Jeg viser til Finanskomiteens brev av 17. september
1999 hvor dokument nr 8:64 oversendes til uttalelse. Det foreslås
her å oppheve lov av 19. august 1994 nr 57 om
registrering av fritids- og småbåter.
Innledningsvis gjøres det oppmerksom på at nevnte
lov ble inkorporert som et eget kapittel i lov 26. juni
1998 nr 47 om fritids- og småbåter med virkning
fra 1. januar 1999. Loven samler mye av regelverket vedrørende
fritids- og småbåter som tidligere var spredt
over flere lover. Det er ikke gjort nevneverdige materielle endringer
i forbindelse med inkorporeringen. Loven som foreslås opphevet
er således allerede opphevet.
Formålet med opprettelsen av det sentrale fritids- og
småbåtregisteret var å skaffe et egnet
redskap som kunne benyttes til trafikksikkerhetsformål
til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, ivaretakelse
av miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving
av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter
og båtmotorer, forsikringsformål, politietterforskning,
forbruksundersøkelser og informasjon. Det sentrale båtregisteret
avløste de båtregistre som tidligere ble ført
av politiet. Disse registrene som ble basert på manuelle
rutiner, inneholdt såpass mange feil at de ikke kunne ivareta
de ovennevnte hensyn på en tilfredsstillende måte.
Registeret ble opprettet som følge av en politisk prosess
som munnet ut i lov av 19. august 1994 om registrering
av fritids- og småbåter. Det vises til Ot. prp.
nr 35 (1993-94) og Innst. O. nr 40 (1993-94).
Ved opprettelsen av registeret ble det vurdert om registrering
burde skje i offentlig eller privat regi og om registrering skulle
være frivillig. Det ble også vurdert om det skulle
opprettes et nytt register eller om man skulle bygge videre på de
eksisterende politiregistrene. Under henvisning til de hensyn registeret skulle
ivareta ble det ansett å være mest hensiktsmessig å opprette
et sentralt offentlig register med registreringsplikt.
Departementet kan vanskelig se at Småbåtregisteret
innskrenker båtlivets frihet. Det kan i denne sammenheng
bemerkes at 200 - 250 000 båteiere tidligere hadde
forsikret og registrert sine båter uten at dette tilsynelatende
var til hinder for å nyte båtlivet. Når
det gjelder registreringsplikt for oppblåsbare gummibåter,
som brukes med motor, kan det vises til at dette også var
tilfelle i henhold til Lov om registrering og merking av småfartøyer
av 3. desember 1948 nr 3, som var det rettslige grunnlaget
for politiets gamle lokale manuelle registre.
Som det påpekes, skal det avgis endringsmeldinger til
registreringsmyndigheten når det skjer endringer i tidligere
avgitte opplysninger. Dette kan eksempelvis være hvis skrogfarge
(hovedfarge) endres. Mindre fargeendringer, så som endring
av farge på bunnstoff, dekorstriper og lignende, vil derimot ikke
være meldepliktig. Behovet for å motta slike endringsmeldinger
er ikke motivert ut fra byråkratiske hensyn. Tvert imot
tar det sikte på å ha et så vidt mulig oppdatert
og ajour register tilgjengelig for brukergruppene. Også i
forhold til den tidligere registreringsordningen som ble forvaltet
av politiet var det pliktmessig krav om å melde fra om
endringer i tidligere avgitte opplysninger. Slik melding skulle
avgis senest 14 dager etter at endringen var funnet sted, i motsetning
til nå der det gis 30 dager.
Småbåtregisteret er et landsdekkende EDB-register
hvor registreringsnummeret følger båten hele dens levetid,
adresser oppdateres jevnlig elektronisk, stjålne båter
og/eller motorer anmerkes for å vanskeliggjøre
videre omsetning, forespørsler kan rettes døgnet rundt,
politiet er i ferd med å bli oppkoblet on-line til registeret
med mer. Dette bidrar blant annet til at en båteier som
f. eks. bytter adresse ikke behøver å melde adresseforandring
til andre enn Folkeregisteret og når oppslag gjøres
på båter og/eller motorer som er meldt stjålet
vil saksbehandler umiddelbart få beskjed om det. Ved salg
gjennomføres det nå kun omregistrering av båten
og ikke som tidligere en sletting av båtens eierskap og
registreringsnummer med en påfølgende ny registrering
av ny eier og nytt registreringsnummer. Dette er vesentlig forenkling
som også bidrar til at båtens historie bevares
for ettertiden.
Det vurderes også om on-line tilganger til småbåtregisteret
skal gis til Redningsselskapet og Hovedredningssentralene i Norge.
Videre har registeret mottatt henvendelser fra kommuner i Norge
om utlevering av statistikk/opplysninger fra Småbåtregisteret
til bruk i forbindelse med utarbeidelsen av kystsoneplaner og øvrig
planleggingsvirksomhet. Også disse nytteområder
vil komme den enkelte båteier til gode.
Finansdepartementet er godt fornøyd med registeret så langt.
Småbåtregisteret har vært i drift i litt over
1 år og er på denne tiden fylt opp med ca 280 000
forekomster. Småbåtregisteret antas å være ferdig
bygget opp i løpet av 2-3 år fra nå.
Hittil i år er det foretatt ca. 60 000 ny- og
omregistreringer. Tollvesenets informasjons- og veiledningsprofil
har etter departementets oppfatning virket etter hensikten.
Når det gjelder eventuelle særavgifter på båter viser
for ordens skyld til at en innføring av slik særavgift
må vedtas av Stortinget, jf Grunnlovens § 75a.