Vedlegg 2: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe v/Tore Nordtun, datert 7. februar 2000
Jeg viser til brev av 27. januar d.å. der departementet bes legge fram forslag til lovendring som innebærer at utilsiktede gunstige virkninger av innføring av særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. avverges. Jeg forstår dette slik at enkelte medlemmer i finanskomiteen vurderer å fremme et slikt forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 21 (1999-2000), og at brevet er en anmodning til departementet om lovteknisk bistand i forbindelse med at disse medlemmene fremmer et slikt forslag.
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2000 ble det vedtatt regler om en særskilt nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv., jf. skatteloven § 6-32 første ledd.
Det følger av skatteloven § 6-32 fjerde ledd at for skattytere som har bodd i riket i bare en del av inntektsåret, skal maksimumsgrensen for minstefradraget avkortes etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Minimumsgrensen skal derimot ikke avkortes. Dette innebærer at skattyter er sikret et fradrag tilsvarende den til enhver tid gjeldende nedre grense for minstefradraget (likevel slik at fradraget ikke kan overstige den inntekten det beregnes av). Det samme gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her.
Den nedre grensen for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. ble hevet fra 3 900 kroner i 1999 til 30 600 kroner i 2000. Dette innebærer at den gruppen skattytere det her er tale om har krav på et uforholdsmessig stort minstefradrag etter dagens regler. For eksempel vil en skattyter som i løpet av en måneds opphold i Norge har en brutto arbeidsinntekt på 30 000 kroner, ha krav på et minstefradrag tilsvarende inntekten. For inntektsåret 1999 ville skattyter i en tilsvarende situasjon ha krav på et minstefradrag på 3 900 kroner, som tilsvarer nedre grense for minstefradraget i 1999.
Dersom en ønsker å avverge den virkningen av økningen av minstefradraget som beskrevet over, kan det foretas en endring i skatteloven § 6-32 fjerde ledd. En slik endring bør i så fall innebære at minstefradraget (øvre grense og særskilt nedre grense i arbeidsinntekt mv.) avkortes etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt eller hatt midlertidig opphold i riket, men likevel slik at minstefradraget ikke settes lavere enn nedre grense for minstefradrag i annen inntekt enn arbeidsinntekt mv. Det innebærer at den nedre grensen for inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 første ledd bokstav b, det vil se pensjon, periodiske ytelser mv., også utgjør nedre grense for minstefradrag for den omtalte gruppen skattytere. Denne nedre grensen er for inntektsåret 2000 satt til 4 000 kroner og det er ikke grunn til å foreslå endringer i denne grensen. Endringer i tråd med dette kan gjennomføres ved å foreta endring av skatteloven § 6-32 fjerde ledd første og annet punktum.
Det følger videre at skatteloven § 6-32 fjerde ledd tredje punktum at for skattyter som er bosatt i utlandet, og som mottar vederlag som direktør eller medlem i styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap mv. hjemmehørende i Norge, eller som mottar gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap mv. hjemmehørende i Norge, kan minstefradraget ikke overstige «minimumsgrensen etter første ledd i denne paragraf». Økningen av nedre grense i minstefradraget vil dermed få konsekvenser også for denne gruppen skattytere, slik at maksimalt fradrag øker fra 3 900 kroner i 1999 til 30 600 kroner i 2000. For å avverge denne virkningen kan minstefradraget for denne gruppen skattytere begrenses til et beløp som tilsvarer nedre grense som gjelder for minstefradrag i annen inntekt enn arbeidsinntekt mv., dvs. at for inntektsåret 2000 kan fradraget ikke overstige 4 000 kroner. Endringene som nevnt kan gjennomføres ved å foreta endring i skatteloven § 6-32 fjerde ledd.
Samlet provenytap som følge av ikke å gjennomføre de ovennevnte endringer er på bakgrunn av innhentet tallmateriale fra Skattedirektoratet og Sentralskattekontoret for utenlandssaker anslått til i størrelsesorden 170 mill. kroner påløpt i 2000 (budsjettvirkning 135 mill. kroner). Det antas ikke å være ligningstekniske problemer knyttet til en eventuell endring med virkning for inntektsåret 2000.
En eventuell endring kan ivaretas med følgende lovtekst:
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 fjerde ledd skal lyde:
Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn den nedre grensen for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b. Tilsvarende gjelder for skattyter som har midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. 2-3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2000.