11.1 Sammendrag

For å få ytelser fra folketrygden, må det settes fram krav, se folketrygdloven § 22-13 første ledd. Paragrafens andre til sjette ledd har bestemmelser om frister for å sette fram krav om de forskjellige ytelsene etter loven.

Tredje ledd gir hovedregelen for hvor langt tilbake man kan gi en ytelse. Bestemmelsen, som bl.a. omfatter sykepenger, er innholdsmessig i samsvar med tidligere lov.

Femte ledd gir fristen for en arbeidsgivers refusjonskrav når vedkommende har utbetalt lønn under sykdom. Rikstrygdeverket har gjort departementet oppmerksom på at den nye lovteksten kan tolkes dithen at begrensningen i arbeidsgivers refusjonskrav skal gjelde fra dato til dato i motsetning til tilsvarende bestemmelse i tidligere lov og virkningstidspunktsbestemmelsen i tredje ledd.

Det går fram av Ot.prp. nr, 29 (1995-96) at den endrede formulering i femte ledd ikke tok sikte på realitetsendringer. Dette er også lagt til grunn i praksis. Departementet er imidlertid enig i at den nye lovteksten kan være uklar og gi rom for misforståelser. Departementet foreslår derfor at lovteksten presiseres i samsvar med den tidligere bestemmelsen om arbeidsgivers refusjonskrav, slik at bestemmelsen også blir i samsvar med virkningstidspunktsbestemmelsen i § 22-13 tredje ledd.

Endringen foreslås å tre i kraft straks, og det opplyses at den ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at lovteksten slik den er, kan være noe uklar og gi rom for misforståelser, og gir sin tilslutning til at lovteksten presiseres slik foreslått fra departementet.