12. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementets forslag til ny regulering av arbeidsformidling og arbeidsleie innebærer generelt en tilpasning av lovgivningen til dagens behov. Det er departementets oppfatning at utkastet sett under ett vil kunne gi grunnlag for klare fordeler for alle aktørene i arbeidsmarkedet. Forslagene vil over tid føre til et bedre fungerende arbeidsmarked og en viss økning i sysselsetting og verdiskapning i Norge. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste disse effektene.
Departementets forslag til ny regulering av arbeidsformidling og arbeidsutleie inneholder både privatrettslige og offentlige reguleringer. Til flere av forslagene er det knyttet administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige, men disse er antatt å være av et moderat omfang.
Departementets forslag om å oppheve det generelle forbudet mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie vil føre til at arbeidsmarkedsetaten får endret noen av sine arbeidsoppgaver. Behandlingen av dispensasjonssøknader bortfaller og Arbeidsutleieutvalget opphører som en konsekvens av utvalgets forslag. I forslag til nytt regelverk legges det opp til at opplysninger om formidlingsaktivitet og utleie fra vikarbyrå skal meldes til arbeidsmarkedsetaten som så periodevis kan publisere statistikk over aktiviteten på området. Også i dag har de private aktørene rapporteringskrav om virksomheten til Arbeidsdirektoratet. Med åpning for privat arbeidsformidling og friere adgang til utleie må en anta at antall firmaer som utfører denne type tjenester vil øke, slik at rapporteringsomfanget øker. Departementet har videre foreslått et regelverk som både skal håndheves og kontrolleres. Samlet sett vil departementets forslag medføre en viss reduksjon i ressursbruken i Arbeidsdirektoratet.
Samtidig vil Arbeidstilsynet og Oljedirektoratet (innenfor petroleumssektoren) få økt arbeidsbyrde ved at etatene overtar forvaltning og veiledningsplikt for et nytt rettsområde. Etatene har i dag slik veiledningsplikt for de tilsvarende reglene for midlertidig tilsetting. Tre-partsforholdet ved innleie vil imidlertid reise problemstillinger som ikke gjelder midlertidig tilsetting i et to-partsforhold. Endringen vil medføre et økt ressursbehov knyttet til økt saksbehandling, økt behov for informasjonstiltak samt intern opplæring av etatenes medarbeidere i de nye bestemmelsene.
Det legges på denne bakgrunn opp til en rammeoverføring av driftsmidler fra arbeidsmarkedsetaten til Arbeidstilsynet og Oljedirektoratet som kompensasjon i forhold til de oppgaver som etatene blir pålagt.
Innføring av betalingstjenester i arbeidsmarkedsetaten er forutsatt å være selvfinansierende og vil i liten grad ha økonomiske konsekvenser for arbeidsmarkedsetaten. Endringen vil innebære at antall ansatte i etaten øker noe, avhengig av omfanget av salget av tjenestene. Arbeidsmarkedsetaten tilbyr i dag i et svært begrenset omfang tjenester som nå vil ytes mot betaling. Innføring av betalingstjenester vil derfor isolert sett kunne bidra til å frigjøre noe ressurser i etaten. Etter departementets vurdering vil disse innsparingene være marginale.
Opprettelse av et statlig utleieselskap vil på sikt ikke innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for staten. I forbindelse med oppstarten av selskapet vil det være behov for egenkapital. Departementet legger opp til at disse midlene omdisponeres fra arbeidsmarkedsetatens driftsbevilgning (kap. 1590). Selskapet skal drives uten offentlige tilskudd.
Alt i alt antas at forslaget til lovendringer ikke får særlig budsjettmessige konsekvenser.
Komiteen tar dette til etterretning.