Etter straffeprosessloven § 210 kan retten pålegge den som besitter en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere tingen såfremt han plikter å vitne i saken. Høyesterett har slått fast at utleveringspålegg også kan gjelde fremover i tid for et visst tidsrom. Kjennelsen ble avsagt kort tid etter at Metodeutvalget ga sin utredning. Utvalget la til grunn at det ikke var adgang til å gi utleveringspålegg fremover i tid.

Både beslag etter § 203 og pålegg om utlevering av trafikkdata etter § 210 kan besluttes i alle straffesaker, uavhengig av lovbruddets art og strafferamme. Anvendelsesområdet er altså vesentlig videre enn ved kontroll av trafikkdata etter § 216b, som bare gjelder for narkotikalovbrudd. Kontroll av trafikkdata skjer imidlertid uten at den mistenkte er klar over det. Ved beslag og utleveringspålegg etter hhv. § 203 og § 210 skal den det gjelder alltid varsles, bortsett fra ved postkontroll. Dessuten har påtalemyndigheten etter § 216b, hastekompetanse. Slik kompetanse har påtalemyndigheten ikke ved utleveringspålegg etter § 210.

Metodeutvalget foreslår at påtalemyndigheten gis kompetanse til å gi pålegg om utlevering der det er fare ved å avvente rettens beslutning.

Departementet følger opp forslaget.

Metodeutvalget foreslår videre at det innføres en egen bestemmelse om pålegg om utlevering av ting som en person vil få i fremtiden - og som antas å ha betydning som bevis. Slikt pålegg skal bare kunne gis for saker som kan medføre høyere fengselsstraff enn 3 år, men uavhengig av strafferammen i narkotikasaker og saker om overtredelse av straffeloven kap. 8 eller 9. Løpende utleveringspålegg skal etter forslaget kunne gis for inntil 4 uker om gangen med mindre etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning. Kompetansen til å gi pålegg om utlevering fremover i tid legges til retten. Men også her mener utvalget at påtalemyndigheten bør kunne treffe beslutningen i hastesaker.

Flere høringsinstanser støtter forslaget, mens andre, bl.a. Datatilsynet og Den norske Advokatforening mener at metoden reiser alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

Departementet går inn for at det fortsatt skal være adgang til å gi utleveringspålegg fremover i tid dersom det er skjellig grunn til mistanke om straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer. Dette innebærer at adgangen til å gi utleveringspålegg fremover i tid snevres inn i forhold til gjeldende rett. Som ved vanlig utleveringspålegg, bør utleveringspålegg fremover i tid besluttes av retten. Departementet kan ikke se at det er behov for hastekompetanse for påtalemyndigheten her, slik utvalget foreslår.

Departementet er enig med Metodeutvalget i at en lengstefrist på 4 uker bør gjelde for utleveringspålegg fremover i tid. Departementet foreslår ikke en unntaksregel for situasjoner hvor etterforskningens art eller andre særlige forhold tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning, slik Metodeutvalget går inn for.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i forslaget om å gi påtalemyndigheten kompetanse til å gi pålegg om utlevering, der det er fare ved å avvente rettens beslutning. Komiteen viser til at Høyesterett har slått fast at utleveringspålegg også kan gjelde fremover i tid, og er enig med departementet i at det fortsatt vil være behov for dette.

Komiteen er enig i at pålegg om utlevering fremover i tid er et tvangsmiddel som er mindre inngripende enn f.eks kommunikasjonsavlytting, og nokså likt kontroll av trafikkdata. Komiteen støtter derfor adgang til utleveringspålegg fremover i tid knyttet til lovbrudd med strafferamme 5 år eller mer, og at dette besluttes av retten. Komiteen merker seg at utleveringspålegg fremover i tid, som for trafikkdata, maksimalt kan gis for 4 uker av gangen.