9. Pensjoner til etterlatte
- 9.1 Barnepensjon
- 9.2 Ytelser til etterlatt ektefelle, partner eller samboer
- 9.3 Størrelse og varighet
- 9.4 Avkortning av pensjon til etterlatt mot arbeidsinntekt
Departementet er enig med utvalget i at pensjonsordningen bør kunne inkludere barnepensjon. Et sentralt spørsmål er når ytelsen skal begynne å løpe, og frem til hvilket tidspunkt den skal løpe.
I IPA kan etterlatte arve midlene i avdødes sparingsavtale, mens i kollektive tjenestepensjonsforsikringer skal gjenværende midler tilfalle forsikringskollektivet. Departementet vil peke på at pensjon definisjonsmessig er en ytelse som kommer til erstatning for bortfall av inntekt eller forsørgelse, og ikke som arv til etterlatte. Departementet vil også peke på at foretaket kan sette en lavere alder i sitt regelverk, f.eks. myndighetsalderen. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om adgang til å yte barnepensjon frem til 21 år for barn som medlemmet forsørget eller pliktet å forsørge ved sin død, jf. forslaget § 7-1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 7-1 om barnepensjon.
Utvalget foreslår i utkastet § 7-2 at dersom pensjonsordningen omfatter ektefellepensjon, skal regelverket inneholde vilkårene for slik pensjon. Det kan ikke fastsettes forskjellige regler for ektefeller av ulike kjønn. Ektefellepensjon skal løpe fra medlemmets død og skal opphøre senest ved ektefellens død. Det foreslås av et flertall i utvalget at regelverket kan fastsette at ektefellepensjonen skal opphøre når det er utbetalt ektefellepensjon i minst 10 år eller, dersom det også utbetales barnepensjon, på et senere tidspunkt når retten til barnepensjon opphører. Mindretallet mener ektefellepensjon bør være livsvarig.
Fraskilt ektefelles rett til etterlattepensjon skal etter utvalgets forslag, jf. § 7-3 bestemmes av reglene i ekteskapslovgivningen. Omfatter pensjonsordningen ektefellepensjon, skal den også omfatte etterlattepensjon til registrert partner. Reglene i §§ 7-2 til 7-6 gjelder tilsvarende for etterlattepensjon til registrert partner.
Pensjonsordningen kan omfatte etterlattepensjon til samboer på det tidspunkt medlemmet dør, jf. utkastet § 7-8. Reglene i §§ 7-2 til 7-6 gjelder i tilfelle tilsvarende for etterlattepensjon til samboer. Samboer er definert i utkastet § 1-2 bokstav e og tilsvarer IPA-forskriftens definisjon. Retten til etterlattepensjon for ektefelle eller registrert partner går foran rett til samboerpensjon.
Hadde medlemmet ved sin død fraskilt ektefelle eller partner, ytes samboerpensjon med det beløp som samboeren ville hatt rett til om ekteskap eller registrert partnerskap var inngått med medlemmet da samboerforholdet ble etablert. Dette gjelder også når ekteskap eller registrert partnerskap er inngått under samboerforholdet, jf. utkastet § 7-8 tredje ledd.
Utkastet §§ 7-2 og 7-7 likestiller ektefelle og registrert partner som etterlatt. Pensjon til fraskilt ektefelle bestemmes etter reglene i ekteskapslovgivningen, jf. utkastet § 7-3. Ifølge folketrygdloven har fraskilt ektefelle rett til pensjon som etterlatt dersom dødsfallet finner sted innen 5 år etter skilsmissen. Ekteskapet må i tillegg ha vart i minst 25 år, eller i minst 15 år dersom det er barn i ekteskapet.
Utvalget skriver at det ved delingen i et skilsmisseoppgjør i mange tilfeller vil kunne være slik at pensjonsrettigheter kan holdes utenfor. Dersom en fraskilt ektefelle med slike «udelte» pensjonsrettigheter dør, kan den gjenlevende ektefellen også få del i avdødes eventuelle rettigheter i pensjonsordninger utenfor folketrygden, jf. ekteskapsloven §§ 86 og 87. Retten til slik ektefellepensjon er betinget av at avdøde ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning utenfor folketrygden som omfatter ektefellepensjon. Ekteskapet må ha vart i minst 10 år og den fraskilte må ha vært minst 45 år ved skilsmissen. Med pensjonsordning menes offentlig pensjonsordning og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning, mens individuelle pensjonsforsikringer og foreningsforsikringer faller utenfor. Retten til denne type pensjon til etterlatte ble gjort strengere ved den nye ekteskapsloven. Kravet til ekteskapets varighet ble økt fra 5 til 10 år og kravet til alder ved skilsmisse ble økt fra 35 til 45 år. Dersom avdøde hadde flere fraskilte ektefeller som oppfyller kravene, vil pensjonen deles mellom de berettigede i forhold til antall påbegynte år hver av dem var gift med avdøde. Ifølge lovens forarbeider (NOU 1987:30 side 156), kan fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon dels begrunnes med formuesrettslige synspunkter. Pensjonsretten vil for en stor del kunne være opptjent gjennom innbetaling under det tidligere ekteskap. Utbetaling til fraskilt ektefelle vil derved også ha karakter av en utsatt deling av disse verdier.
Hvis det er spesifisert i regelverket, kan pensjonsordningen omfatte pensjon til etterlatt samboer på det tidspunkt medlemmet dør. Retten til pensjon for ektefelle og registrert partner vil gå foran samboers rett til pensjon. Om medlemmet ved sin død har fraskilt ektefelle eller partner, og samboer, ytes pensjon til samboer ut fra den tid som er gått siden samboerforholdet ble etablert. Det vil være denne tiden som gjelder selv om det også er inngått ekteskap eller registrert partnerskap under samboerforholdet.
I § 7-3 har utvalget foreslått at fraskilt ektefelles rett til pensjon skal bestemmes av ekteskapslovgivningen. Departementet vil peke på at selv om det virker rimelig å vurdere nærmere flere av de kommentarer høringsinstansene har gitt, er disse forhold regulert i annen lov og ligger utenfor lov om foretakspensjon. Departementet legger vekt på det forenklende i å følge andre lover, og støtter utvalget i at f.eks. fordelingen i skifte mellom ektefeller reguleres best i ekteskapslovgivningen der eventuelle pensjonsrettigheter kan ses sammen med annen formue. Departementet støtter også utvalget i likebehandlingen av ektefelle og partner som kommer til uttrykk i § 7-7.
Videre har utvalget i § 7-8 åpnet for at pensjonsordningen kan yte samboerpensjon. Departementet ser at definisjonen av samboer i § 1-2 bokstav e er i overensstemmelse med definisjonen i IPA-forskriften. Departementet støtter at pensjonsordningen skal kunne gi samboerpensjon, og mener at forslaget i § 7-8 gir en hensiktsmessig avgrensing av rettighetsforholdene både mellom samboer og ektefelle og mellom samboer og tidligere ektefelle.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 7-3 om at fraskilt ektefelles rett til etterlattepensjon bestemmes av reglene i ekteskapslovgivningen. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om likebehandling av ektefelle og registrert partner, jf, § 7-7. Komiteen slutter seg også til forslag til § 7-8 om samboerpensjon.
Departementet støtter utvalgets utforming av ektefellepensjon i § 7-2, og mener det er hensiktsmessig å fastsette at regelverket skal inneholde vilkårene for slik pensjon. I § 7-2 annet ledd har utvalget åpnet for at ektefellepensjon kan være tidsbegrenset. Departementet viser til at Stortingets flertall i innstillingen til Velferdsmeldingen pekte på at behovet og begrunnelsen for slike ytelser til etterlatte i fremtiden vil reduseres som følge av at yrkesaktiviteten blant kvinner økte sterkt på 70- og 80-tallet med derav opparbeidet egen tilleggspensjon, kombinert med gradvis effekt av ordningen med opptjening av pensjonspoeng for omsorg i hjemmet. Ektefellepensjonens funksjon og betydning vil på lang sikt forsvinne. Departementet støtter derfor at ektefellepensjonen bør kunne utformes for å gi etterlatt ektefelle støtte i en overgangsperiode, uten å skulle utgjøre en livsvarig inntekt.
Den størrelse utvalget har foreslått for ektefellepensjonens størrelse i § 7-4, oppfyller etter departementets syn alle de krav som kan settes til en slik pensjon. Utmåling basert på den tjenestetid medlemmet har eller kunne ha oppnådd i pensjonsordningen, er parallelt til utmålingsprinsippene i uførepensjon og alderspensjon. Departementet støtter dette prinsippet, og viser til forslaget § 7-4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 7-2 om ektefellepensjon, og § 7-4 om ektefellepensjonens størrelse.
Utvalget har foreslått adgang til avkortning av ektefellepensjon i §§ 7-4 annet ledd, 7-5 og 7-6. Den enkelte pensjonsordning kan avgjøre om adgang til slik avkortning skal inntas i ordningens regelverk. Departementet vil bemerke at den foreslåtte avkortning for ektefelle som ikke har fylt 67 år, først vil gjøre seg gjeldende når ektefellepensjon fra folketrygden er sterkt redusert på grunn av avkortning. For eldre etterlatte er de samme grenser fastsatt i § 7-8. En pensjonsordning kan dermed ha avkortning overfor yngre etterlatte, men ikke overfor eldre (eller motsatt). I folketrygden er avkortning av ektefellepensjon foreslått som et ledd i arbeidslinjen, for å oppfordre til aktiv yrkesdeltakelse istedenfor passivitet. Departementet støtter utvalget i at Stortingets utsagn i innstillingen til Velferdsmeldingen om ektefellepensjon i folketrygden bør få en oppfølging i form av formalisering av hvilke regler som bør gjelde for avkortning, og at det bør være opp til den enkelte pensjonsordning om slik avkortning skal gjøres gjeldende gjennom ordningens regelverk, se departementets forslag til §§ 7-4 andre ledd, 7-5 og 7-6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 7-5 og 7-6, jf. § 7-4 (2) om avkorting av pensjon til etterlatte mot arbeidsdinntekt.