4. Fastsettelse av tilskuddssubjektets andel av de samlede fjerningsutgifter
Etter fjerningsutgiftsloven § 5 skal de ulike rettighetshaveres eierandel på fjerningstidspunktet legges til grunn ved beregning av statens tilskuddsandel.
For å hindre skattemotiverte overdragelser er det i § 5 siste punktum gitt en fullmakt til departementet om å gjøre vedtak om at andre eierandeler skal legges til grunn eller at tidligere rettighetshaveres inntekts- og skatteforhold skal legges til grunn ved andelsberegningen.
Departementet er av den oppfatning at en ved beregning av statens samlede tilskuddsandel bør ta utgangspunkt i forholdene slik de fremstår når fjerning blir aktuelt, jf. også uttalelser i forarbeidene til gjeldende bestemmelse. Det er rimelig at den andel av de samlede utgiftene det enkelte tilskuddssubjekt endelig bærer (kostnadsandelen), også skal legges til grunn ved beregningen av statens samlede tilskuddsandel.
Departementet foreslår etter dette at gjeldende regel endres slik at kostnadsandelen til tilskuddssubjektet (eier eller rettighetshaver som bærer utgiftene ved fjerningen), legges til grunn ved beregningen av statens samlede tilskuddsandel.
Det kan være en risiko for skattemotiverte overdragelser i avslutningsfasen. En innretning kan f.eks. overdras til et selskap som vil få høyere tilskuddsandel etter fjerningsutgiftsloven § 2. Etter petroleumsloven § 10-12 er det nødvendig med Olje- og energidepartementets samtykke ved overdragelse av faste innretninger. Videre må Finansdepartementet samtykke i de skattemessige virkningene ved slike overdragelser, jf. petroleumsskatteloven § 10. Det antas at myndighetene i medhold av disse bestemmelsene vil kunne føre en viss kontroll med overdragelser i avslutningsfasen. Departementet foreslår imidlertid at en viderefører en fullmakt tilsvarende gjeldende fjerningsutgiftsloven § 5 siste punktum om at departementet kan gjøre vedtak om at andre andeler enn kostnadsandelen skal legges til grunn eller at tidligere rettighetshaveres inntekts- og skatteforhold skal legges til grunn ved beregningen.
I merknadene til gjeldende § 5, jf. Ot.prp. nr. 33 (1985-1986), fremgår det at § 5 siste (og tredje) punktum bare forutsettes brukt hvor Finansdepartementet anser en godkjent overdragelse av utvinningstillatelse for en stor del motivert av hensynet til å oppnå fordeler ved en eventuell fjerning. Departementet vil peke på at gjeldende bestemmelser også kan gi disinsentiver til overdragelser i tilfelle hvor dette kan være i selskapenes og det offentliges interesse. En kan f.eks. tenke seg selskaper som spesialiserer seg på utvinning i avslutningsfasen, samt etterfølgende fjerning av installasjonene. Dersom selskapets tilskuddsandel blir svært lav etter § 2, kan dette være til hinder for overdragelser til slike selskaper. Finansdepartementet legger derfor til grunn at § 5 siste punktum også kan anvendes i slike tilfelle.
Etter departementets oppfatning er det en svakhet ved reglene som er foreslått, at de til dels innebærer at myndighetene må utvise stor grad av skjønn, og at dette kan medføre liten forutberegnelighet for selskapene og staten. På bakgrunn av reglene i ny petroleumslov om hvilke subjekt som har plikt til å fjerne innretninger, samt en mulig utvikling i retning av flere overdragelser av eller endret bruksområde over tid for innretninger på sokkelen, er det imidlertid etter departementets oppfatning nødvendig å ha regler som gir fleksibilitet og kan tilpasses den konkrete situasjon.
Det foreslås at endringene i fjerningsutgiftsloven § 5 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Det vises til forslag til § 5 første og annet punktum i fjerningsutgiftsloven.
Komiteen er enig i at det ved beregning av statens samlede tilskuddsandel, er riktig å legge til grunn eierandelene slik de er på det tidspunkt da fjerning er aktuelt. Komiteen er videre enig i at kostnadsandelen til tilskuddssubjektet legges til grunn ved beregningen av statens tilskuddsandel, og slutter seg til Regjeringens forslag til endring i fjerningsutgiftsloven § 5 første og annet punktum.