1.1 Innledning

Proposisjonen inneholder forslag til lov om endring i oreigningsloven (ekspropriasjonsloven), der departementet går inn for at det gis hjemmel for å eks­propriere til eller for vindkraftverk.

1.2 Om bakgrunnen for lovforslaget og om høringen

Olje- og energidepartementet har i brev til Justisdepartementet foreslått at ekspropriasjon til fordel for vindkraftverkformål «gis eksplisitt hjemmel i oreigningsloven». Det fremheves at en ekspropriasjonshjemmel er nødvendig for å sikre at en økende og mest mulig rasjonell vindkraftutbygging kan ivaretas tilfredsstillende.

Justisdepartementet bygger på at etter gjeldende rett kan ekspropriasjon til vindkraftverkformål ikke skje etter ekspropriasjonsloven. Ekspropriasjon kan likevel skje etter plan- og bygningsloven «til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan». I praksis skjer ekspropriasjon til kraftverkformål mest etter ekspropriasjonsloven og vassdragslovverkets system. En ekspropriasjon kan da etter forholdene settes i verk tidligere enn om ekspropriasjonen skal skje etter plan- og bygningsloven, og Kongen kan gi forskrifter om at også andre enn staten og kommuner etter samtykke kan få ekspropriere.

Justisdepartementet har sendt til høring et lovforslag om at ekspropriasjon til vindkraftverk skulle kunne skje etter ekspropriasjonsloven § 2 første ledd nr. 19. Det fremheves at dette er naturlig når bruk av vindkraft nå er blitt aktuelt. En må gå ut fra at en hjemmel til ekspropriasjon etter ekspropriasjonsloven vil legge forholdene bedre til rette for samfunnstjenlig utnytting av vindkraften, enn om man bare skulle ha en mer avgrenset mulighet til ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven.

Ekspropriasjon til vindkraftverk er mest aktuelt i forhold til tiltak satt i verk av andre enn stat og kommune. En hjemmel i ekspropriasjonsloven vil gi mulighet til å gi samtykke til å føre over eller etablere rettigheter direkte til eller for private tiltakshavere.

De fleste høringsinstanser som har merknader, er positive til lovforslaget eller gir uttrykk for at de ikke har noen innvendinger til det. Bare Norges Skogeierforbund er klart imot en lovendring. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener ut fra et landbruksfaglig synspunkt at konsekvensene/virkningene av å innføre en ekspropriasjonshjemmel er for dårlig utredet. Norges Bondelag uttaler bl.a. at dersom slik hjemmel gis, må grunneierne sikres en rimelig andel av den verdiøkning arealene får. Den Norske Advokatforening mener at det på lignende måte som for vannkraftverk, vil være naturlig å utvide vederlagsreglene slik at grunneierne får en rimelig andel av de verdier eiendommen representerer.

1.3 Justisdepartementets merknader

Departementet henviser til Regjeringens målsetting om utbygging av vindkraft. Skal man nå dette målet, må lovverket legge til rette for det. Det vises til at etter ekspropriasjonsloven § 2 siste ledd kan eks­propriasjon ikke skje «utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Hva et inngrep skal gå ut på og hvor omfattende det skal være, må følge av forholdene i hvert tilfelle.

1.4 Spørsmål om erstatning for ekspropriasjonen

Departementet viser til at Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Den Norske Advokatfor­ening har gått inn på spørsmålet om utmåling av erstatningen. Det er bl.a. sagt at lovreglene bør formes slik at grunneierne får «de verdier eiendommen representerer som produksjonsgrunnlag for denne virksomheten». Det er også tatt til orde for at det av denne grunn bør bli gitt regler om et tillegg til erstatningen.

Justisdepartementet vil ikke foreslå lovendringer i denne retning. Et tillegg til full erstatning ved ekspropriasjon vil bryte med grunnprinsippet i gjeldende rett om at erstatningen skal gi dekning for tap, og ikke en andel i ekspropriantens mulige vinning eller risiko. Departementet mener at gjeldende regler om erstatning for ekspropriasjon gir en rimelig balanse mellom ulike kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. Når en eiendom blir ekspropriert til vindkraftutvinning, vil grunneieren få erstatning for den fulle generelle økning i salgsverdien som eventuelt er kommet for eiendommer som lovlig kan påregnes brukt til vindkraftutvinning.

I Ot.prp. nr. 39 (1998-1999) om vannressursloven, går Regjeringen inn for at all erstatning ved eks­propriasjon til vannkraftproduksjon, skal forhøyes med 25 pst. Regler om tilleggserstatning har tradisjon ved vannkraftutbygging, og Justisdepartementet viser også til at utnytting av vannkraft står i en særstilling. Departementet vil ikke gå inn for slike særregler i forhold til vindkraftproblematikken, fordi man mener at de gjeldende lovregler vil gi rimelige utslag i disse tilfellene.

1.5 Administrative og økonomiske konsekvenser m.m.

En lovendring kan få som virkning at en ekspropriasjon kan settes i verk tidligere og oftere enn om den må skje etter plan- og bygningsloven.

Justisdepartementet forutsetter at et mulig administrativt merarbeid skal skje innenfor vanlige budsjettrammer.