18. Ikrafttredelse og overgangsregler
- 18.1 Ikrafttredelse
- 18.2 Overgangsregler
- 18.2.1 Tilpasningsperiodens lengde
- 18.2.2 Virkninger av ny lovgivning på eksisterende tjenestepensjonsordninger - spørsmål om lukking
- 18.2.3 Nærmere om de enkelte overgangsregler
- 18.2.3.1 Medlemskap
- 18.2.3.2 Lineær opptjening av pensjon
- 18.2.3.3 Opptjeningstid og forholdsmessighetsprinsippet
- 18.2.3.4 Ytelsesgrenser, knekkpunkt og forholdsmessighetsprinsippet
- 18.2.3.5 Livsvarig og åremålsbegrenset pensjon
- 18.2.3.6 Minstekrav for opprettelse av foretakspensjonsordninger
- 18.2.3.7 Andre overgangsregler
Departementet foreslår i § 16-1 at tidspunktet for ikrafttredelse fastsettes av Kongen.
Departementet mener at ikrafttredelse 1. januar 2001 kan være et hensiktsmessig tidspunkt. Ikrafttredelse allerede 1. januar 2000 kan etter departementets oppfatning være noe tidlig med hensyn til de forskrifter som må utarbeides etter at loven er vedtatt og som forutsetter en høringsrunde. Videre vil en ikrafttredelse ved årtusenskiftet innebære svært kort tid for de foretakene som i dag har tjenestepensjonsordning etter skatteloven til å innrette sine pensjonsordninger i overensstemmelse med lovforslaget. Det gjelder selv om det i lovforslaget § 16-2 er tatt hensyn til behovet for en overgangsperiode.
Av hensyn til de foretakene som ikke har pensjonsordning og som vil opprette det, er det etter departementets oppfatning hensiktsmessig at loven vedtas så raskt som mulig. Disse foretakene vil frem til loven trer i kraft ha en mulighet til å innrette sine pensjonsordninger så langt som mulig i tråd med den nye loven.
Departementet finner det av hensyn til arbeidet med skattefavoriserte innskuddsbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold viktig at lovforslaget vedtas i løpet av vårsesjonen. Med en ikrafttredelsesdato 1. januar 2001 vil det imidlertid være mulig at de to lovene kan tre i kraft samtidig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ikrafttredelse 1. januar 2001, og viser for øvrig til at det legges opp til samtidig ikrafttredelse for loven om innskuddsbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold.
Departementet vil peke på at lov om foretakspensjon er en viktig lovreform, som det er ønskelig å få gjennomført så snart som mulig. Det eksisterende regelverk består av to forskrifter som må leses parallelt og er vanskelig tilgjengelig. Det gjeldende regelverk er dessuten ufullstendig. Departementets forslag utgjør på en del områder en presisering og supplering av gjeldende regler, og en formalisering av den praksis som er blitt etablert på områder som har vært uten regulering. Nye regler for foretakspensjonsordninger har vært under utredning i svært lang tid, og hensynet til arbeidstakerne tilsier at deres rettigheter så snart som mulig bør nedfelles i lovs form, og ikke gjennom praksis, som det også er vanskelig å få oversikt over. Det er således et klart behov for opprydning og modernisering av disse reglene.
Det fremgår at mange av høringsinstansene synes det er urimelig å pålegge foretakene en så kort frist som ett år for å utforme regelverket for pensjonsordningen slik at det oppfyller bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Departementet ser at foretakene står overfor beslutninger av vidtrekkende betydning når de skal ta stilling til hvordan de nye bestemmelsene skal tilpasses. Etter at foretakene har tatt sine beslutninger, må forsikringsselskap og pensjonskasser utarbeide forsikringsvilkår og vedtekter i tråd med den nye loven. Departementet går etter en samlet vurdering inn for at tilpasningsperioden for pensjonsordninger som oppfyller vilkårene i gjeldende regelverk settes til to år. Departementet understreker at det på flere områder er foreslått lengre overgangsfrister enn hovedregelen. Samlet mener departementet at disse overgangsfristene gir foretakene, forsikringsselskapene og pensjonskassene tilstrekkelig tid til å fastsette et regelverk for pensjonsordningen som er i tråd med de krav som lov om foretakspensjon oppstiller.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overgangsregler i § 16-2 (1), (2) og (4) til (25).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at den utvidelsen om omfanget som det legges opp til i lovutkastet §§ 3-3 (1), 3-5 (1) og 3-6 i proposisjonen isolert sett medfører økte kostnader for bedriftene. Nå må selvsagt ordningens totalutforming i det enkelte tilfelle tilpasses den økonomiske innsats som skal legges inn i ordningen, men flertallet finner det likevel rimelig å gi en noe lenger tid på tilpasning til disse bestemmelsene. Flertallet går derfor inn for at det tillates en tilpasningsperiode på 7 år fra lovens ikrafttredelse for oppfyllelse av vilkårene i §§ 3-3 (1), 3-5 (1) og 3-6.
I samsvar med dette fremmer flertallet følgende forslag til overgangsregel i § 16-2 (3):
«Lov om foretakspensjon
§ 16-2 (3) skal lyde:
(3) I forhold til reglene om medlemskap i §§ 3-3 til 3-11 gjelder følgende overgangsregler:
a. Bestemmelsene i §§ 3-3 første ledd, 3-5 første ledd og 3-6 trer i kraft syv år etter at loven er trådt i kraft. I tiden inntil disse bestemmelser er trådt i kraft gjelder i stedet de tilsvarende bestemmelser i § 4 nr. 1 annet punktum og § 4 nr. 2 bokstav a og b i forskrift 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k.
b. Når annet ikke følger av bokstav a, skal reglene om rett til medlemskap gjelde i forhold til pensjonsordning opprettet før loven trådte i kraft fra det tidspunkt regelverket for pensjonsordningen er endret som nevnt i første ledd, eller, for pensjonsordninger opprettet av foretak med arbeidstakere som er medlem av Pensjonstrygden for sjømenn, senest ti år etter at loven trådte i kraft. Bestemmelsene i § 3-11 gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter det tidspunkt som er nevnt i første punktum.
c. Utvidelser som følge av bestemmelsene i bokstav a eller b skal ikke ha virkning på den grunnlagsrente som den opprinnelige livsforsikringsavtalen la ti grunn.»
Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader under avsnitt 5.1, 5.6.1 og 5.6.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til overgangsregler i § 16-2 (3), og fremmer forslag i samsvar med dette:
«Lov om foretakspensjon
§ 16-2 (3) skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 3-3 til 3-10 om rett til medlemskap skal i forhold til pensjonsordning opprettet før loven trådte i kraft, gjelde fra det tidspunkt regelverket for pensjonsordningen er endret som nevnt i første ledd, eller, for pensjonsordninger opprettet av foretak med arbeidstakere som er medlem av Pensjonstrygden for sjømenn, senest ti år etter at loven trådte i kraft. Utvidelser som følger av denne bestemmelse skal ikke ha virkning på den grunnlagsrente som den opprinnelige livsforsikringsavtalen la til grunn. Bestemmelsene i § 3-11 gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter det tidspunkt som er nevnt i første punktum.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer primært går inn for i beholde aldersgrensen på 25 år, at grensen for deltidsarbeid settes til 35 pst. og at sesongarbeidere ikke skal være pliktige medlemmer. Disse medlemmer viser til at et flertall har gått inn for andre alternativer, og støtter derfor at tilpasningsperioden utvides til 7 år.
Departementet vil først kommentere Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) sitater fra Velferdsmeldingen. Sitatet fra Velferdsmeldingen side 27 lyder:
«Regjeringen vil foreslå obligatorisk pensjonsopptjening i TPES under omsorgspermisjon som gir rett til omsorgspoeng i folketrygden. Regjeringen vil sikre bedriftene kostnadsmessig handlefrihet i forbindelse med regelendringen, ved at det blir anledning til å lukke eksisterende ordninger og opprette en ny TPES-ordning for nyansatte etter at regelendringen har trådt i kraft.»
Sitatet fra side 271 lyder:
«Isolert sett vil pensjonsopptjening under omsorgsfravær måtte innebære klare merkostnader for bedrifter med TPES-ordninger, selv om en ennå ikke har tatt konkret stilling til ordningens økonomiske ambisjonsnivå, kvalifikasjonskrav m.v. Regjeringen vil imidlertid innenfor TPES-regelverkets rammer sikre bedriftene kostnadsmessig handlefrihet i forbindelse med denne reformen. Dette er særlig viktig fordi bedriftene ikke har hatt mulighet for å kunne veie inn disse kostnadene når de dimensjonerte sine alminnelige pensjonsytelser. Når det derfor innføres en ny plikt av et visst omfang for å kunne opprettholde skattefavorisert finansiering av bedriftens tjenestepensjonsordninger, er det rimelig å gi adgang til å lukke alle eksisterende ordninger og opprette en ny TPES-ordning for nyansatte etter iverksettelsen av de nye regler (og hvor det nye regelverket vil gjelde fullt ut med én gang). I og for seg kan dette medføre et brudd på hovedkravet til forholdsmessighet, men den nye ordningen vil etter hvert overta helt og da vil samtidig forholdsmessighet igjen gjelde fullt ut.»
Videre sies det på side 296 i Velferdsmeldingen om overgangsregler for full opptjening:
«En obligatorisk regel på 40 år for full opptjening vil kun gjøres gjeldende for personer som på grunn av alder ikke har kunnet opparbeide tjenestepensjonsrettigheter, dvs. personer som på innføringstidspunktet vil være 20 år eller yngre. For dem som allerede har påbegynt opptjening, legges det til grunn uendrede opptjeningskrav for full pensjon, dvs. nåværende varighetskrav i bedriftsordningene.»
Fra Stortingets innstilling side 105 siteres:
«Etter flertallets oppfatning bør en utvidelse av opptjeningstiden kunne gjøres gjeldende for personer som på grunn av alder ikke har kunnet opparbeide tjenestepensjonsrettigheter. For dem som allerede har påbegynt opptjening, legges det til grunn uendret opptjeningskrav for full pensjon.
Flertallet legger videre til grunn at det i tråd med Regjeringens forslag blir adgang til å lukke de nåværende private TPES-ordninger ved innføring av omsorgsopptjening.
Flertallet vil be om at Regjeringen i forbindelse med forslag om ny lov om tjenestepensjoner etter skatteloven kommer tilbake med utredning om økt minste opptjeningstid fra 30 til 35 år for rett til full pensjon både når det gjelder offentlige og private tjenestepensjonsordninger, innføring av omsorgsopptjening og adgang til å lukke nåværende ordninger.»
Etter departementets forståelse gikk man i Velferdsmeldingen bare inn for lukkeadgang ved en eventuell innføring av omsorgsopptjening og ved eventuell innføring av krav til økt opptjeningstid. Departementet kan ikke se at Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen har gått inn for at det skulle være en generell adgang til å lukke eksisterende pensjonsordninger. Departementet viser til at med en videreføring av minstekrav til opptjeningstid på 30 år for rett til full pensjon vil det ikke være hensiktsmessig å innføre omsorgsopptjening i lov om foretakspensjon. Spørsmålet om lukking i forbindelse med disse to områdene har dermed mistet sin aktualitet, jf. omtale under punkt 18.2.4.3 i proposisjonen.
Når det gjelder NHOs henvisning til utvalgets forslag i § 13-2 vil departementet gjøre oppmerksom på at innholdet i denne bestemmelsen ikke er gjengitt riktig. Forslaget i § 13-2 tredje ledd går ut på at dersom foretaket etter sammenslåing skal ha pensjonsordning, må ny egen pensjonsordning opprettes. Foretaket skal altså bare opprette én pensjonsordning. Det er bare dersom pensjonsplanen for den nye ordningen fastsetter lavere ytelser enn pensjonsplanen for en tidligere ordning, at den tidligere pensjonsplanen kan videreføres etter reglene i § 13-3. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er behovet for fleksible regler. Utvalget har lagt vekt på at bestemmelsene som regulerer en pensjonsordning ikke må være så stivbente av de hindrer en ellers hensiktsmessig strukturendring. Det skal ikke være adgang til å videreføre en pensjonsplan med lavere ytelser enn den nye ordningens. Her er hensynet til de ansatte avgjørende. En slik videreføring av pensjonsplan innebærer for så vidt en lukking, men bare i spesielle tilfeller ved sammenslåing av foretak, og da pga. hensynet til hensiktsmessig strukturendring. Å tillate en begrenset lukking i slike tilfeller er derfor noe helt annet enn å ha som generell overgangsregel om at alle eksisterende pensjonsplaner skal kunne videreføres.
Departementet vil understreke at forslaget til lov om foretakspensjon inneholder revidering og utfyllende regulering på et område som lenge har vært påkrevet. Det gamle regelverket er ufullstendig og ikke tidsmessig. Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig å tillate at disse ordningene skal videreføres på generelt grunnlag, slik en lukkeadgang etter den skisse NHO har gitt antyder.
Departementet legger stor vekt på å unngå overgangsregler som skal virke over svært lang tid. Hvis en pensjonsordning opprettet før loven settes i kraft ikke behøver å oppta nye medlemmer, men videreføres uten å følge reglene i loven her, vil administrasjon av og tilsyn med ordningen kreve at 1968-reglene følges, ved f.eks. selskapsendringer vil det ikke eksistere tilfredsstillende regler. Tidsperspektivet for en slik tilstand blir svært langvarig.
I samsvar med dette mener departementet i likhet med utvalget at hovedregelen bør være at alle arbeidstakere knyttet til foretakspensjonsordninger skal være undergitt samme lovverk etter at de nye reglene er trådt i kraft. Departementet er dessuten enig i utvalgets vurdering om at en generell lukkeadgang kan medføre ulike kostnadsbelastninger for foretakene og dermed ha uheldige konkurranseeffekter. Også hensynet til at arbeidstakere bør ha like muligheter til å opptjene pensjon tilsier at de i størst mulig grad er undergitt det samme regelverk.
Den norske Bankforening peker på at det skal åpnes for innskuddsbaserte foretakspensjonsordninger i Norge og mener at det betyr at loven bør gis større fleksibilitet i form av muligheter for lukking av eksisterende ordninger.
Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å ta opp spørsmålet om eventuelle behov for tilpasninger i lov om foretakspensjon før et forslag om lovverk om innskuddsbaserte ordninger foreligger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag om at hovedregelen bør være at alle arbeidstakere knyttet til foretakspensjonsordninger skal være undergitt samme lovverk etter at de nye reglene er trådt i kraft. Flertallet vil peke på at en generell lukkeadgang vil gi en svært dårlig løsning.
Flertallet vil vise til finansdepartementets svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet av 1. februar 2000, der finansministeren frarår å åpne for lukking. Gamle og nye regler vil da gjelde side om side, og praktiske ulemper som følge av dette vil være betydelige, både for foretaket og for arbeidstakeren. En slik adgang til å lukke ordninger vil innebære at svakhetene i dagens regelverk vil videreføres i 60-80 år fremover, fordi det må gjelde ikke bare så lenge dagens yngste medlemmer opptjener pensjon, men også for alle påfølgende år da disse skal motta pensjon etter oppnådd pensjonsalder.
Flertallet vil også peke på at lukking vil innebære et brudd på forholdsmessighetsprinsippet, og dermed føre til større ulikheter og ulike lovregler for medlemmene.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at departementet ikke ønsker å åpne for adgang til å lukke eksisterende ordninger i forhold til ny lov om foretakspensjon. Lukking er ikke det samme som avvikling. Lukking innebærer at pensjonsordningen fortsetter som før, med nøyaktig det samme regelverk for de som er med i ordningen, men det tas ikke opp nye arbeidstagere etter et gitt tidspunkt. Slik lukkeordning betyr at bedriften og de ansatte beholder sitt opprinnelige pensjonsavtaleregelverk uten at noen blir ført bak lyset ved at pensjonen blir dårligere eller bedre for arbeidstakeren eller billigere eller dyrere for arbeidsgiver. Et slikt system må etter disse medlemmers oppfatning være fornuftig da de økonomiske rammene som har vært grunnlaget for inngåelse av avtalen forblir uendret, og man beholder et regelverk som er godt kjent av alle. Etter hvert som disse arbeidstagere slutter i bedriften eller pensjoneres faller den lukkede ordningen bort av seg selv. Lukkeordningen betyr videre at ny lov vil gjelde for nye arbeidstagere som blir ansatt etter at loven har trådd i kraft.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å tillate lukking av eksisterende pensjonsordninger, slik at eksisterende ordninger løper videre som før for dem som er omfattet av ordningene.»
Departementet støtter utvalgets forslag til overgangsbestemmelse i § 16-2 tredje ledd om at bestemmelsene i §§ 3-3 til 3-10 om rett til medlemskap i forhold til pensjonsordning opprettet før loven er trådt i kraft, skal gjelde fra det tidspunkt regelverket for pensjonsordningen er endret som nevnt i § 16-2 første ledd. Som det fremgår i proposisjonens avsnitt 18.2.2 går departementet inn for at tilpasningsperiodens lengde i § 16-2 første ledd settes til to år. Det vil dermed kunne gå en viss tid før disse bestemmelsene blir utbredt.
Knyttet til forslaget om å avvikle adgangen til å unnta grupper som omfattes av loven om pensjonstrygden for sjømenn, har departementet foreslått en ny regel i § 16-2 tredje ledd som vil redusere kostnadene knyttet til dette på kort sikt. Departementet støtter også utvalgets utforming av § 16-2 18. ledd, knyttet til medregning av tidligere tjenestetid for disse gruppene. Departementet foreslår i § 16-2 tredje ledd at overgangsperioden, som for andre ordninger er satt til to år, settes til fem år. Departementet viser for øvrig til omtale av dette forhold i proposisjonens avsnitt 7.2.3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Bastesen, viser til at flertallet går inn for at det tillates en tilpasningsperiode på 7 år fra lovens ikrafttredelse for oppfyllelse av vilkårene i §§ 3-3 (1), 3-5 (1) og 3-6. Det vises til merknad i avsnitt 18.2.1.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 18.2.2.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en overgangsperiode på 10 år for å dekke opp eventuell manglende premiereserve som følge av overgangen til obligatorisk lineær opptjening av pensjonsrettigheter i tjenestepensjonsordninger jf. forslaget § 16-2 14. ledd. Overgangsperiodens lengde fastsettes på bakgrunn av en avveining mellom hensynet til arbeidsgivers tilpasningsmuligheter og hensynet til likebehandling. Ut fra en samlet vurdering mener departementet at en overgangsperiode på 10 år er rimelig.
Departementet mener at det i løpet av overgangsperioden på 10 år bør stilles visse minstekrav til oppfølging underveis for å unngå at situasjoner der foretakene mot slutten av overgangsperioden ikke har påbegynt opptrappingen. Departementet foreslår på denne bakgrunn å supplere § 16-2 14. ledd med et nytt punktum som fastslår at minst 20 pst. av manglende premiereserve skal være dekket innen 3 år, minst 40 pst. innen 5 år og minst 80 pst. innen 8 år. Departementet viser i denne forbindelse til høringsuttalelse fra AktuarKonsulenters Forum om at ansatte som slutter i overgangsperioden på 10 år bør tildeles lineært opptjente pensjonsrettigheter, med mindre den opptjente fripolisen er høyere og at gapet mellom tradisjonell og lineær opptjening finansieres ved trekk på premiefondet. Departementet legger til grunn at ved overgang til lineær opptjening vil medlemmene umiddelbart godskrives opptjening etter det lineære prinsipp og at overgangsperioden kun refererer seg til finansiering av manglende premiereserve som svarer til opptjeningen.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Departementet viser til at minstekravet til opptjeningstid på 30 år for rett til fulle pensjonsytelser videreføres, og legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å innføre regler om omsorgsopptjening i lov om foretakspensjon. På denne bakgrunn ser departementet ikke grunn til å foreslå spesielle overgangsregler knyttet til disse to områdene.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
I § 16-2 tiende ledd foreslår departementet en overgangsregel som tillater at medlemmer opptatt før og etter at loven er trådt i kraft behandles ulikt på dette punkt.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Departementet er i likhet med utvalget, kjent med at det er opprettet enkelte pensjonsordninger i senere år basert på prinsippet om tidsbegrenset alderspensjon, dvs pensjon som i tilfelle skal opphøre etter et antall år eller ved oppnåelse av fastsatt alder. Det er omtvistet om slike ordninger er i samsvar med gjeldende regler for tjenestepensjonsordninger. Departementet har merket seg at utvalget ikke har tatt stilling til dette spørsmålet, men uttalte at det er viktig at de arbeidstakere som er tilsluttet slike ordninger sikres den pensjon som er opptjent på det tidspunkt den nye lovgivningen trer i kraft.
Departementet støtter prinsippet om livsvarig pensjon i foretakspensjonsordninger, jf. proposisjonens avsnitt 7.2.1. Et foretak som har pensjonsordning med opphørende ytelser, kan etter utvalgets forslag velge mellom avvikling av ordningen (og eventuelt påfølgende etablering av ny ordning) eller omregning av rettigheter i samsvar med loven jf. § 16-2 ellevte ledd. Departementet mener at det ikke vil være nødvendig med overgangsregler av denne type. Ordninger som ikke fyller lovens vilkår for eksempel ved å beholde opphørende ytelser, vil ikke oppnå skattefavorisering under lov om foretakspensjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til kap. 7.1, der flertallet går inn for fortsatt å gi adgang til opphør eller redusert ytelse etter en viss periode. Flertallet viser til at det likevel er behov for overgangsregler, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen viser til merknader i kap. 7.1, og slutter seg til Regjeringens forslag om overgangsbestemmelser.
Departementets forslag til minstekrav som må være oppfylt for at et foretak skal kunne tegne foretakspensjonsforsikring eller opprette pensjonsordningen i form av pensjonskasse, fraviker på enkelte punkter utvalgets forslag. Etter en skjønnsmessig vurdering, finner departementet likevel å kunne slutte seg til utvalgets forslag om at ordninger som ikke oppfyller kravene i § 2-2 første og annet ledd ikke kan kreves avviklet etter § 2-2 tredje ledd før etter fem år.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Utvalget har foreslått å la en rekke av overgangsreglene iverksettes en periode etter at den enkelte ordning har endret sitt regelverk i tråd med § 16-2 første ledd. Departementet har på den ene siden merket seg at dette medfører ytterligere utsettelse før de nye reglene blir gjort gjeldende. På den andre siden ser departementet at det for enkelte spørsmål kan være hensiktsmessig at innfasingen skjer etter at hoveddelen av regelverket er på plass. Departementet støtter derfor utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets merknad med hensyn til felles premiefond. For felles premiefond i pensjonsordninger som omfatter flere foretak eksisterer det allerede regler som pålegger pensjonsinnretningen å foreta en slik inndeling i grupper som nevnt, samt fordele overskudd m.v. på disse. Det vises her til de bestemmelser som Kredittilsynet har henvist til. På denne bakgrunn framstår den foreslåtte overgangsregel som overflødig.
Fellesfond skal i henhold til lovforslaget også kunne omfatte pensjonistenes overskuddsfond, jf. § 12-4 første ledd. Kredittilsynet har ikke omtalt dette i sin høringsuttalelse. Etter departementets lovforslag skal de eksisterende pensjonsreguleringsfondene avvikles, og erstattes med pensjonistenes overskuddsfond. Sistnevnte fond vil være uten midler ved opprettelsen, slik at det ikke vil være behov for noen overgangsregel.
Midler i eksisterende pensjonsreguleringsfond skal innen fem år etter ikrafttredelsen av lov om foretakspensjon enten overføres til premiefond tilknyttet foretakspensjonsordning, eller benyttes til pensjonsregulering i samsvar med regelverket for pensjonsordningen. I sistnevnte tilfelle vil det være behov for en fordeling av fondet på de enkelte grupper dersom dette er felles for flere foretak. Departementet legger imidlertid til grunn at også dette er regulert i gjeldende regler. Det vises her til forskrift av 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring. Det følger av § 7 siste ledd at det skal føres særskilt konto for pensjonsreguleringsfond. Videre følger det som nevnt av § 8 første ledd at det skal sendes særskilt kontoutskrift for hver enkelt gruppe hvis det er flere grupper under en kollektiv rente- og pensjonsforsikring.
Ovennevnte regler om fordeling mellom grupper får tilsvarende anvendelse for pensjonskasser gjennom pensjonskasseforskriften §§ 14 og 15. Departementet finner ikke grunn til å fremme forslag om en egen overgangsregel om dette, slik utvalget foreslår.
Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsene i kap. 13 til 15 ikke skal komme til anvendelse for sammenslåing, deling eller opphør og avvikling som er avtalt eller besluttet før lovens ikrafttredelse. Departementet foreslår imidlertid at dette bare gjelder for sammenslåing, deling eller opphør og avvikling som gjennomføres senest innen den overgangsperioden på to år som er nevnt i § 16-2 første ledd. For sammenslåing, deling eller avvikling som er besluttet eller avtalt før lovens ikrafttredelse, men som gjennomføres etter denne tiden, skal bestemmelsene i kap. 13 til 15 fullt ut komme til anvendelse. Det samme skal etter departementets syn gjelde for gjennomføring som skjer innen de to overgangsårene, når foretaket allerede har endret regelverket for pensjonsordningen slik at det er i samsvar med kravet i lovforslaget § 2-1 tredje ledd. Departementet legger til grunn at gjennomføring som skjer før regelverket er endret og før perioden på to år etter lovens ikrafttredelse er utløpt, skal skje i overensstemmelse med gjeldende rett.
Departementet er enig i utvalgets forslag til overgangsregel for pensjonsreguleringsfond. Etter departementets oppfatning vil fem år være en rimelig overgangstid for å tømme fondet. Da gis foretaket en mulighet til å benytte midlene til regulering av pensjonene også til de som ved lovens ikrafttredelse er svært nær pensjonsalderen. Reguleringen skal skje i overensstemmelse med regelverket. For å sikre en avvikling av fondet foreslår departementet at det kan skje en overføring til premiefond i foretakets foretakspensjonsordning. Etter departementets syn hører imidlertid denne overgangsbestemmelsen naturlig hjemme i overgangskapitlet til lov om foretakspensjon og ikke under overgangsreglene til endringer i skatteloven. Bestemmelsen regulerer avvikling av pensjonsreguleringsfondet. Det følger etter departementets syn direkte av forslaget til lov om foretakspensjon at det ikke er anledning til å foreta innbetalinger til pensjonsreguleringsfondet etter loven har trådt i kraft. Videre fremgår det av de foreslåtte endringene i skatteloven at det heller ikke vil være fradragsrett for innbetaling til tidligere pensjonsreguleringsfond etter ikrafttredelsen av lov om foretakspensjon og tilhørende endringer i skatteloven.
Før 1968-reglene ble iverksatt, ble det gitt inntektsfradrag for en rekke pensjonsordninger. Departementet har særlig merket seg at enkelte slike fond ble opprettet med intensjon om å lage en pensjonsordning, men ennå ikke er omgjort fra et fond til en ordning. Departementet mener at de midler i slike fond som ennå ikke er anvendt for å sikre pensjon, nå bør brukes etter sitt formål. Departementet vil peke på at allerede i 1968-reglene ble slike konstruksjoner mer eller mindre avviklet. Departementets forslag til § 16-2 22. ledd vil videreføre kravet om at pensjonsfond skal anvendes til å sikre pensjon, og suppleringsfond ikke skal videreføres.
Lovforslaget § 10-4 første og annet ledd inneholder regler om plikt og frivillig tilbakeføring til foretaket av midler i premiefond. Den årlige premie kan imidlertid variere en del mer enn vanlig i den første tiden etter lovens ikrafttreden, og dette vil kunne få betydning for de grenser som følger av reglene i § 10-4. Det foreslås derfor en særskilt overgangsregel vedrørende beregningen av grensene i § 10-4 i en periode på ti år etter lovens ikrafttreden, jf. § 16-2 19. ledd. Dette er nærmere redegjort for i proposisjonens avsnitt 12.4.
Departementet støtter videre utvalgets forslag til egen hjemmel for ytterligere overgangsbestemmelser, jf. lovforslaget § 16-2 25. ledd. Departementet har videre organisert de nødvendige endringer i andre lover i § 16-3.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.