17. Opphør og avvikling av pensjonsordning
Departementet er i likhet med utvalget enig i at det i en del tilfeller er opplagt når en pensjonsordning skal opphøre og avvikles. Det gjelder f.eks. ved avvikling av foretaket som følge av en konkurs. Etter departementets oppfatning viser imidlertid både gjeldende bestemmelser og forvaltningspraksis at det er behov for å regulere når en foretakspensjonsordning kan eller skal opphøre. Høringsrunden har også vist at det er behov for at opphørsgrunnene kommer klarere frem. En regulering vil etter departementets syn være av betydning både for de ansatte som er omfattet av ordningen og for foretaket, men også for tilsynsmyndigheter. Departementet understreker at det som omhandles i dette avsnittet bare er opphørsgrunner innenfor rammen av forslaget til lov om foretakspensjon, det vil si forholdet mellom pensjonsordningen og foretaket. Selv om det foreligger en opphørsgrunn, kan det følge av annet rettslig grunnlag som for eksempel tariffavtale eller arbeidsavtalene mellom de ansatte og foretaket at foretaket har en plikt til å opprettholde en pensjonsordning.
Det er etter forslaget foretaket som beslutter om det skal opprettes en foretakspensjonsordning, og det er foretaket som foretar de nødvendige innbetalinger til ordningen. Det er derfor foretaket som kan vedta en avvikling. Hensynet til de ansatte bør etter departementets syn være tilstrekkelig ivaretatt ved forslaget om at en eventuell avvikling skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen før endelig beslutning fattes. Det kan ha betydning i forbindelse med spørsmålet om foretaket har forpliktet seg til å ha en pensjonsordning. Avhengig av foretakets organisasjonsform og størrelse vil det dessuten følge av selskapsrettslige regler om de ansatte er representert i besluttende eller rådgivende organer i foretaket.
Pensjonsordningen skal opphøre når foretaket avvikler virksomheten. Midlene som er bundet opp i ordningen bør fordeles etter nærmere fastsatte regler. Det er etter departementets oppfatning en forutsetning for at reglene om opphør kommer til anvendelse at samlet virksomhet i foretaket avvikles og at alle ansatte må slutte. Ved utskilling av virksomhet kommer bestemmelsene om deling i lovforslaget kap. 14 til anvendelse.
Departementet går i likhet med utvalget inn for at en pensjonsordning skal opphøre når det følger av øvrige bestemmelser i loven at ordningen skal opphøre. Forslaget kan synes unødvendig, men departementet finner grunn til å presisere sammenhengen mellom opphørskapitlet og de enkeltbestemmelser der det fremgår direkte at ordningen må opphøre. Det siktes her bl.a. til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd og § 2-7, samt §§ 13-2 annet ledd, 13-4 fjerde og femte ledd og 13-7. Videre vil forslaget omfatte de tilfeller der foretakspensjonsordningen ikke fyller de vilkår som settes for ordning, f.eks. at alle ansatte skal omfattes.
En foretakspensjonsordning skal etter forslaget ha et premiefond for pensjonsordningen. Premiefondet skal primært sikre fremtidige premieinnbetalinger. Departementet foreslår at pensjonsordningen må opphøre og avvikles når foretaket slutter å innbetale premien og det ikke finnes midler i premiefondet. Opphør kan ikke hindres ved at de ansatte betaler premien for foretaket, jf. forslaget § 9-4.
I de tilfellene der virksomhet og ansatte i forbindelse med avviklingen av foretaket overføres til et annet foretak, går departementet i likhet med utvalget inn for at det i visse tilfeller bør være adgang til å opprettholde ordningen. Det bør settes en grense på antall ansatte som overføres sammen med virksomheten som forutsetning for videreføring. Etter departementets syn er det riktig at grensen er knyttet til de ansatte og ikke til omfang eller verdi av virksomheten. Departementet foreslår at grensen settes til to tredeler av de ansatte og at bestemmelsene om sammenslåing gis tilsvarende anvendelse ved overføring av en pensjonsordning til et annet foretak på grunn av avvikling. De ansatte som ikke overføres til annet foretak, skal etter departementets forslag sikres rett til pensjon med fripoliser etter lovforslaget §§ 4-7 til 4-9. Det samme gjelder hvis overføringen av de ansatte omfatter mindre enn to tredeler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 15-1 (2) og (3).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 15-1 (1).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 4.5 hvor disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om at det skal opprettes styringsgruppe i foretak som har pensjonsforsikring som omfatter 15 eller flere medlemmer. Dette nødvendiggjør endring i Regjeringens forslag til § 15-1 (1).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 15-1 (1):
«Lov om foretakspensjon
§ 15-1 (1) skal lyde:
(1) Foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutning treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styret i pensjonskassen.»
Ved opphører av foretakspensjonsordningen skal det skje en fordeling av midlene. Departementet går i likhet med utvalget inn for at midlene i hovedsak skal benyttes til å sikre medlemmene pensjon. Det fremgår av lovforslaget § 8-1 hvilke midler som skal fordeles. Det er premiereserve, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, tilleggsavsetninger og kursreserve. Premiereserven skal sikre medlemmene rett til opptjent pensjon, og den skal etter lovforslaget § 9-1 til enhver tid være tilstrekkelig. Det vil derfor først og fremst være midler utover premiereserven det er et særlig behov for å regulere fordelingen av.
Departementet legger til grunn at fordelingen skal skje ved avvikling av ordningen og at det er medlemmene på dette tidspunktet som skal få tildelt midler.
Departementet går i likhet med utvalget inn for det skal foretas en fordeling av overskuddet etter forslaget §§ 8-5, 11-2 og 11-4 før det skal skje en fordeling til medlemmene. Forslaget innebærer etter departementets syn en forenkling av oppgjøret. Fordelingen skal skje på grunnlag av det enkelte medlems andel av den samlede premiereserven på tidspunktet for opphør av ordningen. Samme fordelingsnøkkel bør etter departementets oppfatning gjelde for tilleggsavsetninger og kursreserve.
Premiefondet står etter departementets syn i en særstilling. Formålet med fondet er å sikre fremtidig premieinnbetaling til ordningen. Fondet vil for det første være foretakets buffer i dårligere tider. For det andre gir midler i premiefondet de ansatte en sikkerhet for at ordningen ikke blir avviklet uten videre på grunn av manglende betalingsevne i foretaket. Departementet mener at vurderingen av hvem som skal tildeles premiefondsmidlene ved opphør blant annet må løses på bakgrunn av hva som ellers gjelder for anvendelsen av midlene i lovforslaget. Foretaket har etter lovforslaget en frihet til å beslutte at pensjonsordningen skal avvikles. En beslutning om opphør kan fattes uavhengig av foretakets økonomiske situasjon. Dersom premiefondet i sin helhet skal tilbakeføres til foretaket i forbindelse med en avvikling, gir det foretaket en mulighet til å disponere premiefondsmidler som det ellers ikke ville ha vært mulig å tilbakeføre til foretaket etter lovforslaget. En slik adgang kan etter departementets syn føre til en avvikling av pensjonsordninger. Bestemmelsene om avvikling skal ikke fremme opphør av pensjonsordningene. På den annen side er det etter departementets syn ikke rimelig at samtlige midler i premiefondet tildeles medlemmene på oppgjørstidspunktet. Disse kan i så fall sikres en rett til opptjent pensjon, samt rett til fortsatt premiebetaling for tilsvarende rettigheter for en periode på inntil fem år etter opphøret.
Departementet foreslår i likhet med utvalget her en mellomløsning. Forslaget innebærer at midler fra premiefondet skal sikre medlemmene i en viss grad. De resterende midlene skal tilbakeføres til foretaket. Etter departementets syn bør det som skal fordeles til medlemmene være begrenset til den gruppen av medlemmer som ved oppgjørstidspunktet ikke har rett til løpende pensjon. Når tildelingen bare skal skje til de yrkesaktive, innebærer det at fondet benyttes til å sikre fremtidig rett til pensjon. Departementet er av den oppfatning at tildelingen bør skje i forhold til en antatt fremtidig premie og ikke i forhold til den enkeltes premiereserve. I likhet med utvalget foreslår departementet at det enkelte medlem skal tildeles et beløp som svarer til gjennomsnittet av den årlige premien i opphørsåret og antatt premie i de tre påfølgende årene. En slik begrensning vil sikre at de yrkesaktive medlemmene ikke får vesentlig bedre pensjonsytelser enn om pensjonsordningen ikke var avviklet. Departementet foreslår imidlertid at det settes et tak slik at ingen kan få tildelt mer enn det som er nødvendig for å sikre premie til en fortsettelsesforsikring i inntil fem år, eller lavere dersom medlemmet når pensjonsalder tidligere. Er det midler igjen i fondet etter dette, skal det resterende beløpet tilbakeføres til foretaket. Løsningen legger til grunn en enhetlig behandling av de yrkesaktive medlemmene i foretakspensjonsordninger uavhengig av opphørsgrunn. Hensynet til enkle og praktikable regler tilsier at fordelingen ikke bør gjøres avhengig av årsaken til at det skjer en avvikling. De argumentene som har kommet frem i høringsrunden om at medlemmene av en pensjonsordning vil bli tildelt mer enn det som ellers følger av konkurslovgivningen er ikke tillagt avgjørende vekt av departementet. Her dreier det seg om midler som er pensjonsordningens midler og som uansett ikke hefter for foretakets forpliktelser så lenge ordningen består.
Departementet vil bemerke at dagens forvaltningspraksis innebærer at premiefondsmidlene må benyttes til premiebetaling før avvikling av ordningen, den blir med andre ord ikke avviklet før fondet er tømt. Premiefondet vil dermed ikke trekkes inn i avviklingsoppgjøret med mindre det er gitt dispensasjon.
Departementet legger videre til grunn at de midlene som tildeles et medlem skal sikre medlemmet rett til pensjon etter bestemmelsene om fripoliser med tilhørende fortsettelsesforsikring. Formålet er altså ikke at de forsikrede via tildeling av premiefondsmidler skal oppnå økning av rettighetene ut over nivået på avviklingstidspunktet.
Utvalget har foreslått en særregel for pensjonskasser. Etter § 15-4 første ledd i utkastet skal sikkerhetsfondet i en pensjonskasse fordeles på samme måte som premiereserven. Det fører til at alle medlemmene på opphørstidspunktet blir tildelt en andel av sikkerhetsfondet, enten de er arbeidstakere eller pensjonister. Etter annet ledd skal egenkapitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i vedtektene. Normalt vil vedtektene ha bestemmelser om anvendelsen av egenkapitalen. Dersom ikke det er tilfellet, skal midlene anvendes til beste for medlemmene til sikring av pensjonsytelser eller utbetales til foretaket hvis Kredittilsynet gir samtykke. Dersom foretakspensjonsordningen har vært i et livsforsikringsselskap, skal medlemmene ved opphør av ordningen ikke bli tildelt andel av sikkerhetsfondet eller øvrig kapital i selskapet.
Departementet antar at utvalgets forslag her går lenger enn det her er behov for. Hovedregelen bør være at egenkapitalen i pensjonskassen ved avvikling disponeres i samsvar med gjeldende vedtekter, alternativt at det med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket. Utvalgets forslag til § 15-4 annet ledd er endret i samsvar med dette. Når det gjelder sikkerhetsfondet, står dette i noen annen stilling fordi dette knytter seg nært til beregningsgrunnlaget og forsikringsforpliktelsene. I tillegg kommer at den premiereserve som knytter seg til opptjente rettigheter kan vise seg å være for liten til å sikre tilsvarende rettigheter i annen pensjonsinnretning, jf. utkastet § 4-8 første ledd annet punktum som legger mottakende selskaps beregningsgrunnlag til grunn ved beregningen av premiereserve ved fratredelse. Dessuten kan det tenkes at premiefondsmidlene viser seg å være utilstrekkelige til å sikre medlemmene fortsatt premiebetaling i henhold til utkastet § 15-3 tredje ledd annet og tredje punktum. Departementet antar derfor at en hensiktsmessig løsning i disse tilfellene vil være at pensjonskassens sikkerhetsfond overføres til premiefondet. Midler i premiefondet som i så fall ikke vil trenges for å sikre medlemmene i samsvar med § 15-3 tredje ledd annet og tredje punktum, skal som fastsatt i § 15-3 tredje ledd fjerde punktum tilbakeføres til foretaket. Å overføre sikkerhetsfondet til premiefondet vil derfor i slike tilfelle fremtre som en mellomløsning som tar rimelig hensyn til både medlemmenes og foretakets interesser. En minner om at fordelingen og anvendelsen av premiefondsmidler etter § 15-3 tredje ledd har som mål å sikre fortsatt premiebetaling for tilsvarende rettigheter, og at midlene således ikke skal benyttes for å sikre medlemmene en økning av opptjente rettigheter. Utkastet § 15-4 første ledd er utformet i samsvar med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 15-2, 15-3 og 15-4.