8. Uførepensjon
- 8.1 Retten til uførepensjon m.v.
- 8.2 Fradrag for andre ytelser
- 8.3 Nedsetting av løpetid
- 8.4 Førtidig alderspensjon til ervervsuført medlem og premiefritak under uførhet
Departementet mener i likhet med utvalget at det er hensiktsmessig at laveste tillatte nedre grense for tap av ervervsevne for rett til uførepensjon settes til 20 pst., jf. utvalgets utkast § 6-1. Dette er tilsvarende forslag som ble fremmet for de offentlige ordningene i Velferdsmeldingen.
Departementet finner det naturlig å følge opp Stortingets intensjoner om å løsrive perioder med attføring fra varig uførhet også i tjenestepensjonsordningene, slik også utvalget har gjort. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om å kreve at hensiktsmessig attføring skal være prøvd før uførepensjon kommer til utbetaling, jf. forslaget § 6-1 andre ledd.
Departementet støtter utvalgets forslag knyttet til fastsettelse av uføregrad i § 6-2 og til fastsettelse av uførepensjonens størrelse i § 6-3. Uførepensjonens størrelse skal være lik den alderspensjon medlemmet ville fått ved pensjonsalder ut fra lønn og opptjeningstid, hensyn tatt til uføregraden. Opptjeningstiden skal beregnes som summen av oppnådd opptjeningstid på uføretidspunktet og gjenstående mulig opptjeningstid til pensjonsalder. I både § 6-2 og § 6-3 er det nødvendig å innføre regler for uføregrad under 50 pst., som er laveste uføregrad i folketrygden. Departementet foreslår at for uføregrad ned til 50 pst. legges folketrygdens uføregrad til grunn, jf. forslaget § 6-2 første ledd. Ved lavere uføregrad skal også folketrygdens regler anvendes. Fordi folketrygden ikke vil komme til utbetaling ved uføregrader under 50 pst., kan i disse tilfellene foretakspensjonsordningen utbetale en pensjon som kompenserer for folketrygd, jf. forslaget § 6-3 andre ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-1 (1), (2) og (4) om rett til uførepensjon, § 6-2 og fastsettelse av uføregraden og § 6-3 om uførepensjonens størrelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-1 (3).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det bør være opp til forsikringstager å kunne fastsette en uførepensjon som avviker fra alderspensjonen. Det er ønskelig at det åpnes for at uførepensjonen både kan være høyere eller lavere enn alderspensjonen. Det er i dag eksempler på produkter hvor uførepensjonen er noe høyere enn alderspensjonen og det er ønskelig å videreføre denne fleksibiliteten. Det bør også gis en frihet med hensyn til størrelsen på uførepensjonen etter nærmere forsikringstekniske begrensninger.
Disse medlemmer viser til at forslaget i § 6-1 tredje ledd innebærer at man ikke kan utbetale uførepensjon fra pensjonsordningen før utbetaling av attføringspenger er stoppet. Tidligere kunne utbetaling av uførepensjon skje i det sykepengeperioden var over. Attføringspengene var da om lag lik den uførepensjonen vedkommende ville få, og pensjonen fra tjenestepensjonsordningen var tilpasset dette. Etter departementets forslag kan den uføre risikere, etter at sykepengeperioden er opphørt, å sitte en periode bare med attføringspenger uten pensjon fra tjenestepensjonsordning, noe som ikke er i tråd med praksis fra offentlige ordninger. Offentlige ordninger har praksis som de private i dag. Disse medlemmer mener derfor at § 6-1 tredje ledd bør utgå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«1. § 6-1 tredje ledd utgår.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at § 6-3 første ledd endres slik at det blir adgang til å fastsette en uførepensjon som i størrelse avviker fra alderspensjonen.»
Departementet er enig med utvalget at regelverket skal fastsette om det skal gjøres fradrag i uførepensjonen for erstatning for tap i ervervsevne fra yrkesskadeforsikring. I tilfelle skal det også inntas regler for beregning av slike fradrag. Fradraget skal gjennomføres ved utbetaling, se forslaget § 6-4.
I tidligere regler var det en rekke andre ytelser som kunne medføre avkortning i uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. Departementet finner det hensiktsmessig å opprettholde adgangen til slik avkortning for obligatoriske forsikringsforhold, mens en forenkler regelverket ved å fjerne de øvrige.
Departementet mener at en reduksjon i adgangen til å foreta slik avkortning ikke påvirker tidligere vurderinger knyttet til inndeling i forsikringsklasser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-4 om fradrag for andre ytelser i uførepensjonen.
I noen tilfeller vil den uførepensjon medlemmet har rett til, være så lav at verken medlem eller pensjonsinnretning er tjent med at en lav ytelse utbetales i mange år. Det er da rimelig å utbetale premiereserven som ligger bak ytelsen i form av høyere beløp over en kortere periode. Utvalget mener at en hensiktsmessig grense for slike beløp ligger på om lag 20 pst. av folketrygdens grunnbeløp pr. år, jf. utkastet § 6-5.
Departementet støtter utvalgets forslag, og viser til at tidligere understrekninger av at opptjente rettigheter ikke kan angripes tilsier at omregningen skal skje på forsikringsteknisk grunnlag, se forslaget § 6-5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-5 om nedsetting av pensjonens løpetid.
Når pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon, foreslår utvalget i utkastet § 6-6 at det kan fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon til medlem som uførepensjoneres i folketrygden etter følgende regler:
Dersom et medlem i en foretakspensjonsordning tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 pst. ervervsuførhet og ikke er sikret uførepensjon i pensjonsordningen, kan utbetaling av alderspensjon ta til inntil fem år før pensjonsalderen. Hvis aldersgrensen i ordningen er høyere enn 67 år, kan utbetalingene ta til fra fylte 62 år. Det er premiereserven for alderspensjon som sammen med beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen som skal danne grunnlag for denne ytelsen. Alderspensjonen vil i et slikt tilfelle derfor bestå av en lavere årlig ytelse enn opprinnelig sikret alderspensjon, men vil komme til utbetaling over flere år. Regelverket kan fastsette at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig uførepensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 20 pst. av folketrygdens grunnbeløp.
Fordi den alderspensjonsreserve som er innbetalt når uførhet inntrer kan være lav og dermed bare sikre en lav fremtidig alderspensjon, mener utvalget at en pensjonsordning bør ha premiefritak under uførhet, jf. utkastet § 6-7. Slikt fritak innebærer at en alderspensjon basert på den lønn medlemmet hadde da det ble ufør, vil bli fullfinansiert ved pensjonsalder. Slikt premiefritak er ikke gjort obligatorisk for alle tjenestepensjonsordninger, men er frivillig ved at ordningen kan nedfelle slike regler i sitt regelverk.
Kravet til foretakspensjonsordninger er at de skal inneholde alderspensjon, og departementet mener derfor at premiefritak ved uførhet bør være frivillig for den enkelte pensjonsordning, jf. forslaget § 6-7. Hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon, skal den inkludere premiefritak. Departementet støtter utvalgets forslag om å definere premiefritak som en egen ytelse.
Departementet mener at det er uheldig at midler som er avsatt til pensjonsformål for medlemmene anvendes til andre formål, selv om disse formålene kan virke nærliggende når det dreier seg om å utbetale alderspensjon til medlemmer som pensjoneres av andre grunner. På den annen side er de uføre i en situasjon hvor det oppstår behov for utbetaling fra ordningen. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om utbetaling av førtidig alderspensjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-6 om førtidig alderspensjon til ervervsuført medlem og § 6-7 om premiefritak under uførhet.