Vedlegg 3: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til stortingsrepresentant Karin Andersen, Sosialistisk Venstreparti, datert 8. desember 1999
Jeg viser til ditt brev av 2. desember med spørsmål i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen.
Jeg har innhentet Kommunal- og regionalministerens syn på spørsmålet. Nedenfor følger hans svar:
«I flere bransjer er underentreprise vanlig. Ved store oppdrag kan dette dreie seg om svært mange underentreprenører som kan ha innleid arbeidskraft og eller leie arbeidstakere fra andre bedrifter.
Er hovedentreprenør ansvarlig for leieforhold i hele entreprisen? Hva slags ansvar har underentreprenøren?
Hovedentreprenøren er i utgangspunktet ikke ansvarlig for leieforhold i hele entreprisen. Det er innleier, dvs. underentreprenøren, som har ansvaret for at f.eks. vilkårene for innleie er oppfylt. Videre vil innleier også ha ansvaret for arbeidsmiljøforholdene for de innleide arbeidstakerne, ettersom de innleide arbeider integrert i underentreprenørens (innleiers) virksomhet, under dennes ledelse og instruksjon. Et forbehold må likevel tas for den situasjonen at det er hovedentreprenør som har den faktiske ledelse og instruksjonsmyndighet overfor underentreprenørens innleide. Det kan da ikke utelukkes at hovedentreprenør etter en konkret vurdering kan ha et arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Da dreier det seg imidlertid ikke lenger om et ordinært entrepriseforhold hvor hovedentreprenør har engasjert underentreprenør for å utføre tjenester.
Mens vi ovenfor har omtalt hvem som er hovedansvarlig for at f.eks. innleie er lovlig og arbeidsmiljøet er forsvarlig, stiller arbeidsmiljøloven også krav til samordning der arbeidsgivere samtidig driver virksomhet på samme arbeidsplass. Dersom f.eks. en hovedentreprenør benytter egne arbeidstakere og underentreprenører med egne arbeidstakere/innleide, skal hver av disse (arbeidsgiverne) sørge for at deres egen virksomhet er slik innrettet og utført på en slik måte at også de øvrige arbeidstakere er vernet i samsvar med arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 15 nr. 1 a).
I tillegg har hovedentreprenøren ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters verne- og miljøarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 15 nr. 1 c). Det følger også av § 6 i den såkalte HMS-forskriften (forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - internkontroll) et krav til samordning av internkontrollen der en hovedentreprenør engasjerer underentreprenører på sitt anlegg.
Hvordan kan et lovforslag utformes som sikrer at hovedentreprenøren har et medansvar for lovligheten av utleie/innleie av arbeidstakere i hele entreprisen?
Dersom fagforening representert ved foretaket gis sjølstendig forhandlingsrett ved innleie fra vikarbyrå, vil dette i så fall bare gjelde fagforening hos underentreprenøren og ikke hos hovedentreprenøren?
Hvis inn og utleie mellom bedrifter reguleres med at innleie skal avtalefestes med tillitsvalgt, vil dette bare gjelde hos underentreprenøren eller kan tillitsvalgte hos hovedentreprenøren gis tilsvarende rett?
De tre spørsmålsstillingene reiser en rekke kompliserte problemstillinger knyttet til det å gi hovedentreprenør eller fagforeninger/tillitsvalgte hos hovedentreprenør plikter og rettigheter knyttet til arbeidsrettslige-/innleieforhold i en annen virksomhet (hos underentreprenør).
Når det gjelder forslaget om å sikre et medansvar for hovedentreprenøren om lovligheten av utleie/innleie griper dette inn den tradisjonelle ansvarsplasseringen i arbeidslivet, hvor ansvaret for at regelverket er oppfylt påligger den som er ansvarlig for virksomhetens drift og som faktisk har arbeidsgiverbeføyelsene. På samme måte som i et ordinært arbeidsforhold er det innleier som er nærmest til å vurdere om innleieforholdet er i tråd med lovverket, f.eks. om vilkårene for innleie etter reglene om midlertidig tilsetting, er oppfylt. Som en parallell kan vi vise til oppfølgingen av Konsernlovutvalgets forslag (NOU 1996:6) som bl.a. gjaldt spørsmålet om å utvide arbeidsgiverbegrepet i konsernforhold. Høringsrunden viste at forslaget medførte en rekke kompliserte problemstillinger.
De to neste spørsmålene knyttet til fagforeninger og tillitsvalgte, vil i utgangspunktet gi søksmåls-/-avtalekompetanse til hhv. fagforeninger og tillitsvalgte ved virksomheten, dvs. hos underentreprenør, og ikke hos hovedentreprenøren. Det vil imidlertid bero på hvordan bestemmelsene utformes hvorvidt den også kan gjøres gjeldende for fagforeninger og tillitsvalgte hos hovedentreprenøren. En slik utvidelse reiser imidlertid en rekke kompliserte problemstillinger, bl.a. når det gjelder forholdet mellom de ulike fagforeningene.
På denne bakgrunn og sett i lys av sakens svært knappe frister, er det ikke mulig for oss å utforme konkrete lovforslag knyttet til de nevnte spørsmålsstillingene.»