Departementet fremmer i proposisjonen forslag om ny lov om betalingssystemer m.v. Forslaget omfatter systemer for avregning, oppgjør og overføringer av penger mellom banker (interbanksystemer). Med interbanksystemer menes de systemer som er organisert mellom bankene for å gjennomføre betalingsoppdrag mellom kunder som har konti i ulike banker. Videre omfatter forslaget systemer for betalingstjenester som banker og finansieringsforetak tilbyr kundene når overføringene bygger på kundenes bruk av betalingskort, tallkoder eller annen selvstendig brukerlegitimasjon. Forslaget omfatter også regler om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler i interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer.

Grunnlaget for departementets behandling av lovforslaget er Banklovkommisjonens utredning nr. 3 «Betalingssystemer m.v.». Utredningen er trykt som NOU 1996:24. Med dette lovforslaget vil Norge også oppfylle EØS-reglene som svarer til Rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (oppgjørsdirektivet).

Begrepet «betalingssystemer» brukes i proposisjonen som fellesbetegnelse for interbanksystemer og systemer for betalingstjenester. Denne begrepsbruken er også benyttet av Banklovkommisjonen.

Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering av betalingssystemene i Norge. Betalingssystemene reguleres hovedsakelig av avtaler mellom deltakerne i betalingssystemene. De to bankforeningene (Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge) har hatt en sentral stilling både ved utviklingen av dagens betalingssystemer og ved etableringen av avtaleverket for systemene.

Dagens avtalebaserte systemer har i all hovedsak fungert tilfredsstillende, og avtalene mellom deltakerne i systemene vil fortsatt være helt nødvendige og sentrale i oppbyggingen og driften av betalingssystemene. Forslaget til lovgivning på området innebærer således ikke at lovgivningen er ment å erstatte dagens selvregulering. Den foreslåtte lovgivning skal være et supplement til dagens avtalebaserte systemer.

Betalingssystemer utgjør et komplisert og sammensatt område hvor utviklingen skjer raskt. Det er i de senere år blitt en økende oppmerksomhet om risiki i betalingssystemene, særlig med hensyn til avregning og oppgjør i interbanksystemene. Interbanksystemene utgjør en viktig del av det finansielle system og det er derfor av samfunnsmessig betydning at systemene fungerer tilfredsstillende. Det er særlig viktig at likviditets- eller soliditetsproblemer i enkeltinstitusjoner i systemet ikke forplanter seg videre til andre aktører eller til finansmarkedet generelt.

For systemer for betalingstjenester er det sentralt at systemene innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betalingsoverføring og rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester sikres.

Det er i kap. 2 i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for lovforslaget, og i kap. 3 i proposisjonen er det redegjort for internasjonale anbefalinger, EU-rett og regler i andre land.