Stortingsrepresentantene Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs har den 8. juni 1999 fremsatt følgende forslag:

«I

I lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, gjøres følgende endring:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Det skal ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller den reguleringsplan eller annan offentleg plan det vert oreigna etter, eller av gjennomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanheng med oreigningstiltaket.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at den private eiendomsretten har et grunnlovsfestet vern gjennom eierens krav på full erstatning ved eks­propriasjon, jf. Grunnloven § 105. Forslagsstillerne har registrert at Høyesteretts praksis den senere tid har medført at innholdet i grunneiernes erstatningsrettslige vern på noen punkter er blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da ekspropriasjonserstatningsloven ble vedtatt i 1984.

Justiskomiteen fremmet forslag om flere lovendringer ved Innst. O. nr. 65 (1996-97). Saken ble behandlet i Odelstinget 13. mai 1997, hvor komiteens flertallsforslag ble vedtatt, med unntak for den foreslåtte endringen av ekspropriasjonserstatningsloven § 5. Forslagsstillerne fremmer dette forslaget på nytt.

Lovforslaget tar ikke sikte på å holde enhver offentlig plan utenfor påregnelighetsvurderingen som foretas i forbindelse med fastsettelse av en ekspropriasjonserstatning. Lovforslaget gjelder «den reguleringsplan eller annen offentleg plan som det vert oreigna etter». Det er koblingen mellom reguleringsplan og ekspropriasjon forslaget retter seg mot; den mang­lende rettssikkerhet ved at reguleringsmyndigheten selv får bestemme hva ekspropriasjonserstatningen skal bli.

Av rettspraksis fremgår at Høyesterett har avslått erstatning med bakgrunn i at innløsningskravet har vært en reguleringsplan som utla de aktuelle eiendommene til friområde. Dette viser at «Toten-dommen» fra 1996 ikke har fått den innvirkning som flere forutsatte ved behandlingen av forslaget forrige gang.

Fremdeles skal hovedregelen i § 5 gjelde om at det skal tas utgangspunkt i «den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden», men det skal ses bort fra verdiendringer som alene følger av den reguleringsplan eller annen offentlig plan det blir ekspropriert på grunnlag av.