Nye teknologiske muligheter til å behandle personopplysninger kombinert med flere lovregler om slik behandling aktualiserer forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten.

I personregisterforskriften er det gjort unntak fra konsesjonsplikten for forlagenes personregistre til bruk ved utgivelse av leksika, og dags- og ukepressens personregistre til bruk i journalistisk virksomhet. Artikkel 10 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og artikkel 19 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) beskytter ytringsfriheten. Inngrep i disse rettighetene kan bare forsvares hvis de er i samsvar med lov, er nødvendige i et demokratisk samfunn og ivaretar nærmere oppregnede formål, bl.a. vernet av andres omdømme eller rettigheter. I henhold til artikkel 9 i EU-direktivet skal det gjøres unntak fra de fleste av de alminnelige reglene i direktivet for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller i kunstnerisk eller litterær virksomhet i den grad det er nødvendig for å forene retten til privatlivets fred med reglene om ytringsfrihet.

Utvalget foreslår at det åpnes for å gjøre unntak fra personopplysningsloven når det er nødvendig for å forene hensynet til ytringsfrihet med personvern. Unntak vil for det første være nødvendig hvis loven ellers vil stride mot Grunnloven § 100 eller de folkerettslige forpliktelser vi har påtatt oss. Utover dette skal det gjøres unntak når hensynet til ytringsfriheten veier tyngre enn personvernhensyn. Utvalget legger til grunn at Datatilsynet av hensyn til ytringsfriheten bør vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kontrollkompetanse ved bruk av personopplysninger i journalistisk, kunstnerisk eller litterær virksomhet.

Presseorganisasjonene har vesentlige innvendinger mot utvalgets forslag. De mener at personvern gjennomgående har blitt tillagt for stor vekt i forhold til andre interesser. Den norske Advokatforening sier seg enig i at loven som utgangspunkt bør gjelde for behandling av personopplysninger i journalistisk øyemed og for kunstnerisk eller litterær virksomhet.

Departementet er enig i at det er behov for å presisere klarere i loven hvilke regler det skal gjøres unntak fra av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten. Det foreslås at man for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted for journalistiske, kunstneriske eller litterære formål, begrenser lovens anvendelsesområde til å gjelde reglene om sikring, internkontroll, databehandlerens rådighet, retten til å kreve sitt navn sperret i markedsføringsøyemed og reg­lene om fjernsynsovervåking.

Reglene om meldeplikt, bestemmelsen om rett til generell informasjon i § 18, behandlingsreglene i §§ 8 og 9, og reglene i § 11 om krav til saklighet, relevans og formålsangivelse, innsynsreglene, varslingsreglene og reglene om overføring av personopplysninger til utlandet vil ikke gjelde for litterær, kunstnerisk eller journalistisk virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen ser klart at kombinasjonen av dagens muligheter til å behandle personopplysninger og flere lovregler på feltet gjør det nødvendig å se på forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten.

I forhold til ytringsfriheten er vi bundet opp av Grunnloven § 100 og de folkerettslige forpliktelser vi har påtatt oss. Ellers følger komiteen departementets linje i at unntak fra reglene i personopplysningsloven som gjøres ut fra hensynet til ytringsfriheten, bør presiseres klart i loven. Komiteen er ellers enig i at Datatilsynet bør vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kontrollkompetanse ved bruk av personopplysninger i forhold til journalistisk, kunstnerisk og litterær virksomhet.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte begrensninger for lovens anvendelsesområde i forhold til behandling av personopplysninger som kun finner sted for journalistiske, kunstneriske og litterære formål. Etter komiteens syn virker denne utformingen av reglene også å være godt i samsvar med de retningslinjer artikkel 9 i EU-direktivet legger opp til.

Komiteen er imidlertid opptatt av at tilsynet og Justisdepartementet må følge nøye med i om de avgrensninger i lovens anvendelsesområde som nå gjøres på disse områder, tar de nødvendige hensyn til personvernet. Hvis så ikke er tilfelle, forutsetter komiteen at Justisdepartementet kommer tilbake til Stortinget med problemstillingen ved en senere anledning.

Komiteen vil understreke at den databehandlingen som foregår i mediene som ikke er knyttet til den journalistiske virksomheten, selvfølgelig omfattes av lovforslaget i likhet med annen ordinær behandling av personopplysninger. Det kan f.eks. dreie seg om behandling av abonnentopplysninger til faktureringsformål eller til direkte markedsføring.