Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til de respektive fraksjoners merknader i Innst. O. nr. 43 (1998-1999), jf. Ot.prp. nr. 82 (1997-1998).

Komiteen viser ellers til at husleieavtalelovens formål er å medvirke til at det blir etablert et godt fungerende boligmarked. Skal utleiemarkedet, som en del av det totale boligmarkedet, fungere tilfredsstillende, må det være god balanse mellom de ulike interessene i markedet. Komiteen understreker viktigheten av dette, og ber Regjeringen følge utviklingen og eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis denne balansen ikke fungerer tilfredsstillende.

Komiteen viser til at enkelte leietakere er blitt forespeilet urimelige husleieøkninger ved overgangen til den nye husleieavtaleloven av 26. mars 1999 nr. 17 og mener derfor at det må vedtas lovendringer i tråd med dokument 8-forslaget. Dette inneholder en overgangsordning for å sikre at leier som omfattes av den gamle husleieloven får et overvåkningsorgan som kan sikre leieren mot urimelige husleiekrav.

Komiteen mener det er riktig at husleienemnda får avgjørelsesmyndighet når det gjelder hva som er markedsleie eter § 3-1 eller gjengs leie § 4-3 i lov av 26. mars 1999.

Komiteen har i brev av 16. desember 1999 til Kommunal- og regionaldepartementet stilt spørsmål om det er en mulighet for at husleienemnda også kan avgjøre hva som er en rimelig tilpasning/overgang til ny husleie når husleienemnda har bestemt hva som er markedsleie eller gjengs leie, og det viser seg å være en stor økning i forhold til det leietakeren betaler i dag.

Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden har svart følgende i brev av 16. desember 1999:

«Nedsettelse av leie etter § 35 i den gamle hus­leieloven skal i første rekke vurderes ut fra hva som er en rimelig markedsleie. Departementet er kjent med at to jurister ved Universitetet i Bergen i en betenkning til Bergen kommune har uttalt at retten i vurderingen etter § 35 for boligleieforhold også bør ta hensyn til hvor stor økningen er i det enkelte tilfelle, både i kroner og øre og prosentvis. Det er opplyst at Bergen kommune har fulgt en slik linje i sin opptrapping av leiene i den kommunale boligmassen. Departementet slutter seg til den rettslige forståelsen som det her er gitt uttrykk for. Tolkningen av § 35 hører imidlertid under domstolene. En fastleggelse av grenser for leieøkning og av frister for gjennomføringen vil kreve utformingen av en eventuell endringsbestemmelse. Dette reiser spørsmål som krever utredning. Det anbefales derfor ikke at bestemmelsen endres i denne sammenhengen.»

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til at det framgår av husleiereguleringsloven at Oslo og Trondheim må opprettholde husleienemnder. Dette er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av den «strenge» reguleringen etter husleiereguleringsloven kapittel II. Husleienemndene kan derfor ikke nedlegges. Det følger av lovforslaget her at husleienemnden nå også skal behandle forhold som er omfattet av § 35 i husleieloven fra 1939.

Komiteen vil foreta enkelte tekniske justeringer i lovteksten i dokumentet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. av boliger gjøres følgende endringer:

§ 14 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Bestemmelsene i § 39 annet ledd gjelder tilsvarende, slik at takstnemnda tar avgjørelse om betaling av uomtvistet leie og deponering av leie i namnsretten.

§ 15 første ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum skal lyde:

Bestemmelsene i § 39 annet ledd gjelder tilsvarende, slik at husleienemnda tar avgjørelse om betaling av uomtvistet leie og deponering av leie i namsretten. Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter § 3-1 eller gjengs leie etter § 4-3 i lov av 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av husleienemnda. Bestemmelsene i §§ 18-19 og i loven her gjelder så langt de passer for tvist som nevnt i første til femte punktum.

Sjette og sjuende punktum blir nye sjuende og åttende punktum.»

Med de endringer som her er foretatt, slutter komiteen seg til de lovendringer som er foreslått i Dokument nr. 8:27 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hastesaken nå er en nødløsning.

Dette medlem vil vise til at Leieboerforeningen allerede i august 1999 ba om at iverksettingen av loven ble stoppet.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen skriver følgende i Ot.prp. nr. 82 (1997-1998) kapittel 18. Økonomiske og administrative konsekvenser:

«Opphevelse av kapittel III antas ikke å få nevneverdige konsekvenser for de private parter.»

Videre står det:

«For de leiere som etter hvert ikke kan betale de økende leieprisene, vil der for noen være et alternativ å flytte til en mindre og billigere bolig.»

Dette medlem vil påpeke at ingen av disse forutsetningene er holdbare. Det var åpenbart allerede under behandlingen at endringene ville medføre store økonomiske konsekvenser for mange leiere, og rimelige alternative boliger finnes ikke i dagens leiemarked. Dette medlem mener det ville vært riktig å stoppe iverksettingen av lovendringen for den milde reguleringen og at husleiestopp burde vært innført inntil nytt regelverk er i funksjon.

Dette medlem registrerer at det ikke er flertall for dette og at det er flertall for forslag som åpner for å bemyndige husleienemndene i Oslo og Trondheim til å avgjøre tvister etter § 35 i husleiereguleringsloven. Dette medlem vil vise til at husleienemndene har hatt en rolle og myndighet i forhold til §§ 14 og 15 i husleiereguleringsloven. Disse paragrafene blir opphevet fra nyttår. § 35 dreier seg om å fastsette markedsleie mens §§ 14 og 15 hjemler fastsetting av markeds- og gjengs leie. Skal husleien kunne fastsettes til gjengs leie, må det derfor etter dette medlems oppfatning, være nødvendig å ha bestemmelser som kan anvendes også for de som ikke fanges opp av husleielovens § 4-3. Dette medlem vil vise til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 43 (1998-1999), og at dette medlem stemte imot opphevelsen av husleiereguleringene. Dette medlem viser til sitt prinsipale standpunkt om at §§ 14 og 15 i husleiereguleringsloven må opprettholdes og at husleienemndene gjennom det ville fått myndighet til å avgjøre saker etter disse bestemmelsene. Dette medlem konstaterer at det ikke er flertall for en slik endring, og går derfor inn for de endringer som foreslås i dokumentet.