så må det legges til grunn at leieøkninger minimum må kunne dekke 50 pst. av gapet mellom dagens nivå og «gjengs leie». Hvis ikke dette blir en uttrykt forståelse, har man bare forskjøvet problemene ut i 3 år og leietakerne vil da få en enda mer drastisk økning av husleien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i Innst. O. nr. 38 (1999-2000) og behovet for å supplere loven slik at husleienemndene har hjemmel og retningslinjer for fastsetting av grenser for leieøkning. Dette medlem er glad for at dette nå får konsekvenser i form av lovendring slik at vilkårlighet unngås, alt for brå leieøkninger hindres og grunnlaget for prosedyre og mange rettssaker er kraftig redusert.

Komiteen vil vise til at § 15 i husleiereguleringsloven ikke gjelder kommunale uteleieboliger. Det vil i praksis bety at tvister om husleie i slike tilfeller vil måtte avgjøres av takstnemnd etter § 14 eller av husleietvistutvalg etter § 16. Komiteen vil peke på at det ennå ikke er etablert noen slike husleietvistutvalg og ber derfor Regjeringen om å få på plass forsøk med husleietvistutvalg.