3.1 Sammendrag

Etter § 6-3 i folketrygdloven kan det gis grunnstønad til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til telefon, herunder mobiltelefon og teksttelefon. Ekstrautgiftene må være en direkte følge av den medisinske tilstanden.

Det uttales i proposisjonen at ved vurderingen av hva som er ekstrautgifter til nødvendig telefon, må det legges til grunn at de fleste som etablerer egen husholdning i dag, anskaffer telefon som frisk. For at ekstrautgifter til telefonhold alene skal komme opp i et årlig beløp tilsvarende grunnstønad sats 1 (kr 6 036), må lidelsen medføre en ikke helt ubetydelig ekstra bruk av telefon. Det framholdes at ekstra telefonutgifter for å kunne tilkalle hjelp eller for bruk til telefonhold i forbindelse med arbeid/næring er av liten betydning.

Det framholdes at funksjonshemmede som ikke er i arbeid, og som har grunnstønad til telefon for å bedre funksjonsevnen, kan ha så stram økonomi at vedkommende som frisk ikke ville hatt telefon, og at det også finnes personer med store bevegelseshemninger, blindhet, angst eller lignende psykiske lidelser som er så isolert i hjemmet at telefon må anses som et nødvendig teknisk hjelpemiddel til bedring av funksjonsevnen. Det uttales at hvis man fjerner muligheten for å få innvilget grunnstønad til telefon helt, vil det ramme grupper med store funksjonshemninger og funksjonshemmede med dårlig økonomi.

Departementet foreslår at grunnstønad til telefonhold skal kunne ytes i særlige tilfeller. Dette vil blant annet gjelde for personer som er helt avhengig av telefon for å kunne kommunisere med omverdenen, og som har dårlig økonomi. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for tilståelse av grunnstønad i slike tilfeller. Ordningen med grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til mobiltelefon og teksttelefon foreslås opprettholdt.

Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2000, og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Personer som har søkt om grunnstønad til telefonhold før 1. januar 2000, vil få sin søknad behandlet etter någjeldende regler. Endringen er anslått til å gi en innsparing på om lag 4 mill. kroner som helårsvirkning. I 2000 vil innsparingen bli noe mindre. I 2005 anslås innsparingen til ca. 15 mill. kroner.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grunnstønaden gjennom de siste år er blitt bygget ned på flere områder. Disse medlemmer viser til at både ved reduksjonen overfor diabetikerne og ved fjerningen av det skattemessige særfradraget ble det gitt bedre ytelser på andre områder som til en viss grad reduserte virkningen av bortfallet av grunnstønaden. Ved bortfall av grunnstønad til telefon kan disse medlemmer ikke se at det gis andre ytelser som dekker det samme behovet.

Disse medlemmer vil påpeke at for mange uførepensjonister med store helseproblemer kan telefonen være eneste mulighet til kontakt med omverdenen og en trygghetsfaktor som disse medlemmer betrakter som vesentlig i mange situasjoner. Disse medlemmer frykter at en ordning der grunnstønad bare skal gjelde i spesielle tilfeller, vil kunne føre til at flere klienter med et reelt behov vil avstå fra å søke, og at behovsprøving vil føre til at for mange søknader blir avvist. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslaget fra Regjeringen om at grunnstønad til telefon bare skal innvilges i særlige tilfeller.