7. Rett til rehabiliteringspenger under aktivisering og arbeidstrening hos annen arbeidsgiver i særlige tilfeller - folketrygdloven § 10-8
Det ble i juni 1997 vedtatt rett til rehabiliteringspenger under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren. Bestemmelsen ble innført for å gi trygdeetaten de samme virkemidlene ved oppfølging av personer som mottar rehabiliteringspenger som i sykepengeperioden, og gjelder kun når aktiviseringen m.v. foregår hos egen arbeidsgiver.
Dersom arbeidstrening skal foregå hos en annen arbeidsgiver, må saken overføres til arbeidskontoret og behandles som en ordinær attføringssak. Det uttales at bakgrunnen for dette skillet mellom egen og annen arbeidsgiver bl.a. er at det anses som mest hensiktsmessig og i samsvar med oppgave- og ansvarsdelingen mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, at sistnevnte etat vurderer spørsmålet om arbeidstrening når dette skal foregå hos annen arbeidsgiver.
Rikstrygdeverket har tatt opp spørsmålet om hvorvidt arbeidstrening med rehabiliteringspenger bør kunne skje også hos annen arbeidsgiver.
Det uttales at verken Rikstrygdeverket eller departementet anser det ønskelig å forskyve ansvarsområdene mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, men at man ser behov for å kunne utvise en noe større fleksibilitet i særskilte tilfeller.
Det gis i proposisjonen eksempler på saker som trolig vil være på et stadium i rehabiliteringsprosessen der det foreløpig ikke er behov for arbeidsmarkedsetatens attføringsfaglige bistand, og der arbeidsmarkedsetatens krav til fungering i forhold til yrkesrettet attføring ikke er oppfylt. For bedre å kunne tilrettelegge forholdene for arbeidstrening i slike tilfeller, foreslår departementet at § 10-8 endres slik at man i særskilte tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering m.v. også hos annen arbeidsgiver. Det er en forutsetning at den sykmeldte selv eller behandlingsapparatet har skaffet mulighet for arbeidstreningsplass, og at tidsperioden begrenses til 12 uker. Det vil være mulighet til ytterligere forlengelse i 12 uker dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal komme i arbeid.
Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2000, og det uttales at den ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen er enig i at man i særskilte tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering m.v. også hos annen arbeidsgiver, og støtter forslaget.