Komiteen viser til at bakgrunnen for proposisjonen er at FNs internasjonale sjøfartsorgan (IMO) har vedtatt en endringsprotokoll til 1976-konvensjonen, med den hovedhensikt å gjennomføre en indeksregulering av erstatningsansvaret for sjørettslige krav, som har ligget fast siden da. Komiteen merker seg at endringsprotokollen samtidig legger opp til å innføre enklere prosedyrer, slik at det i fremtiden ikke skal gå like lang tid før beløpene kan økes i takt med inflasjonen. Komiteen viser til at både lovforslaget og enkelte spørsmål knyttet til visse overgangsregler har vært ute til omfattende høringer.

Komiteen har merket seg at departementet, i likhet med høringsinstansene, ikke foreslår høyere ansvarsgrense for passasjerskader enn de begrensningsbeløpene som er gitt i 1996-protokollen, og som er å betrakte som minimumsbeløp. Komiteen er enig i dette, ikke minst ut fra det arbeidet som for tiden pågår i IMO med å lage regler for obligatorisk ansvarsforsikring for passasjerskader. Komiteen peker på at forslaget innebærer en tredobling av ansvarsbeløpene i forhold til 1976-protokollen.

Departementet foreslår, slik 1996-protokollen gir anledning til, at Norge reserverer seg mot at de nye ansvarsreglene skal gjelde i forhold til krav som omfattes av den såkalte HNS-konvensjonen av 3. mai 1996 om erstatning i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer. Komiteen har ingen innvendinger til dette.

Komiteen er videre enig i at reglene i konvensjonen av 1976 ikke sies opp straks, men at det foretas en gradvis overgang til det nye systemet. På den måten ivaretas både hensynet til at Norge har behov for konvensjonsbestemte ansvarsbegrensninger i forhold til flere viktige stater, og hensynet til at skadelidte, i begrenset grad, kan oppnå betydelig bedre beskyttelse gjennom de nye reglene. Komiteen har merket seg at ingen i høringsrunden har hatt innsigelser mot at protokollen gis virkning i Norge før den trer i kraft internasjonalt.

Komiteen har videre, med interesse, merket seg det nordiske sjørettssamarbeidet om å inngå en avtale om å innføre reglene i 1996-protokollen i Norden, mens vi ellers er bundet av 1976-konvensjonen. Komiteen regner med at Stortinget på en egnet måte blir orientert om resultatet av disse samtalene.

Komiteen tar til etterretning at det i overgangsperioden finnes enkelte samordningsproblemer når det gjelder reglene om begrensningsfond, og har ingen innvendinger til de overgangsreglene departementet foreslår i denne forbindelse.