15. Sammenslåing av foretak
- 15.1 Generelt om sammenslåing av foretak og virkeområde
- 15.2 Foretaket skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen
- 15.3 Foretaket skal ikke ha pensjonsordning etter sammenslåingen
- 15.4 Skattemessige vurderinger
I NOU 1998:1 er det uttrykt et klart behov for å lovfeste hvordan en foretakspensjonsordning skal utformes og hvordan midlene i ordningen skal håndteres ved sammenslåing av flere foretak. De samme problemstillinger oppstår også i tilfelle hvor en del av et foretaks virksomhet utfisjoneres i et eget foretak eller for øvrig utskilles for overføring til annet foretak og sammenslås med dette. De spørsmål som gjelder selve utfisjoneringen eller utskillelsen av virksomheten i slik tilfelle reguleres i utvalgets kap. 14, men det følger av utkastet § 14-1 femte ledd og § 14-2 fjerde ledd at utkastet kap. 13 kommer tilsvarende til anvendelse ved den etterfølgende sammenslåingen.
Etter departementets syn er det av stor betydning å regulere hvordan spørsmål knyttet til foretakspensjonsordninger skal løses ved sammenslåing av foretak. Det gjelder både med hensyn til hvordan de tidligere pensjonsordninger med tilhørende midler skal håndteres og hvordan foretaket etter sammenslåingen skal organisere en pensjonsordning. De gjeldende regler er lite egnet til å løse de sentrale problemstillingene som oppstår i denne sammenheng. Etter departementets syn er det viktig å tilrettelegge for et system med hensiktsmessige løsninger, både av hensyn til de ansatte og av hensyn til arbeidsgiver. Videre er det av stor betydning at det sikres forutberegnelighet. Departementet slutter seg derfor til utvalgets vurderinger når det gjelder det forhold at bestemmelser om pensjonsordninger ikke bør skape vanskeligheter for hensiktsmessige sammenslåinger, og vil samtidig peke på at de ansattes rettigheter i en pensjonsordning må ivaretas.
Når det overtakende foretaket skal ha en pensjonsordning for alle sine ansatte, må pensjonsordningen opprettes i samsvar med forslaget. Departementet er av den oppfatning at prinsippene om forholdsmessighet og likebehandling av de ansatte er viktige prinsipper foretakspensjonsordningen må bygge på. Det kan imidlertid være vanskelig å få gjennomført ønskede strukturendringer dersom de nevnt prinsippene fullt ut skal gjelde i en ordning som opprettes etter en sammenslåing. Dette er en særlig aktuell problemstilling når ansatte fra et av de sammenslåtte foretakene har hatt en bedre pensjonsplan i den tidligere ordningen enn det overtakende foretaket tilbyr i den nye ordningen. Pensjonsvilkårene for de ansatte er å anse som en del av de alminnelige arbeids- og lønnsvilkårene, og arbeidstakerne vil normalt motsette seg en sammenslåing som innebærer dårligere pensjonsvilkår uten noen form for kompensasjon. Departementet mener behovet for fleksible regler tilsier at de nevnte prinsippene i visse tilfeller må kunne fravikes. En fravikelse av prinsippene, som er en del av vilkårene for skattefavorisering av foretakspensjonsordninger, bør etter departementets syn være uttømmende regulert i loven.
Etter departementets syn er det viktig at bestemmelsene får en utforming som dekker alle de praktiske tilfellene av sammenslåing. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om at bestemmelsene om sammenslåing skal få anvendelse uten at det stilles krav til at foretakene som skal slås sammen skal ha samme eller bestemte selskapsformer. Det har sammenheng med at det sentrale ikke er selve sammenslåingen av foretakene, men hvordan de pensjonsmessige spørsmål som fordeling av midler, overtakelse av forpliktelser, videreføring av ordninger m.v. skal løses. Departementet legger til grunn en forutsetning om at det skal skje en samlet overføring av et foretaks eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Sammenslåingen kan da enten skje ved overføring til et eksisterende foretak eller til et foretak som er opprettet i forbindelse med sammenslåingen. Departementet finner grunn til å presisere at lovutkastet ikke innebærer en utvidelse av det som ellers følger av selskaps- og regnskapsrettslige regler om hvilke foretak som kan slås sammen og hvordan en sammenslåing skal gjennomføres.
Departementet er enig i at bestemmelsene om sammenslåing av foretak gis tilsvarende anvendelse når virksomhet blir utskilt og overført til et annet foretak med egen pensjonsordning etter bestemmelsene i lovforslaget §§ 14-1 og 14-2. I disse tilfellene er det samme behov for en regulering og de samme hensyn bør legges til grunn.
Departementet er enig med utvalget i at det kun er behov for en regulering når minst ett av de foretakene som slås sammen har foretakspensjonsordning på tidspunktet for sammenslåingen. Det er bare da det er nødvendig med bestemmelser om hvordan pensjonsordningene med tilhørende midler skal behandles. Når ingen av foretakene har pensjonsordning før sammenslåingen, må det overtakende foretaket i tilfelle opprette en egen pensjonsordning i overensstemmelse med lovforslaget.
Utvalget har i sitt utkast § 13-1 annet ledd tatt med en bestemmelse om at sammenslåing av pensjonsordninger og tilhørende midler ikke utløser beskatning på foretakets hånd. Departementet er ikke enig med utvalget i dette forslaget. Det vises i den forbindelse til departementets vurderinger i proposisjonens avsnitt 15.2.4 Skattemessige vurderinger.
Når det gjelder bruk av begrepet det nye foretaket i utvalgets utkast, støtter departementet det som har kommet frem i høringsuttalelsene. Begrepet kan i enkelte sammenhenger være lite egnet, det gjelder spesielt når sammenslåingen gjennomføres ved opptak. Bestemmelsene er for øvrig utformet slik at det fremgår klart av sammenhengen hvilket foretak det er snakk om, og om det er det overtakende eller overdragende.
Skattedirektoratet ønsker en avklaring av de situasjoner som kan oppstå ved sammenslåing av et norsk selskap og et som er hjemmehørende i utlandet. Departementet mener at svaret må bero på en konkret vurdering og vil avhenge av om minst ett av foretakene har foretakspensjonsordning. Videreføring av en tidligere foretakspensjonsordning etter en sammenslåing forutsetter at pensjonsordningen videreføres i en pensjonsinnretning som følger av forslaget. Det vises for øvrig til proposisjonens kap. 19 Pensjon og skatt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 13-1.
Etter en sammenslåing av foretak er det ulike hensyn som skal ivaretas, avhengig av om det overtakende foretaket skal ha foretakspensjonsordning eller ikke ha pensjonsordning som omfattes av loven. Departementet har derfor funnet det mest hensiktsmessig å foreta en inndeling av bestemmelsene i de tilfellene der foretaket skal ha foretakspensjonsordning og der det ikke skal ha det. Inndelingen er i samsvar med utvalgets forslag. I det følgende omtales det tilfellet at foretaket skal ha foretakspensjonsordning.
Departementet støtter utvalgets forslag om at det overtakende foretaket må opprette en ny pensjonsordning i henhold til forslaget dersom foretaket skal ha pensjonsordning. Pensjonsordningen skal etter departementets syn omfatte alle ansatte, uansett hvilket av de tidligere foretakene de er overført fra, eller om de før sammenslåingen har vært ansatt i det samme foretaket. De ansatte skal som en hovedregel behandles likt og prinsippet om forholdsmessighet skal gjelde for samtlige.
Foretaket bør etter departementets syn stå fritt til å velge om den nye foretakspensjonsordningen skal opprettes ved å tegne forsikring i et livsforsikringsselskap eller om den skal etableres i pensjonskasse. Det kan være ulike hensyn som avgjør et slikt valg. Det har blant annet med antall medlemmer i ordningen å gjøre og muligheten til å bidra med tilstrekkelig kapital til etablering av en pensjonskasse, samt kostnadsnivå og avkastning på midlene i pensjonsinnretningen. Departementet legger vekt på at bestemmelsene skal være enkle å praktisere, noe som ville være vanskelig å oppnå hvis foretaket ikke gis et valg. Løsningen innebærer at det overtakende foretaket likestilles med foretak som oppretter pensjonsordning på normal måte i henhold til forslaget. Hvis ordningen skal være pensjonskasse, har utvalget foreslått at det må etableres en ny kasse så sant ikke bestemmelsene om felles pensjonsordning for konsernforetak kommer til anvendelse. Det har i høringsrunden vært pekt på at det er lite hensiktsmessig at det må opprettes en ny pensjonskasse og at det gjelder spesielt i de tilfellene der det overtakende foretaket har hatt en pensjonskasse før sammenslåingen. Departementet er enig i disse innvendingene og mener det må være opp til foretakene om det skal opprettes en ny pensjonskasse eller ikke, så sant det ikke er påkrevet som følge av annen lovgivning. Videreføres en pensjonskasse som pensjonskasse for det sammenslåtte foretaket, vil det måtte foretas nødvendig tilpasning av vedtektene.
Når foretaket skal ha en ny pensjonsordning, vil det etter departementets syn være hensiktsmessig at denne ordningen overtar de forpliktelsene som har ligget i de tidligere foretakpensjonsordningene. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at det bare er aktuelt med en overføring av forpliktelser når det skjer for samtlige tidligere ordninger. Hensynet til likebehandling av de ansatte tilsier en slik løsning.
I likhet med utvalget mener departementet at det kan være hensiktsmessig at en pensjonsplan fra en tidligere ordning som har høyere ytelser enn pensjonsplanen i den nye ordningen, kan videreføres i den nye ordningen. Departementet mener at en slik adgang bidrar til å sikre de ansatte muligheten til å opprettholde den samme retten til opptjening av pensjon etter en sammenslåing og at en slik adgang gjør det lettere å gjennomføre hensiktsmessige strukturendringer. Departementet vil på den annen side ikke foreslå at det skal være adgang til å videreføre en pensjonsplan med lavere ytelser enn den nye ordningen. Det er hensynet til størst mulig grad av likebehandling av ansatte som gjør seg gjeldende når det forutsettes at en videreføring av tidligere pensjonsplaner bare er tillatt hvis samtlige tidligere planer som er bedre enn den nye videreføres.
Departementet går i likhet med utvalget inn for at dersom den bedre pensjonsplanen ikke blir videreført, må opptjente rettigheter sikres ved utstedelse av fripoliser.
I likhet med utvalget går departementet inn for at det i et nytt lovverk bør fastsettes en grense for videreføring av pensjonsplaner fra ordninger som er opprettet kort tid før sammenslåingen. Departementet mener en grense på tre år er hensiktsmessig. Selv om det etter dagens praksis har vist seg at det ikke er et stort behov for en slik grense, finner departementet at den bidrar til å markere en hovedregel om det skal skje en likebehandling av de ansatte i det overtakende foretaket. Det bør ikke forekomme en planlagt forskjellsbehandling ved endring av en pensjonsplan eller opprettelse av pensjonsordning kort tid før en sammenslåing. Departementet mener på den annen side at det kan være tilfeller der det likevel åpnes for videreføring. Dette bør skje etter en konkret vurdering. Kredittilsynet bør etter departementets syn gis kompetanse til å samtykke i disse tilfellene. Videreføring av tidligere pensjonsplaner skal meldes til Kredittilsynet med dokumentasjon som viser at vilkårene for videreføring er oppfylt.
Departementet støtter videre utvalgets forslag om at en endring av beregningsgrunnlaget ikke skal føre til reduksjon i tidligere opptjente rettigheter.
Som en konsekvens av departementets forslag om at den nye ordningen skal overta forpliktelsene fra de tidligere ordningene, foreslår departementet i likhet med utvalget at midler fra ordningene overføres til den nye ordningen. Før det skjer en overføring, skal det av hensyn til behovet for å ha enkle bestemmelser foretas en fordeling av overskuddet etter nærmere fastsatte bestemmelser i forslagets kapitler 8 og 11. Midler som skal overføres er premiereserve, tilleggsavsetninger og kursreserver. Departementet legger videre til grunn at det skal skje en overføring av premiefondsmidler, selv om dette er midler som vil bidra til å sikre fremtidig rett til pensjon.
Utvalget foreslår at midler som er overført fra de overdragende foretakenes pensjonsordninger, skal øremerkes i en treårsperiode i den nye ordningen. Bestemmelsene er utformet med tanke på at de ansatte skal sikres ved eventuelle senere selskapsrettslige endringer. Blir slike endringer gjennomført før overgangsperioden har løpt ut, må det etter forslaget settes en ny treårs frist fra det tidspunktet det skjer en endring. Departementet støtter forslaget.
Departementet forutsetter at øremerkingen innebærer at midlene holdes regnskapsmessig adskilt og at bruken av midlene er knyttet til de tidligere medlemmene. Avkastning skal behandles tilsvarende. Overførte premiefondsmidler vil f.eks. bare kunne benyttes til å dekke premier for de ansatte som kommer fra den ordningen premiefondet har tilhørt. Den særskilte behandlingen innebærer etter departementets syn ikke krav til særskilt forvaltning. Formålet med bestemmelsene er at det skal kunne foretas en separasjon av midlene hvis det senere viser seg at det er behov for å dele eller avvikle det sammenslåtte foretak, eller selge en virksomhet som skriver seg fra et av de sammenslåtte foretak. Midlene skal så langt som mulig følge medlemmene i en ordning.
Det er nærliggende at det på bakgrunn av det ovennevnte settes begrensninger for foretakets mulighet til å kunne tilbakeføre premiefondsmidler i henhold til lovforslaget § 10-4 annet ledd. Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden er grensen uavhengig av om de kommer fra tidligere ordninger og omfattes av den særskilte behandlingen eller ikke. Dersom den særskilte behandlingen fullt ut skal oppfylle formålet med å sikre de ansatte i en treårsperiode, vil det etter departementets syn være riktig å vurdere grensen etter § 10-4 annet ledd i forhold til de enkelte delene av fondet som behandles særskilt. En slik begrensning er ikke omfattet av utvalgets forslag, men fremgår som et nytt annet punktum i § 13-4 tredje ledd.
Hvis den nye ordningen skal etableres i en pensjonskasse, foreslår utvalget at det skal skje en overføring av sikkerhetsfond og egenkapital fra tidligere ordningers pensjonskasser til den nye kassen. Videre foreslår utvalget at det skal skje en særskilt behandling av de overførte midlene i den nye kassen i en treårs periode etter sammenslåingen.
Dersom det overtakende foretaket velger å tegne pensjonsforsikring og tidligere ordninger har vært etablert i pensjonskasser, foreslår utvalget at sikkerhetsfondet skal overføres til premiefondet i den nye ordningen og at de overførte midlene skal behandles særskilt i en periode på tre år etter sammenslåingen. De tidligere ordningenes pensjonskasser må avvikles og egenkapitalen anvendes i henhold til utvalgets utkastet § 15-4 annet ledd.
Departementet er enig med utvalget i at det kan være behov for visse særlige regler vedrørende håndtering av midler i pensjonskasse i ett eller flere av de foretak som deltar i sammenslåingen. Departementet antar at dette særlig gjelder når ikke alle foretakene har hatt pensjonsordning i pensjonskasse eller når den nye pensjonsordningen for det sammenslåtte foretaket opprettes i livsforsikringsselskap.
Har det sammenslåtte foretaket opprettet ny pensjonsordning i livsforsikringsselskap og overtatt forpliktelsene i henhold til en tidligere pensjonsordning i pensjonskasse, vil selvsagt pensjonsordningens midler måtte overføres til den nye pensjonsordningen etter reglene i utkastet § 13-4. I dette tilfellet er det imidlertid ikke behov for å videreføre selve pensjonskassen, og det derfor avvikles etter reglene i utkastet § 15-4, jf. forslaget til nytt fjerde ledd i utkastet § 13-4.
Skal det sammenslåtte foretaket ha ny pensjonsordning i pensjonskasse, står spørsmålet om håndteringen av midlene i pensjonskasse for foretak som deltar i sammenslutningen i en annen stilling. Dette gjelder særlig hvor samtlige foretak som deltar i sammenslutningen har hatt pensjonsordning i pensjonskasse. I så fall vil en naturlig løsning være at så vel de tidligere pensjonsordningers midler som pensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital overføres til den nye pensjonskassen, og behandles i samsvar med reglene i utkastet § 13-4 første til tredje ledd. Er derimot forholdet at ikke alle foretakene som deltar i sammenslutningen har hatt pensjonsordninger i pensjonskasse, vil det først og fremst være opp til det sammenslåtte foretaket å avgjøre hvordan den nye pensjonskassen kan sikres nødvendig sikkerhetsfond og egenkapital. Dette kan gjøres ved overføring av sikkerhetsfond og egenkapital i de pensjonskasser det gjelder og for øvrig ved tilskudd fra det sammenslåtte foretaket, men det kan også være aktuelt å sørge for nødvendig kapital ved å innhente grunnfondsbeviskapital eller annen ansvarlig kapital fra markedet. I så fall bør tidligere pensjonskasse avvikles etter utkastet § 15-4.
Departementet er etter dette kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å regulere i lovutkastet hvordan sikkerhetsfond og egenkapital i tidligere pensjonskasser skal håndteres i tilfelle hvor det sammenslåtte foretaket skal ha ny pensjonsordning i pensjonskasse. En kan ikke se at hensynet til medlemmene av de tidligere pensjonsordningene gjør dette påkrevet, og antar at det bør være opp til det sammenslåtte foretaket å bestemme hvordan kapital til den nye pensjonskassen skal skaffes til veie og om tidligere pensjonskasser skal avvikles etter utkastet § 15-4. En viser til at utkastet i § 15-4 første ledd i tilfelle medfører at sikkerhetsfondet skal overføres til premiefondet, noe som bidrar til å sikre fortsatt premiebetaling under den nye ordningen. Sett fra det sammenslåtte foretakets side innebærer dette, at overskytende premiefondsmidler kan tilbakeføres etter reglene i utkastet § 10-4. Utvalgets utkast § 13-5 er derfor ikke fulgt opp av departementet.
Reglene i utkastet § 13-4 første til fjerde ledd er beregnet på de tilfelle hvor den pensjonsordning det sammenslåtte foretaket overtar forpliktelsene i henhold til samtlige tidligere pensjonsordninger i de foretak som deltar i sammenslåingen. Som det fremgår av utkastet § 13-2 annet ledd skal de tidligere pensjonsordninger avvikles dersom dette ikke er tilfellet. Reglene i utkastet §§ 15-3 og 15-4 vil i så fall bli å legge til grunn, men disse er ikke tilpasset en situasjon hvor medlemmene av de ordninger som skal avvikles, etter avviklingen vil være omfattet av den nye pensjonsordning som det sammenslåtte foretaket oppretter.
Næringslivet Hovedorganisasjon har i sin høringsuttalelse pekt på dette problem og bl.a. anført at medlemmene av de tidligere ordningene vil kunne få særlige fordeler dersom premiefondet trekkes inn i avviklingsordningen, jf. særlig utkastet § 15-3 tredje ledd. Etter departementets syn bør utgangspunktet i slike tilfelle være at premiefondsmidler bare trekkes inn i avviklingen for så vidt dette er nødvendig for å sikre medlemmene av en tidligere ordning opptjente rettigheter etter utkastet §§ 5-8 og 5-9. Derimot vil det i slike tilfelle ikke være behov for å benytte premiefondsmidler for å sikre de enkelte medlemmer fortsatt premiebetaling i en periode av inntil fem år etter avviklingen fordi medlemmene av den tidligere ordning vil være sikret fortsatt opptjening av pensjon i den nye pensjonsordningen som det sammenslåtte foretaket har opprettet. Etter departementet syn er det behov for en uttrykkelig bestemmelse som åpner for unntak fra utkastet § 15-3 tredje ledd i disse tilfellene, og som samtidig gjør klart at ubenyttede premiefondsmidler overføres til premiefondet for den nye pensjonsordningen og behandles slik som for øvrig er bestemt i utkastet § 13-4. Departementet foreslår derfor at det inntas et nytt femte ledd i § 13-4 med slikt innhold.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 13-2 til 13-4.
Utvalget er av den oppfatning at både hensynet til de berørte arbeidstakere og behovet for fleksible regler, tilsier at foretaket bør ha adgang til å videreføre eksisterende ordninger. Alternativet vil være å kreve at samtlige ordninger skal avvikles. Det vil etter utvalgets vurdering være å tillegge sammenslåingen virkninger for de ulike grupper av ansatte som er lite forenlig med det forhold at virksomheten de er knyttet til blir videreført i en ny organisatorisk ramme. En annen sak er at det overtakende foretaket bør kunne ha valget mellom å videreføre eller avvikle samtlige ordninger, jf. utkastet § 13-6.
Skal to eller flere tidligere pensjonsordninger videreføres, kan midlene slås sammen og forvaltes etter samme regler som de som gjelder for foretak som skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen, jf. § 13-4 med regler om atskilt forvaltning i en overgangsperiode på tre år. Det foreslås imidlertid ingen plikt i § 13-7 til å slå midlene sammen i disse tilfellene. Midlene i eventuelle premiefond skal etter § 10-1 tredje ledd i forslaget etter utløpet av treårsperioden, kunne anvendes for samtlige pensjonsordninger som videreføres.
Dersom foretaket ikke skal ha foretakspensjonsordning, oppstår spørsmålet om hvordan eksisterende ordninger skal behandles. Hvis det er ønskelig å oppta nye medlemmer i en pensjonsordning etter sammenslåingen, er departementet av den oppfatning at det bare bør være mulig dersom det opprettes en ny foretakspensjonsordning som skal gjelde samtlige ansatte i foretaket. Temaet er derfor begrenset til i hvilken grad det skal være adgang til å videreføre tidligere ordninger for de ansatte som var medlemmer i ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Etter departementets syn fremstår det samlet sett som hensiktsmessig at adgangen til å være medlem av pensjonsordningen opprettholdes. Departementet er derfor enig i den vurderingen utvalget har foretatt om at tidligere pensjonsordninger bør kunne videreføres, og støtter også utvalgets forslag som forutsetter at en videreføring skal gjelde alle tidligere foretakspensjonsordninger.
Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig med en regulering av adgang til videreføring av pensjonsordninger som er opprettet eller endret kort tid før sammenslåingen. Det bør f.eks. etter departementets syn ikke være mulig å opprette en ordning like før en planlagt sammenslåing for å tilby en gruppe ansatte i det overtakende foretaket fordeler som ansatte som kommer fra andre foretak ikke får. Det skal i størst mulig grad skje en likebehandling av de ansatte i det overtakende foretaket.
Departementet støtter utvalgets forslag om at midlene fra tidligere ordninger som videreføres kan slås sammen og behandles etter de samme reglene som gjelder for foretak som skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen.
Dersom foretaket på et senere tidspunkt likevel ønsker å opprette en foretakspensjonsordning, må det skje etter de alminnelige bestemmelsene i lovforslaget om opprettelse av en ny ordning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 13-5 til 13-7.
De sentrale problemstillingene i dette kapitlet er knyttet til de skattemessige konsekvensene ved overføring av en pensjonsordnings midler fra et foretak til et annet i forbindelse med en sammenslåing av de samme foretakene. Skattemessig behandling av pensjonsinnretningene (pensjonskasse og livsforsikringsselskap) behandles således ikke. Etter departementets oppfatning bør en skattemessig vurdering av pensjonskasser skje på et bredere og mer generelt grunnlag. Videre vil departementet vise til at utvalget ikke har drøftet slike problemstillinger og at de skattemessige løsninger, herunder eventuelle nye lovbestemmelser, ikke har vært på høring. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til disse spørsmålene.
Pensjonsordningens midler er i henhold til forslaget § 8-1 første ledd premiereserve, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. Tilleggsavsetninger og kursreserve knyttet til ordningen vil også inngå i ordningens midler. Den del av pensjonsordningens midler som er overført til de pensjonsberettigede med bindende virkning, kommer ikke til beskatning før midlene utbetales som pensjon til de berettigede. Dette gjelder uavhengig av hva som skjer med foretaket eller pensjonsinnretningen.
Av pensjonsordningens midler er det bare midlene i premiefondet som ikke er overført de pensjonsberettigede med bindende virkning for foretaket. Premiefondet er etter departementets syn å anse som en betinget avsetning. Forutsetningen for den gunstige skattemessige behandlingen er at midlene forblir i premiefondet etter de vilkår som gjelder for dette. Det blir så et spørsmål om en overføring av premiefondsmidlene til en foretakspensjonsordning i et annet foretak sammen med pensjonsordningen utløser beskatning på det overdragende foretakets hånd på grunn av brudd på betingelsene. Etter departementet syn vil en overføring i seg selv ikke anses som et brudd på forutsetningene for den gunstige skattemessige behandlingen av disse midlene, så lenge det skjer en overføring sammen med foretakspensjonsordningen. Anvendelsen av premiefondsmidlene forblir bundet innenfor det som følger av lovforslaget. Det foreligger således ikke brudd på betingelsen for avsetningen. Overføringen vil dermed ikke i seg selv utløse inntektsføring av midlene i fondet.
En overføring av midlene fra det overdragende foretaket til det overtakende utløser imidlertid beskatning etter de alminnelige regler om realisasjon, uttak eller utbytte. For at en fusjon skal være skattefri etter bestemmelsene i selskapsskatteloven kapittel 8 må vilkårene etter dette kapitlet være oppfylt. Det vises for øvrig til avsnittet om skattemessige vurderinger ved deling av foretak.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.