Personregisterlovutvalget deler personvernbegrepet inn i følgende tre perspektiver; det integritetsfokuserte personvernet (den enkeltes ønske om kontroll over opplysninger om en selv), det maktfokuserte personvernet (motvirke at andre styrker sin posisjon ved at de har tilgang til mange viktige personopplysninger), og det beslutningsfokuserte personvernet (kontroll med at beslutninger fattes på riktig grunnlag).

Satsingen på informasjonssamfunnet og IT vil trolig gjøre det stadig mer utfordrende å ivareta personvernet. Samfunnets informasjonsgrunnlag øker også i volum.

Personregisterlovutvalget har lagt frem et lovforslag for en stor del utformet etter mønster av EUs personverndirektiv. Forslaget representerer samtidig en videreføring av sentrale grunntrekk i gjeldende personregisterlov.

Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger, vil ha en side til ytrings- og informasjonsfriheten. Lovforslaget begrenser ikke retten til innsyn etter offentlighetslovgivningen.

I utgangspunktet vil de alminnelige reglene i den nye personopplysningsloven om meldeplikt og konsesjonsplikt også gjelde for behandling av personopplysninger i forskning og for statistiske formål. Det foreslås imidlertid enkelte særregler for å tilpasse regelverket til forskningens særlige behov.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, peker på at IT-teknologien og informasjonssamfunnets utvikling krever en oppdatert personvernlovgivning som møter framtidens utfordringer. Ut fra den teknologiske utviklings internasjonale karakter, synes komiteen det er fornuftig å bygge den norske lovgivningen etter samme lest som EUs personverndirektiv, samtidig som lovforslaget er en videreføring og oppdatering av gjeldende bestemmelser i personregisterloven.

Komiteen er enig i at krav om konsesjonsplikt ved opprettelse av personregistre trappes ned, og at en går over til et lovverk som mer baserer seg på en etterfølgende kontroll fra Datatilsynet med utgangspunkt i en meldeplikt for alle som behandler personopplysninger.

I kryssningspunktet mellom personvern og ytrings- og informasjonsfriheten må en etter komiteens mening gjøre avveininger som i best mulig grad ivaretar begge hensyn. Komiteen er dessuten enig i at personvernlovgivningen ikke må begrense retten til innsyn etter offentlighetsloven.

Selv om reglene i den nye personopplysningsloven om meldeplikt og konsesjonsplikt i utgangspunktet gjelder for behandling av personopplysninger til historiske, vitenskapelige og statistiske formål, er det etter komiteens mening viktig med enkelte sær­regler når det gjelder personopplysninger på disse feltene.