Etter personregisterloven er følgende fire virksomheter særskilt regulert: kredittopplysningsvirksomhet, databehandlingsvirksomhet for andre, adresserings- og distribusjonsvirksomhet og markeds- og opinionsundersøkelser. Det kreves konsesjon for å drive virksomhet som nevnt.

EU-direktivet har ingen særregler for visse typer virksomheter slik som personregisterloven har, men er ikke til hinder for at det enkelte land fastsetter slike regler.

Utvalget ønsker ikke å videreføre en slik særskilt regulering av visse virksomheter som det personregisterloven legger opp til i dag. Fordi utvalget foreslår en rekke nye materielle regler for behandling av personopplysninger i loven, blir behovet for særregulering mindre. Utvalget foreslår likevel en forskriftshjemmel som kan benyttes til å gi særregler ved forskrift dersom det skulle vise seg å oppstå behov for det.

Norsk Redaktørforening og Datatilsynet tar til orde for at kredittopplysningsvirksomhet bør særreguleres ved lov og ikke gjennom forskrift.

Selv om kredittopplysningsvirksomhet har så stor praktisk betydning og berører så mange mennesker at regulering i lov kan ha gode grunner for seg, finner departementet det i første omgang mest hensiktsmessig å gi særlige regler ved forskrift til personopplysningsloven.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at EU-direktivet ikke har særregler for visse type virksomheter, men at det ikke er til hinder for at det enkelte land selv kan fastsette slike regler.

Komiteen er enig i at behovet for særregler for visse områder blir mindre, i og med at det nå foreslås en rekke nye materielle regler for behandling av personopplysninger. Når det gjelder kredittopplysningsvirksomhet, mener imidlertid komiteen at denne virksomheten fremdeles bør særreguleres ved lov. I første omgang kan det gjøres ved forskrift som departementet foreslår, men komiteen forutsetter at det igangsettes et arbeid for at de særregler som bør gis for kredittopplysningsvirksomhet gis i lovs form.

Komiteen slutter seg ellers til utvalgets forslag om at det gis en forskriftshjemmel som kan benyttes til å gi særregler hvis det viser seg at det vil bli behov for slik regulering av personopplysningsbehandlingen i enkelte typer virksomheter.