Den tekniske utviklingen har gjort at politiets innsamling og registrering av opplysninger i større grad krenker personvernet i dag enn tidligere. Hvilke krenkelser av personvernet som skal aksepteres, vil bl.a. bero på hvor alvorlig kriminalitet det er snakk om, og metodens effektivitet. Metodeutvalget uttaler bl.a. at de kriminelles metoder har medført at det i enkelte tilfeller ikke er mulig å oppklare sakene med de etterforskningsmetoder som nå tilbys.

Departementet er enig i Metodeutvalgets utgangspunkter. Men avveiningen av de ulike hensyn har i noen tilfeller ført til en annen konklusjon enn utvalget har kommet til. Dessuten har departementet gjennomgående foreslått strengere vilkår for bruk av de ulike metoder enn Metodeutvalget har gått inn for.

Behovet for nye etterforskningsmetoder må også veies opp mot de krav som hensynet til rettssikkerheten stiller. Videre har det betydning hvilken bevisverdi skjulte etterforskningsmetoder vil ha.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at provokasjon, infiltrasjon, teknisk sporing, telefonkontroll og romavlytting betegnes som ekstraordinære etterforskningsmetoder og kjennetegnes ved at de foretas i det skjulte og uten at den mistenkte vet det.

Komiteen peker på at to artikler i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) er av betydning for bruken av ekstraordinære metoder; artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv, og artikkel 6 om retten til rettferdig rettergang. Komiteen konstaterer at departementet fastslår at alle forslagene i Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) er innenfor bestemmelsene i EMK.

Komiteen er tilfreds med at det i arbeidet med denne saken, fra Metodeutvalget og gjennom departementets framlegg, er ivaretatt to hensyn samtidig: Det er foreslått nødvendige tiltak for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, samtidig som man har funnet fram til tjenlige rettssikkerhetsgarantier.

Komiteen legger til grunn at så vel Metodeutvalget som departementet har beskrevet kriminalitetsutviklingen og konkludert med økning i registrert kriminalitet og at kriminaliteten har endret karakter. Det har vokst frem en alvorlig og brutal voldskriminalitet i spesielle miljøer, med økt bruk av vold og mer våpen. Dette er også beskrevet i Kripos" rapport om kriminalitetsutviklingen, utgitt høsten 1998. Komiteen legger videre vekt på at disse kriminelle miljøene er mer lukket enn før, de er mer profesjonelle, og preget av utstrakt internasjonalisering. Komiteen understreker at også den tekniske utvikling gjør at tradisjonelle etterforskningsmetoder ofte kommer til kort. Komiteen er kjent med at spaning er betydelig vanskeligere enn tidligere fordi profesjonelle kriminelle driver en betydelig kontraspaning i forhold til politiet. Komiteen deler derfor departementets oppfatning av at det er behov for nye etterforskningsmetoder.

Komiteen erkjenner at den tekniske utvikling har gjort at politiets innsamling og registrering av opplysninger i større grad krenker personvernet i dag enn tidligere. Det må derfor foretas en avveining mellom hvor alvorlig kriminaliteten er, hvor effektiv metoden er, hvor sterk mistanken er, og om det er en lovbryter eller en uskyldig person som utsettes for inngrep i personvernet. Det må også legges vesentlig vekt på at styrket bekjempelse av kriminalitet betyr en styrking av ofrenes personvern. Komiteen mener proposisjonen ivaretar dette på en god måte.