12.1 Sammendrag

12.1.1 Innledning

Stønadsordningen for enslige forsørgere i folketrygden ble lagt om fra 1. januar 1998. Kravet om yrkesrettet aktivitet i kapittel 15 trådte i kraft fra samme tidspunkt. Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for å få overgangsstønad at den enslige moren eller faren enten er under utdanning, i arbeid, eller står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

Det uttales at etter at nyordningen nå har vært praktisert i vel ett år, er det behov for visse justeringer i forbindelse med kravet om yrkesrettet aktivitet.

12.1.2 Utvidet stønadstid som brukerkontakt - de vanlige krav til yrkesrettet aktivitet skal gjelde

Etter folketrygdloven § 15-6 åttende ledd kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra for tidsrom som brukerkontakt, dersom vedkommende tar nødvendig utdanning. Departementet mener vilkåret om nødvendig utdanning for å få utvidet stønadstid som brukerkontakt, er lite hensiktsmessig da brukerkontaktene har anvendt sin stønadstid til å hjelpe andre enslige forsørgere. Det foreslås derfor at bare det vanlige kravet til yrkesrettet aktivitet skal gjelde, slik at det er tilstrekkelig at vedkommende er i arbeid, under utdanning eller står tilmeldt arbeidsformidlingen for å få utvidet stønadstid som brukerkontakt.

Det foreslås endringer i § 15-6 åttende ledd, § 15-8 første ledd og § 15-12 femte ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Det opplyses at endringene ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

12.1.3 Tidsrom med etablering av egen virksomhet blir regnet som yrkesrettet aktivitet

Enslige forsørgere oppfyller etter gjeldende rett kravet til yrkesrettet aktivitet dersom de er registrert som selvstendig næringsdrivende. Den enslige moren eller faren må så langt som mulig dokumentere at aktiviteten utgjør minst halvparten av full tid sammenlignet med tilsvarende yrker. Det framholdes at etter gjeldende rett er det tvilsomt om den aktivitet som utføres i en etableringsfase av egen virksomhet, kan betraktes som arbeid som utgjør minst halvparten av full tid.

Departementet mener at i tilfeller hvor den enslige moren eller faren ønsker å etablere egen virksomhet, bør arbeidskontoret foreta en vurdering etter reglene for dagpenger. Arbeidskontorene har en etablert praksis og erfaring med slike saker.

Departementet er av den oppfatning at det også bør gis stønad til barnetilsyn i en godkjent etableringsfase.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at etablering av egen virksomhet skal anses som yrkesrettet aktivitet, slik at overgangsstønad og stønad til barnetilsyn kan gis.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Det opplyses at lovendringen ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

12.1.4 Klargjøring av praksis når det gjelder sanksjon/bortfall av overgangsstønad. Hjemmel for arbeidsmarkedsetaten til å innhente opplysninger

Etter folketrygdloven § 15-8 andre ledd kan en enslig mor eller far som får overgangsstønad som reell arbeidssøker, i visse tilfeller miste overgangsstønaden i to måneder. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser for dagpenger under arbeidsløshet.

I samsvar med trygdeetatens praksis, foreslår departementet at lovteksten i folketrygdloven § 15-8 fjerde ledd endres slik at det går klart fram at det ikke er adgang til å la overgangsstønaden falle bort i to måneder når vedkommende har fått rett til overgangsstønad på annet grunnlag enn som reell arbeidssøker, eksempelvis under skolegang.

Det blir dessuten foreslått at sanksjonsadgangen skal foreldes på samme måte som dagpenger under arbeidsløshet. Det vil si at overgangsstønaden ikke faller bort i to måneder når vedkommende har mottatt overgangsstønad i ett år på annet grunnlag enn som reell arbeidssøker, eller ikke har mottatt overgangsstønad på minst ett år.

Departementet foreslår også en klar hjemmel i folketrygdloven § 21-4 for arbeidsmarkedsetaten til å kunne innhente opplysninger fra arbeidsgivere o. a., når etaten vurderer om en enslig forsørger kan regnes som reell arbeidssøker.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks. Det uttales at endringene er en lovfesting av gjeldende praksis, og at de derfor ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteen har ingen merknader til forslagene.