I proposisjonen foreslår departementet en rekke endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v. som skal bedre etterforskningsmetodene i kampen mot alvorlig kriminalitet og styrke regelverket mot terrorisme.

Telefonavlytting kan i dag bare foretas ved skjellig grunn til mistanke om narkotikaforbrytelser iht. regler i straffeprosessloven kap. 16 a, og i nærmere angitte saker om rikets sikkerhet, jf. telefonkontrolloven av 1915. Departementet foreslår at telefonkontrolloven oppheves, og at disse reglene innarbeides i straffeprosessloven. Departementet går dessuten inn for at adgangen til telefonavlytting utvides til også å gjelde andre lovbrudd enn narkotikalovbrudd, dersom de har en strafferamme på fengsel i 10 år eller mer, samt ved brudd på eksportkontrolloven.

I dag kan kontroll av trafikkdata besluttes i de samme typer saker som telefonavlytting. Departementet foreslår at adgangen til slik kontroll utvides til å omfatte alle lovbrudd med en strafferamme på 5 år eller mer, samt enkelte lovbrudd med lavere strafferamme. Betegnelsen telefonkontroll foreslås byttet ut med kommunikasjonskontroll. Det foreslås ikke å innføre en adgang til å avlytte telefoner og andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte antas å ringe til.

Lengstefristen for telefonkontroll er i dag 4 uker, med adgang til forlengelse. Denne fristen opprettholdes som en hovedregel. I saker om rikets sikkerhet foreslås at fristen settes til 8 uker. Det er ingen lengstefrist i slike saker i dag.

Kommunikasjonskontroll besluttes av retten, men påtalemyndigheten har kompetanse i hastesaker. Departementet mener at påtalemyndigheten bør beholde denne hastekompetansen selv om området for kontrollen utvides, men departementet går inn for at vilkårene blir noe strengere.

Etter gjeldende rett kan opplysninger fra telefonkontroll ikke brukes som bevis under hovedforhandlingen, og den mistenkte og forsvareren har ikke rett til innsyn i dokumenter fra telefonkontroll. Departementet foreslår at disse særordningene oppheves.

Enhver skal etter dagens regler på begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært underlagt telefonkontroll i narkotikasak. Departementet mener at denne innsynsretten bør gjelde i alle saker hvor det kan foretas kommunikasjonskontroll bortsett fra i saker om rikets sikkerhet.

Departementet går inn for at overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll fortsatt skal kunne brukes som grunnlag for etterforskning av andre straffesaker. Nytt er forslaget om at overskuddsinformasjon skal kunne brukes som bevis i andre saker, men bare så langt det dreier seg om bevis for et lovbrudd som selv kunne ha begrunnet kontrollen. Overskuddsinformasjon kan brukes til å forebygge at noen uskyldig blir straffet, og etter forslaget dessuten for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff.

Det har vært antatt at politiet uten lovhjemmel kan avlytte og gjøre opptak av samtaler hvis politiet selv deltar i samtalen eller den ene samtaleparten samtykker. Departementet foreslår at denne adgangen lovfestes. Avlytting og opptak skal kunne skje når noen med skjellig grunn mistenkes for en forbrytelse som etter loven kan medføre frihetsstraff.

I proposisjonen vurderes det om det bør åpnes for bruk av romavlytting under etterforskningen. Departementet fremmer ikke forslag om å tillate dette.

Utleveringspålegg i forhold til gjenstander som kan være bevis, kan i dag bare besluttes av retten. Departementet foreslår at påtalemyndigheten gis kompetanse til å beslutte utleveringspålegg i hastesaker. Det er lagt til grunn i rettspraksis at dagens lov også gir hjemmel til å gi utleveringspålegg fremover i tid. Dette foreslås lovfestet, men adgangen foreslås snevret inn i forhold til gjeldende rett. Det åpnes for utsatt underretning til siktede om ransaking, beslag og utleveringspålegg.

I dag er adgangen til å foreta teknisk sporing ulovfestet. Departementet foreslår at adgangen lovreguleres og utvides.

Departementet går inn for at det innføres en ordning hvor det oppnevnes forsvarer for den mistenkte ved bruk av tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, teknisk sporing og utsatt underretning om ransaking, beslag og utleveringspålegg. Forsvareren skal ivareta den mistenktes interesser i saken, og får adgang til å påkjære avgjørelsen.

Departementet foreslår videre at retten skal kunne beslutte at bevisførsel om politiets spaningssted ikke tillates hvis opplysningene er uten betydning for dommens innhold. For øvrig foreslås det ikke noen lovfesting av reglene om spaning, infiltrasjon, kontrollerte leveranser eller provokasjonslignende tiltak.

Fristen for varetektsfengsling i saker etter straffeloven kap. 8 om rikets sikkerhet eller kap. 9 om forbrytelser mot statsforfatningen eller statsoverhodet er i dag lenger enn vanlig, nemlig en uke. Departementet foreslår at denne særbestemmelsen oppheves.

Det foreslås ikke noen egen straffebestemmelse om terrorisme. Derimot fremmes det forslag til enkelte endringer i eksisterende straffebestemmelser som kan ha betydning for bekjempelsen av terrorisme.

Departementet går ikke inn for å utvide straffeloven § 104 a om blant annet deltagelse i organisasjoner som har til formål å forstyrre samfunnsordenen, til også å gjelde deltagelse i organisasjoner med bestemte holdninger, for eksempel nynazistiske organisasjoner. Bestemmelsen foreslås endret slik at det går klarere frem at det er et vilkår for straff at det er tatt skritt for å realisere organisasjonens formål ved ulovlige midler.

Det gis i kap. 20 en kort orientering om Europol og om mulighetene for norsk tilknytning til Europol.