Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar Hagen, Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at Regjeringen i denne saken fremmer forslag om utsatt ikrafttreden av regnskapsloven § 5-17 annet ledd første punktum slik at det ikke blir plikt, men en adgang, til å bruke egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet for investering i datterselskap. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og vil understreke betydningen av at det raskt foretas en vurdering av hvorvidt endringen skal foreslås gjort permanent, fordi det er vesentlig at selskapene, deres regnskapsførere og revisorer, har forutsigbarhet i planleggingen av årsregnskapet for år 2000.

Komiteen konstaterer at Regjeringen i utgangspunktet har avgrenset problemstillingen knyttet til bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet for investering i datterselskap, men konstaterer at problemstillingen også oppstår ved bruk av egenkapitalmetoden for investering i tilknyttet selskap, og bruk av bruttometoden for deltagelse i felles kontrollert virksomhet. Komiteen viser her til brev til finanskomiteen fra Den norske Revisorforening av 11. januar 2000, og deler oppfatningen om at det er behov for å gjøre tilsvarende endringer i § 5-17 første ledd og § 5-18 for å unngå ekstraarbeid som ikke kan forsvares ut fra en kost/nytte-vurdering.

Komiteen konstaterer at Regjeringen i brev av 2. februar 2000 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe ikke har noen innvendinger mot at utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet gjøres gjeldende både for datterselskaper, tilknyttede selskaper og deltagelse i felles kontrollert virksomhet.

Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:

«I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal § 9-3 nytt sjette ledd lyde:

For regnskapsår påbegynt i 1999 kan investering i datterselskap som konsolideres og tilknyttet selskap vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Deltagelse i felles kontrollert virksomhet kan for regnskapsår påbegynt i 1999 vurderes etter bruttometoden, egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet. Deltagelse i felles kontrollert virksomhet skal vurderes etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.»

Komiteen har videre merket seg at de fleste land innenfor EØS-området ikke har plikt til bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet. Etter hva komiteen er kjent med har Danmark innført adgang, men ikke plikt til å bruke egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Komiteen vil derfor be Regjeringen vurdere også dette aspektet i forbindelse med vurderingen av hvorvidt den foreløpig midlertidige utsettelse av ikrafttredelse av deler av regnskapsloven skal gjøres permanent.

Komiteen vil videre vise til brev fra Kredittilsynet av 21. desember 1999 til Finansdepartementet hvor det anbefales at krav til bruk av egenkapitalmetoden opprettholdes for vurdering av investering i datterselskap som konsolideres for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Komiteen konstaterer at forslaget er sendt på høring til Finansnæringens Hovedorganisasjon og andre berørte instanser ved brev av 14. januar 2000, med høringsfrist 7. februar 2000. Komiteen kan ikke se hvorfor finansinstitusjoner ikke skal omfattes av den endring som er foreslått i regnskapsloven gjennom denne proposisjonen. For det første er de faglige begrunnelser for utsatt ikrafttredelse av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet de samme som for andre selskaper, med andre ord er byrden ved plikt til å anvende egenkapitalmetoden like stor for finansinstitusjoner som for andre selskap. Videre viser komiteen til Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) hvor departementet i punkt 3.5.4 uttaler at:

«regnskapslovgivningens hovedregler prinsipielt må gjelde likt for alle regnskapspliktige, med mindre særskilte hensyn tilsier konkrete unntak.»

Komiteen kan ikke se noen særlige hensyn som tilsier at disse foretak nå skal behandles strengere enn det som her foreslås. Komiteen vil også vise til det tidspunkt forslaget fremmes på. De angjeldende institusjoner er nå kommet langt i utarbeidelse av årsregnskapet for 1999. Høringsfrist 7. februar 2000 tilsier at departementets beslutning ikke kan forventes før siste halvdel av februar. Etter komiteens vurdering er det ikke mulig for de regnskapspliktige å skulle forholde seg til nye plikter på det tidspunkt. Inntil høringsbrevet av 14. januar 2000 forelå, måtte institusjonene ha kunnet forholde seg til forslaget i denne proposisjon om utsatt ikrafttredelse. Komiteen mener derfor at Kredittilsynets forslag bør avvises og at alle regnskapspliktige gis samme valgadgang for 1999.

Komiteen viser til finansministerens svar 10. februar 2000 på henvendelse 8. februar 2000 fra representanten Terje Johansen. Brevene følger som vedlegg 2 og 3 til denne innstillingen.

Av finansministerens brev fremgår at han etter en foreløpig vurdering legger opp til at unntak i regnskapsloven fra plikt til å anvende egenkapitalmetoden også skal gjelde for finansinstitusjoner, men at han tar forbehold om en nærmere vurdering av om egenkapitalmetoden likevel bør være obligatorisk for livsforsikringsselskaper. Komiteen forutsetter at Stortinget orienteres om finansministerens vurdering.