6. Opphevelse av og endringer i visse andre lover
- 6.1 Opphevelse av lov av 8. mars 1985 nr. 8 om midlertidig tillegg til lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
- 6.2 Endringer i forsikringsvirksomhetsloven
- 6.3 Endring i forretningsbankloven
- 6.4 Endring i verdipapirhandelloven
I henhold til lov av 8. mars 1985 nr. 8 om midlertidig tillegg til lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (heretter benevnt «tilleggsloven») kan ikke finansieringsforetak «delta i kommandittselskap eller interessentskap som driver utleie av driftsmidler, yte eller formidle lån eller garantere for slike selskapers forpliktelser. Finansieringsforetak kan heller ikke leie driftsmidler av selskap som nevnt i første punktum, med det formål å leie disse videre til tredjemann.»
I Ot.prp. nr. 22 (1984-85) side 1 sies det bl.a. følgende om bakgrunnen for tilleggsloven:
«Kommandittselskapsformen er i den senere tid blitt nyttet i forbindelse med utleie av driftsmidler. Kommandittselskaper har for eksempel investert i datautstyr og leiet dette ut til bedrifter. Det har også forekommet tilsvarende type prosjekter for utleie av skip og fly.
Et karakteristisk trekk ved slik «leasing-kommandittselskap» er små kontantinnbetalinger og relativt store inntektsfradrag for deltakerne. Deltakelsen i slike prosjekter er også normalt forbundet med liten risiko.»
Videre sies det bl.a.:
«Opprettelsen av kommandittselskap som nevnt med et finansieringsforetak som avtalepartner, synes hovedsakelig å være skattemessig motivert. Kommandittselskapet innføres for å skaffe rimeligere finansiering til bruker av driftsmidlene gjennom skattefordeler for kommandittistene. Dette betyr at det i realiteten er stat og kommune som subsidierer finansieringen gjennom skattekreditt.»
Som det fremgår av ovennevnte var tilleggsloven hovedsakelig begrunnet ut fra skattemessige hensyn.
Etter departementets oppfatning fjerner ikke skattereformen fra 1992 innvendingene mot konstruksjonen som forbys i tilleggsloven. Men på bakgrunn av at de skattemessige fordelene ved de nå forbudte konstruksjonene er redusert både gjennom skattereformen og selskapsrettslige regelendringer, antar imidlertid departementet at loven ikke lenger er tilstrekkelig begrunnet ut fra skattemessige hensyn. Departementet legger også i denne sammenheng vekt på at den alminnelige ulovfestede gjennomskjæringsregelen i skatteretten gir adgang til å gjennomskjære overfor illojale tilpasninger til skattereglene. På denne bakgrunn foreslår departementet at tilleggsloven oppheves.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) er det i § 11-3 nr. 11 foretatt visse endringer i forsikringsvirksomhetsloven § 6-2 annet ledd. Endringene trådte i kraft 1. august 1999. Henvisningen til § 6-2 annet ledd er en skrivefeil, da det ikke eksisterer noen § 6-2 i forsikringsvirksomhetsloven. Riktig henvisning skal være forsikringsvirksomhetsloven § 6-1 annet ledd. Ved endringen av denne bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven ble det tatt inn en henvisning til at reglene i aksjeloven §§ 5-25 til 5-77 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper. Riktig henvisning skal her være §§ 5-25 til 5-27.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 15. januar 1999 nr. 3 om endring av kredittilsynsloven samt endringer i visse andre lover på Finansdepartementets område ble det foretatt visse endringer i forretningsbankloven. Endringene trådte i kraft 1. februar 1999. Blant annet ble § 5 tredje ledd tredje punktum i forretningsbankloven opphevet. Dette beror på en skrivefeil. Det har ikke eksistert noe tredje punktum i bestemmelsen. Riktig henvisning skulle vært § 5 tredje ledd annet punktum. Det foreslås derfor at forretningsbankloven § 5 tredje ledd annet punktum oppheves.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 7-9 annet ledd heter det at lovens regler skal gjelde for verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS-området. Det er gjort unntak for enkelte regler, og disse er oppregnet i § 7-9 annet ledd nr. 1-3. I bestemmelsens nr. 2 er det blant annet gjort unntak for verdipapirhandellovens kapittel 12. Dette er en skrivefeil, og riktig henvisning skal være kapittel 13.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.