Den nye loven forutsetter i stor grad en omprioritering av Datatilsynets arbeidsoppgaver, ved at fokus flyttes fra behandling av konsesjonssøknader til etterfølgende kontroll. Det vil være et økt behov - ikke minst i en overgangsperiode - for å styrke tilsynets muligheter for å veilede og informere. Det er også sannsynlig at man vil oppleve en økning av antall klagesaker. Departementet mener på denne bakgrunn at Datatilsynet bør tilføres fem nye saksbehandlerstillinger på permanent basis, og fire midlertidige stillinger for en periode på to år.

Utgifter til utredning og utvikling av meldepliktsystemet beregnes til om lag 2 400 000 kroner, mens utgiftene til anskaffelse av datasystem anslås til ca. 2 250 000 kroner. Som følge av at styret i Datatilsynet avvikles, reduseres de administrative utgiftene med ca. 280 000 kroner pr. år. Opprettelsen av en egen klagenemnd vil innebære at Justisdepartementet sparer ca. 0,5 årsverk. De samlede utgiftene til nemnda anslås til noe over 1,5 mill. kroner.

Lovforslaget vil påføre de behandlingsansvarlige kostnader, først og fremst som en følge av de mer omfattende innsynsreglene og de nye varslingsreglene. Det er vanskelig å tallfeste hvor store kostnader dette vil medføre. I den grad praktiseringen av innsynsreg­lene skulle vise seg å føre til uakseptable omkostninger for de behandlingsansvarlige, åpnes det i § 17 i lovforslaget for å gi forskrifter om at de registrerte må betale vederlag. Kravene til sikring og internkontroll i §§ 13 og 14 vil også kunne medføre visse omkostninger for de behandlingsansvarlige.

Departementet ser grunn til å foreta en etterkontroll etter en periode på ca. fem år for å undersøke om de nye reglene virker etter sin hensikt.

Komiteens merknader

Ut fra den omprioritering og de samlede oppgaver Datatilsynet får ved gjennomføringen av den nye loven, støtter komiteen den bemanningsstyrking Justisdepartementet foreslår.

Komiteen er ikke enig med departementet at det kan gis forskrifter om at de registrerte om nødvendig kan bli pålagt å betale vederlag for utgifter de behandlingsansvarlige får ved gjennomføringen av innsynsreglene. Hvis spørsmålet etter departementets mening skulle bli aktuelt, må det forelegges Stortinget på nytt.

Komiteen ser helt klart behovet for en etterkontroll. Resultatet av etterkontrollen og eventuelle forslag om endringer eller justeringer av lovverket forutsetter komiteen blir framlagt for Stortinget på en dertil egnet måte.

Komiteen synes en periode før etterkontroll på 4 år kan være fornuftig. Dette tar høyde for at loven gir en overgangsperiode på 2 år for å søke konsesjon etter de nye reglene, og legger til grunn at evalueringen skal skje to år etter dette.