Romavlytting som etterforskningsmetode er ikke tillatt i Norge, men kan hjemles i nødrett i særlige tilfeller.

Sikkerhetsutvalget konkluderte med at romavlytting ikke bør tillates fordi metoden er prinsipielt betenkelig. Flere høringsinstanser var enige i dette, mens bl.a. Overvåkingssentralen og enkelte politimestre gikk inn for å lovhjemle en slik adgang.

Metodeutvalget går enstemmig inn for at det skal åpnes for romavlytting i tilfeller hvor «slik etterforsking antas å kunne oppklare og forebygge forbrytelser av svært alvorlig grad og herunder beskytte liv og frihet». Utvalget viser bl.a. til at romavlytting ikke skiller seg fra telefonkontroll i art, bare i grad.

En rekke instanser gir en generell støtte til forslaget, men flere tar også avstand fra det.

Departementet mener at romavlytting ikke er i strid med EMK artikkel 8 om rett til respekt for privatlivet dersom kravene til lovhjemmel, proporsjonalitet og andre rettssikkerhetsgarantier er oppfylt. Det vises til at det kan være praktiske problemer forbundet med romavlytting og at det er en fare for at de kriminelle tilpasser seg metoden, men departementet legger til grunn at bruk av romavlytting kan medføre at politiet får oppklart flere forbrytelser. Departementet viser imidlertid til at romavlytting er en svært inngripende etterforskningsmetode, og mener at betenkelighetene med romavlytting er så store at metoden ikke bør innføres.

For det tilfellet at flertallet på Stortinget skulle gå inn for at det bør åpnes for romavlytting, drøfter departementet i proposisjonen s. 98-101 hvilke vilkår som bør gjelde og en del prosessuelle spørsmål.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at romavlytting i dag bare kan brukes i nødrett i særlig tilfeller hvor formålet er å avverge nye alvorlige forbrytelser.

Komiteen peker på at romavlytting ikke skiller seg fra telefonavlytting i art, men i grad av inngrep. Komiteen viser videre til departementets påpeking av at romavlytting ikke er i strid med EMK (artikkel 8 om privatlivets fred) dersom kravene til lovhjemmel, proporsjonalitet og andre rettssikkerhetsgarantier er oppfylt.

Komiteen har merket seg at Metodeutvalget mener romavlytting er særlig egnet i miljøer det ikke er mulig å infiltrere, for eksempel i etniske miljøer. Komiteen har videre merket seg at utvalget går enstemmig inn for romavlytting i tilfeller hvor slik etterforskning antas å kunne oppklare forbrytelse av svært alvorlig grad, og herunder beskytte liv og frihet. Komiteen peker videre på at departementet legger til grunn at romavlytting kan medføre at politiet får oppklart forbrytelser som ellers ikke ville blitt oppklart, og at det er større behov i dag for å tillate romavlytting enn det var da metoden tidligere var vurdert. Komiteen er kjent med at de danske erfaringene med romavlytting er svært gode og at en rekke saker knyttet til bl.a. alvorlig MC-kriminalitet ellers ikke ville blitt oppklart. De danske erfaringene er også at romavlytting oppleves mindre kontroversiell enn man på forhånd hadde fryktet.

Komiteen deler departementets syn på at romavlytting er en inngripende etterforskningsmetode, og særlig inngripende er romavlytting i private hjem. Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene peker på at romavlytting av private hjem vurderes som et større inngrep enn avlytting i f.eks klubblokaler og hotellrom, og peker på muligheten til å foreta en differensiering av en eventuell avlyttingsbestemmelse.

Komiteen konstaterer at departementet i denne omgang ikke foreslår romavlytting, men at metoden drøftes med hensyn til vilkår og prosessuelle spørsmål i proposisjonen. Komiteen kan slutte seg til at romavlytting ikke tas opp til konkret behandling i denne omgang, og ser det som et mål å få fortgang i vedtak som følger opp hoveddelen av Metodeutvalgets forslag. Komiteen antar at spørsmålet om romavlytting vil kunne komme opp til politisk behandling innen rimelig tid, og ber departementet vurdere romavlytting dersom kriminalitetsutviklingen og erfaringer fra nye metoder tilsier det.