Straffeloven har ikke noe generelt forbud mot at det innledes straffeforfølgning i Norge for forhold som allerede er strafferettslig avgjort i et annet land. Utenlandske avgjørelser i straffesaker har m.a.o. som hovedregel ikke negativ rettskraft i Norge. Straffeloven § 12 a har imidlertid en bestemmelse om negativ rettskraft i saker hvor straffedommen er avsagt i nærmere bestemte land. I proposisjonen drøftes det om de gjeldende reglene oppfyller Schengenkonvensjonens krav. Departementet konkluderte i høringsbrevet med å foreslå at straffeloven § 12 a bør endres ved at det tas inn en henvisning til Schengensamarbeidet, på lignende måte som til de øvrige konvensjonene som omfattes av bestemmelsen, bl.a. gjennom henvisning til lov om overføring av domfelte.

Departementet foreslo videre at Norge erklærer at man ikke er bundet av artikkel 54, som er hovedregelen om negativ rettskraft i Schengenkonvensjonen, i de tilfellene som artikkel 55 nr. 1 a-c åpner for, dvs. bl.a. handlinger begått i Norge eller handlinger som krenker nasjonal sikkerhet eller like vesentlige interesser. Advokatforeningen gir uttrykk for at en endring gjør bestemmelsen uoversiktlig, og at formuleringen «nasjonal sikkerhet eller andre like vesentlige interesser» er så skjønnsmessig at den ikke bør tas direkte inn i den norske lovteksten. Troms og Finnmark statsadvokatembeter mener unntaket fra hovedregelen om negativ rettskraft bør omfatte handlinger som Norge ønsker å bekjempe bl.a. gjennom straffeforfølgning, men som enkelte andre land ikke prioriterer.

Departementet opprettholder forslaget om at første ledd i § 12 a får en henvisning til Schengensamarbeidet. Departementet antar for øvrig at de unntakene som er nevnt i artikkel 55 nr. 1, til en viss grad går lenger enn dagens regler i straffeloven § 12 a. Det gjelder enkelte handlinger som er en krenkelse av Norges sikkerhet eller andre like vesentlige interesser og handlingen er begått i utlandet av andre enn norske offentlige tjenestemenn. Departementet ser ingen grunn til at Norge ikke skal benytte seg av muligheten til å begrense forbudet mot straffeforfølging mot slike forbrytelser.

Når det gjelder hvilke former for lovovertredelse som for Norges del skal være omfattet av unntakene i artikkel 55 nr. 1, foreslår departementet at straffeloven kapittel 8 og 9 om henholdsvis forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og forbrytelser mot Norges statsforfatning og statsoverhode, samt lov om forsvarshemmeligheter tas med i denne sammenheng. Det samme gjelder straffeloven kapittel 14 om allmennfarlige forbrytelser.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i den foreslåtte endring i straffelovens § 12 a for å gi regler som hovedregel vil hindre straffeforfølging i Norge av straffesaker som er avgjort i et annet Schengen-land, slik Schengenkonvensjonen krever.

Komiteen ser i likhet med Regjeringen ingen grunn til ikke å benytte seg av muligheten til å begrense forbudet mot straffeforfølging av slike forbrytelser som nevnt i artikkel 55 nr. 1. Komiteen er således enig i at straffelovens kap. 8 og 9 om henholdsvis forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og forbrytelser mot Norges statsforvaltning og statsoverhode, samt om forsvarshemmeligheter tas med i unntaksregelen. Komiteen har den samme oppfatning når det gjelder kap. 14 om allmennfarlige forbrytelser.