Teknisk sporing vil si at politiet plasserer elektronisk peileutstyr på et objekt for å lokalisere hvor objektet befinner seg. Bruk av teknisk sporing under etterforskningen reguleres i dag av instruks fra riksadvokaten. Instruksen er ikke offentlig. Det kreves konkret mistanke om en alvorlig forbrytelse. Utstyret kan ikke anbringes på en måte som vil innebære innbrudd eller skadeverk. Peileutstyret skal ikke festes til person eller håndbagasje og det forutsettes at det er tale om signaler som ikke overfører lyd eller bilde. Beslutningen om å iverksette slik peiling skal normalt tas av politimester. Etter gjeldende rett er det uklart i hvilken grad politiet trenger lovhjemmel for å foreta hemmelig teknisk sporing.

Metodeutvalget foreslår at peiling ved hjelp av senderutstyr lovreguleres. Flere høringsinstanser anser dette som en fordel. Også departementet er enig i at bruken av teknisk sporing bør lovreguleres.

Utvalget foreslår som hovedregel å knytte bruken av teknisk sporing til lovbrudd med en strafferamme på fengsel i mer enn 3 år. I tillegg bør narkotikalovbrudd og overtredelser av straffeloven kap. 8 og 9 omfattes uavhengig av strafferammen. Utvalget går inn for at peileutstyret også skal kunne plasseres på den mistenktes klær eller håndbagasje, men bare ved lovbrudd med en strafferamme på fengsel i mer enn 6 år og der den tekniske sporingen er strengt nødvendig av hensyn til den videre etterforskning. De samme vilkårene bør gjelde når politiet ved plassering av peilesenderen må begå innbrudd.

Flere instanser er enige i forslaget om lovfesting. Det er ulike syn på vilkårene.

Departementet har foreslått en begrensning på fengsel i 5 år eller mer for kontroll av kommunikasjonsanlegg (§ 216 b), og foreslår den samme grensen for teknisk sporing. Det foreslås ikke unntak fra strafferammekravet slik utvalget går inn for. Dersom peileutstyr festes etter innbrudd eller på klær og håndbagasje, foreslås strafferammebegrensningen satt ved fengsel i 10 år eller mer.

Metodeutvalget mener at påtalemyndigheten fortsatt som hovedregel bør kunne beslutte teknisk sporing. Gjelder det beslutning om å plassere peileutstyr på klær eller håndbagasje, foreslår utvalget likevel at kompetansen legges til retten. Men påtalemyndigheten bør ha kompetanse i hastesaker. Forut for rettens avgjørelse om teknisk sporing skal det etter forslaget oppnevnes advokat på tilsvarende måte som for telefonkontroll m.v.

Det er ulike syn på kompetansereglene blant høringsinstansene.

Departementet følger opp utvalgets forslag.

Metodeutvalget mener det ikke bør settes noen tidsbegrensning for teknisk sporing. Når peileutstyret festes på klær eller håndbagasje skal retten som hovedregel ikke gi tillatelse for mer enn 4 uker om gangen, med mindre etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning. Underretning om tillatelsen kan ikke gis før den tekniske sporingen er avsluttet. Utsatt underretning skal kunne besluttes for inntil 2 måneder om gangen. I saker som gjelder straffeloven kap. 8 og 9 bør underretning helt kunne unnlates.

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget på dette punktet.

Departementet er enig med utvalget i at det i de saker hvor avgjørelsen treffes av retten, bør gjelde en tidsfrist på 4 uker, men mener det er lite behov for en unntaksregel som utvalget foreslår i de tilfeller retten vedtar sporing. Departementet er ellers enig med utvalget i at utsatt underretning bør kunne besluttes for inntil 2 måneder om gangen, og at underretning helt bør kunne unnlates i saker om rikets sikkerhet m.v.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at teknisk sporing i dag ikke er lovregulert, og komiteen støtter at lovfesting er en fordel. Komiteen merker seg departementets syn om at metoden slik den brukes i dag ikke kommer i konflikt med EMK.

Komiteen støtter departementets vurdering av at teknisk sporing er omtrent like inngripende som kontroll av kommunikasjonsanlegg og utleveringspålegg fremover i tid, og at metoden derfor begrenses til lovbrudd som har en strafferamme på 5 år eller mer.

Komiteen vil åpne for at peileutstyr kan festes på klær eller håndbagasje og mener at det bør gis hjemmel for politiet til å foreta innbrudd for å feste peileutstyret, men at strafferammebegrensningen da heves til 10 år, jf. § 202 c.

Komiteen viser til at POT i høring med komiteen har tatt initiativ til en endring av § 202 c slik at eksportkontrolloven, som har en strafferamme på 5 års fengsel, også tas med i denne bestemmelsen tillegg til straffebud med strafferamme på 10 år eller mer. Justisdepartementet har i brev av 24. juni d.å. til komiteen gitt uttrykk for at det ikke har motforestillinger til en slik utvidelse og komiteen fremmer forslag i samsvar med dette:

«§ 202 c første ledd, innledningen skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å …»

Komiteen støtter at påtalemyndigheten skal kunne beslutte teknisk sporing, men at beslutning om peileutstyr på klær eller håndbagasje legges til retten. Forut for en slik rettslig avgjørelse skal det oppnevnes advokat på tilsvarende måte som for telefonkontroll.

Komiteen legger til grunn at varigheten for teknisk sporing ikke tidsavgrenses i loven, men at påtalemyndigheten selv fastsetter en grense for hvor lenge den tekniske sporingen kan pågå. Ved teknisk sporing som avgjøres av retten støtter komiteen en tidsavgrensning på 4 uker. Komiteen støtter at utsatt underretning ved teknisk sporing kan gis for inntil 2 måneder om gangen, og at underretning helt kan unnlates i saker om rikets sikkerhet.