8. Internasjonale avtaler
ILO-konvensjon nr. 96 Forbud mot arbeidskontor som tar betaling ble ratifisert av Norge i juli 1950 og trådte i kraft for Norge 18. juli 1951.
Konvensjonen åpner for privat arbeidsformidling i begrenset grad gjennom kortvarige dispensasjoner.
Norge kan imidlertid fri seg fra denne konvensjonen ved å ratifisere ILO-konvensjon nr. 181. Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 181 vil den avløse ILO-konvensjon nr. 96, forutsatt at konvensjon nr. 181 har trådt i kraft. Konvensjonen vil tre i kraft for Norge ett år etter en norsk ratifikasjon.
ILO-konvensjon nr. 181 dekker både arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft.
Det følger av ILO-konvensjon nr. 181 artikkel 2 at privat arbeidsformidling og privat arbeidsutleie i utgangspunktet skal være tillatt. En ratifisering av konvensjonen innebærer derfor at de grunnleggende forbudene mot henholdsvis privat arbeidsformidling og arbeidsutleie, sysselsettingsloven §§ 26 og 27, må oppheves.
Departementets vurdering er at verken de nåværende eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både EØS og ILO).
Spørsmålet om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 181 ble forelagt den norske ILO-komiteen på ordinær måte i april i år. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) gjentok her sitt tidligere standpunkt om at organisasjonen går inn for ratifikasjon av konvensjonen. Landsorganisasjonen i Norge (LO) går som tidligere imot ratifikasjon. Komiteen anser seg med dette ferdig med sin behandling.
Departementet foreslår i denne proposisjonen at forbudet mot privat arbeidsformidling oppheves. Vedtas og iverksettes dette lovforslaget, vil norsk lovgivning ikke lenger være i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 96. En norsk oppsigelse av ILO-konvensjon nr. 96 vil formelt sett først være gjeldende fra sommeren 2002. Norge kan fri seg fra forpliktelsene i ILO-konvensjon nr. 96 tidligere ved å ratifisere ILO-konvensjon nr. 181.
I proposisjonen foretar departementet en vurdering av forslagene til lovendring om formidling og arbeidsleie i forhold til ILO-konvensjon nr. 181. Departementets konklusjon er at det er usikkert om Norge kan ratifisere ILO-konvensjon nr. 181 med de begrensninger som foreslås og uten en grundigere vurdering. Departementet er innstilt på å vurdere dette nærmere når eventuelt ny lov og nytt forskriftsverk for utleie er fastsatt.
Utfallet av en senere vurdering av ILO-konvensjon nr. 181 kan bli at denne ikke kan ratifiseres av Norge. Gjøres opphevelse av forbudet mot privat arbeidsformidling gjeldende i mellomtiden, vil dette innebære at bestemmelsene i sysselsettingsloven ikke er i samsvar med våre ILO-forpliktelser inntil en oppsigelse formelt sett vil være gjeldende, dvs. til sommeren 2002.
Departementet mener at det alt i alt likevel er forsvarlig å oppheve forbudet mot privat arbeidsformidling.
Komiteen viser til de vurderinger som er gjort i kap. 8 i Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) og til vedlagte svarbrev av 8. november 1999 fra statsråd Dåvøy. Komiteen viser til at departementets vurdering er at verken de nåværende eller de foreslåtte reglene for utleie, innebærer problemer i forhold til gjeldende internasjonale avtaler (både EØS og ILO).