5. Endringer i sentralbankloven
- 5.1 Bruk av gjenkjøpsavtaler med andre enn banker
- 5.2 Norges Banks adgang til å delta i arbeidsgiversammenslutninger
- 5.3 Utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høring når det gjelder bruk av gjenkjøpsavtaler med andre enn banker.
Etter departementets vurdering er det viktig at Norges Bank kan nytte markedsinstrumenter som kan påvirke rentene i pengemarkedet på en mest mulig effektiv måte. På denne bakgrunn vurderer departementet det som naturlig og ønskelig at også andre sentrale aktører i pengemarkedet enn banker kan være motparter i Norges Banks gjenkjøpsavtaler. Departementet foreslår derfor, i tråd med forslaget i høringsnotatet, å innføre et tillegg i sentralbankloven § 21 første ledd som gjør det klart at bestemmelsen også omfatter avtaler om tilbakesalg eller gjenkjøp, og at dette gjelder uten hinder av begrensningene i § 22 om kreditt til andre enn banker.
Når det gjelder Forsikringsforbundets merknader vedrørende forsikringslovgivningens regler om adgang for forsikringsselskaper til å oppta lån, viser departementet til at denne problemstillingen ikke berøres ved dette lovforslaget. Departementet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på forbundets merknader i denne proposisjonen. Departementet vil imidlertid vise til at tilsvarende spørsmål er tatt opp av Norges Bank i brev av 3. mars 1999. Forbundets merknader vil bli vurdert i forbindelse med henvendelsen fra Norges Bank.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høringsinstansenes merknader når det gjelder Norges Banks adgang til å delta i arbeidsgiversammenslutninger.
Departementet foreslår, i tråd med forslaget i høringsnotatet, en presisering i sentralbankloven § 11 første ledd om at hovedstyret i Norges Bank kan beslutte at banken skal delta i arbeidsgiversammenslutninger som innenfor sammenslutningens arbeidsområde kan treffe beslutninger som er bindende for banken.
Departementet understreker at man ikke tar stilling til hvorvidt banken bør tiltre NAVO, men utelukkende foretar en presisering av lovverket som muliggjør en slik tilslutning hvis Norges Bank finner det tjenlig. Departementet legger til grunn at en presisering i sentralbankloven på dette punktet ikke vil bryte med prinsippene for Norges Banks forhold til statsmyndighetene, og ikke vil være i strid med øvrige regler i sentralbankloven, jf. særlig § 2 om forholdet til statsmyndighetene.
En eventuell deltakelse i en arbeidsgiversammenslutning vil ikke uten videre gjelde ansatte i bankens revisjon. Disse ansettes av representantskapet, jf. sentralbankloven § 5 tredje ledd, og representantskapet vil fortsatt ha full råderett over arbeidsvilkårene for de ansatte i revisjonen. Den forutsetning Norges Banks representantskap legger til grunn i sin høringsuttalelse skulle dermed være tilstede.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser for øvrig til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og høring når det gjelder utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper.
På bakgrunn av den tvil mht. tolkningen av sentralbankloven som foreligger og sentralbankens lange praksis som produsent av sedler og mynter, finner departementet det hensiktsmessig å foreslå lovendringer som klargjør at produksjonen kan skje utenfor Norges Bank.
Departementet har vurdert lovforslaget i forhold til Grunnloven § 75c om at det tilkommer Stortinget å føre tilsyn over rikets pengevesen. Tilsynet utføres av representantskapet på vegne av Stortinget etter bestemmelsene i sentralbankloven § 5 tredje ledd. Departementet er av den oppfatning at grunnlovsbestemmelsen ikke hindrer at produksjonen foregår utenfor Norges Bank, forutsatt at banken fortsatt kan føre nødvendig tilsyn med produksjonen. Dette kan praktisk ordnes gjennom avtaler mellom produksjonsselskapet og Norges Bank om rett til tilsyn med produksjonen. Stortingets mulighet til, gjennom representantskapet, å føre tilsyn med produksjonen, vil etter departementets oppfatning ikke svekkes selv om produksjonen foregår utenfor banken. Departementet legger til grunn at det sentrale i forhold til Grunnloven er at Stortinget samlet sett har et tilstrekkelig grunnlag for å føre et forsvarlig tilsyn med at landet blir forsynt med sedler og mynt på en effektiv og sikker måte. Departementet viser til NOU 1983:39 s. 349 der det står om forholdet til Grunnloven § 75 c:
«Kravet til grunnlovens § 75 bokstav c om at Stortinget skal kontrollere «Rigets Pengevæsen», antas å være tilfredsstilt ved at banken pålegges å sende årlige meldinger om sin virksomhet til regjeringen, som skal legge meldingen fram for Stortinget (...). Prinsipielt er det intet i veien for at det tilsyn med bankes virksomhet som i dag er representantskapets hovedfunksjon, blir lagt til departementet».
På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Norges Banks representantskap antok departementet likevel at det kunne være ønskelig å vurdere en utbygging av forslaget om å gi Norges Bank adgang til å skille ut deler av virksomheten i egne selskaper. I brev av 6. februar 1998 til Norges Bank skrev departementet derfor:
«Finansdepartementet antar at det neppe vil være ønskelig å redusere representantskapets tilsyns- og kontrollfunksjon, i forhold til det som følger av sentralbanklovens § 5, 3. ledd, som bl.a. fastsetter at representantskapet organiserer Norges Banks revisjon. Noe av formålet med en utskilling av deler av bankens virksomhet vil imidlertid være å gi disse en friere stilling i forhold til bankens ordinære organer når det gjelder selve styringsfunksjonen, herunder budsjettkompetansen og ressursdisponeringen. En opprettholdelse av representantskapets kontroll- og tilsynsfunksjoner vil kunne sikres gjennom stiftelsesdokumentene og vedtekter, ved bankens deltakelse i foretakets styringsorganer og tilsynet med denne deltakelse, og gjennom avtaler med foretaket. Etter departementets syn bør det også vurderes i hvilken grad disse hensynene kan ivaretas ved at en supplerer lovforslaget i høringsnotatet med uttrykkelige regler om tilsvarende anvendelse av regler om statsaksjeselskaper.»
I brevet foreslo departementet etter dette et tillegg til forslaget i høringsnotatet til ny § 8a i sentralbankloven om at representantskapet fører kontroll med utskilte foretak, og har rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll så vel fra foretakets daglige leder som fra styret og den valgte revisor. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen i foretakene. Forslaget bygger på en tilsvarende regel i ny allmennaksjelov § 20-6 om Riksrevisjonens kontroll med statsallmennaksjeselskaper.
Ved at beslutningsmyndigheten om utskilling foreslås lagt til representantskapet, antar departementet for øvrig at utskilling ikke i noe fall vil besluttes uten at representantskapet har funnet mulighetene for tilsyn og kontroll tilstrekkelig.
I brevet til banken står det videre:
«I sin høringsuttalelse gir representantskapet uttrykk for at behovet for en adgang til å utskille visse deler av bankens virksomhet i egne selskaper bør utredes før det fremmes forslag om lovendringer.
Departementet har merket seg dette synspunktet, men vil vise til omtalen i høringsnotatet (side 34):
«Departementet finner imidlertid ikke grunn til i forbindelse med lovforslaget nå å vurdere nærmere hensynene for og imot utskilling av virksomhet. Hensikten nå er å sikre at loven ikke stenger for utskilling av produksjons- og forretningsvirksomheten. Om slik utskilling skal skje, er et spørsmål som bankens egne organer senere må ta stilling til i samråd med departementet, jf foreleggelsesplikten i sentralbankloven § 2 annet ledd. Det gås nå heller ikke nærmere inn på spørsmål om fremgangsmåten ved eventuell utskilling og den videre drift ut over hva som er nødvendig for å ta stilling til selve lovforslaget.»
For drøfting av behovet for en adgang til å utskille visse deler av bankens virksomhet i egne selskaper vises det for øvrig til høringsuttalelsen fra Norges Bank av 21. februar 1997.»
I sitt svarbrev av 1. april 1998 opplyser representantskapet at det har behandlet saken i sitt møte 1. april og at det ikke har innvendinger mot departementets forslag om nytt annet ledd i det tidligere forslaget til ny § 8a og til forslaget om nytt fjerde punktum i § 5 tredje ledd i sentralbankloven.
Hovedstyret i Norges Bank uttaler i sitt brev av 1. april 1998 at departementets forslag til annet ledd i ny § 8a i sentralbankloven etter hovedstyrets oppfatning på en klar og hensiktsmessig måte viderefører representantskapets kontroll- og tilsynsfunksjoner overfor eventuelle egne foretak, men foreslår at betegnelsen «tilsyn» i tråd med begrepsbruken i sentralbankloven § 5 nyttes i stedet for «kontroll» og at representantskapets tilsynsfunksjon også reflekteres i sentralbankloven § 5. Departementet har tatt hensyn til disse merknadene i lovforslaget, jf. brev fra finansministeren til komiteen 19. november 1999, som er gjengitt i komiteens merknad nedenfor.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en presisering i sentralbankloven § 13 om at Norges Bank kan bestemme at andre enn banken skal produsere sedler og mynt etter avtale med banken. En foreslår videre regler i §§ 5 og 8a om at Norges Bank helt eller delvis kan eie foretak for produksjon av sedler og mynt eller annen forretningsmessig virksomhet. Kompetansen til å beslutte at banken skal ha eierandeler i andre foretak foreslås lagt til representantskapet. Departementet foreslår at slik beslutning bare skal kunne tas etter forslag fra hovedstyret. Hovedstyret skal representere banken som eier i slike foretak. Departementet legger til grunn at eventuelle vedtak i medhold av disse bestemmelsene vil være vedtak av særlig viktighet, som skal være forelagt Finansdepartementet før banken treffer vedtak, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd.
Som påpekt av Norges Bank setter sentralbankloven grenser for den virksomhet banken kan drive, jf. særlig formålsbestemmelsen i § 1. Departementet antar i likhet med Norges Bank at dette også vil sette grenser for den virksomhet som kan drives i foretak eid av banken. Departementet ser det som mindre hensiktsmessig i denne proposisjonen å gå inn på detaljerte avgrensinger av hva slags virksomhet som kan drives i slike foretak. Departementet slutter seg imidlertid til Norges Banks vurdering av at banken gjennom foretak den eier vil kunne drive virksomhet som det er vanlig eller naturlig at en sentralbank driver gjennom for eksempel datterselskap, selv om det ikke er vanlig eller naturlig å drive slik virksomhet i regi av banken selv.
Komiteen viser til følgende brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortinget 19. november 1999:
«Det vises til departementets vurdering av utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) om lov om betalingssystemer m.v. pkt. 7.5.4. I omtalen står det på s. 58 (spalte 2 første hele avsnitt) at departementet har tatt hensyn til enkelte lovtekniske merknader i brev fra Norges Bank 1. april 1999. Ved en inkurie er dette ikke fulgt opp i utkastet til lovtekst i proposisjonen. Omtalen er gjengitt med tilslutning fra finanskomiteen i utkast til innstilling om lov om betalingssystemer m.v. pkt. 5.3 (s. 34 og 35).
Departementet foreslår til komiteens overveielse at lovteksten justeres i henhold til omtalen i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) og utkast til innstilling om lov om betalingssystemer m.v. Vedlagt følger et utkast til justert lovtekst. Slike endringer er påført for hånd i § 6-2 (endringer i andre lover) nr. 5.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper.
Ny § 8a tredje punktum skal lyde:
Representantskapet fører tilsyn med selskap som nevnt i første ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til lovforslaget fra departementet til § 13 nytt tredje ledd i sentralbankloven. Flertallet slutter seg til forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner ikke tilstrekkelig begrunnelse i pris, kvalitet og sikkerhet for en tilretteleggelse av preging av mynt og trykking av sedler utenfor Norges Bank.
Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til forslaget til § 13 nytt tredje ledd i sentralbankloven.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og viser til merknader til de aktuelle bestemmelser under kap. 9 i denne innstillingen.