9. Ulike endringer
- 9.1 Pålegg om at det må stilles sikkerhet for løsningssummen ved odelsløsning
- 9.2 Overgangsbestemmelser ved endring i størrelsen på forsinkelsesrenten
- 9.3 Fastsettelse av forsinkelsesrente i dommer
Den som vil løse en eiendom på odel, må reise sak for herreds- eller byretten innen et år etter at den nye eieren (saksøkte) har fått tinglyst hjemmel til eiendommen. I motsett fall går løsningsretten tapt.
I høringsbrev tok departementet opp spørsmålet om det ikke burde klargjøres i odelsloven at saksøkeren i en løsningssak kan pålegges å stille sikkerhet for løsningssummen etter at løsningskravet har ført fram og takst er fastsatt.
Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter forslaget.
Departementet har justert forslaget noe, og går etter høringen inn for at det som hovedregel bør stilles krav om slik sikkerhet dersom saksøkte krever dette, jf. odelsloven §§ 70 og 75. Det skal normalt settes en frist på en måned.
Komiteen slutter seg til forslaget, da det kan slå svært uheldig og urimelig ut for den saksøkte om det viser seg, kanskje etter årevis behandling av saken, at saksøker ikke kan betale innløsningssummen.
I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. lyder § 3 første ledd:
«Kongen fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente under hensyn til det alminnelige rentenivå. For skyldnere som er skyldnere i egenskap av forbrukere, kan Kongen fastsette en lavere rente.»
Når forsinkelsesrenten endres, kan det komme opp spørsmål om hvilken virkning den nye renten skal få for pengekrav der det allerede før endringen hadde påløpt forsinkelsesrente. Departementet foreslår en uttrykkelig regel om at endring av forsinkelsesrenten skal få virkning fra iverksettelsen selv om det alt har påløpt forsinkelsesrente i et kravsforhold.
Alle høringsinstansene som uttaler seg om dette, støtter departementets forslag.
Det vises til forslaget om endring av forsinkelsesrenteloven § 3.
Komiteen er enig i at det må være rimelig at endring av forsinkelsesrenten gis virkning fra iverksettelsen.
Det er ikke uvanlig at domsslutninger der det blir tilkjent forsinkelsesrente, blir formulert på en slik måte at det kan fremstå som uklart hva slags rente det er tale om.
Det foreslås at det i dommer som tilkjenner forsinkelsesrenter, ikke angis en bestemt rentesats, men inntas en henvisning til enten den alminnelige forsinkelsesrenten eller forsinkelsesrenten for forbrukerskyldnere.
Nesten alle høringsinstanser som uttaler seg, støtter endringsforslaget. Oslo byfogdembete mener det ikke er behov for slike regler.
Det vises til forslaget til ny § 148 a i tvistemålsloven og endring av straffeprosessloven § 432.
Komiteen slutter seg til forslaget, og viser til at presiseringen kan forhindre misforståelser, uenighet og nye tvister mellom partene.