Sammendrag
I proposisjonen foreslår Kulturdepartementet en lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler. Formålet er å fremme overgangen til avanserte fjernsynstjenester. Lovforslaget fastsetter at det ved sending av fjernsynsprogram skal anvendes visse standarder i forhold til skjermformat, bildeoppløsning og digitale sendinger. Det stilles også krav til teknisk utrustning av fjernsynsapparat og vilkår for utøvelsen av adgangskontroll med hensyn til digitale fjernsynstjenester. Proposisjonen legger opp til at kabelselskap med mer enn 10 000 aktive tilkoplinger skal omfattes av reglene om videresending i bredskjermformat. Det legges også opp til en konfliktløsningsordning ved tvister om anvendelsen av enkelte av reglene, bl.a. i forhold til spørsmål som krever særlig teknisk og konkurranserettslig kompetanse.
Forslaget er en oppfølging av Stortingets samtykke til å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/47/EF (TV-standard-direktivet) i EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg X (Audiovisuelle tjenester), jf. EØS-komiteens avgjørelse nummer 79/96 i St.prp. nr. 41 (1997-98) og Innst. S. nr. 181 (1997-98).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/47/EF forventes å bli revidert i tråd med den teknologiske utviklingen. Man må derfor regne med at forslag til endringer av direktivet vil komme i løpet av de nærmeste årene. Norsk rett vil bli vurdert opp mot de endringer som direktivet til enhver tid foranlediger.
Ved brev av 29. mars 1996 ble direktivet sendt berørte instanser til uttalelse. Foruten de berørte departementer ga følgende instanser uttalelser til direktivet: Statens teleforvaltning (nå Post- og teletilsynet), Telenor AS og Norsk Kabel-TV-Forbund. Disse stiller seg positive til gjennomføring av direktivet i Norge.
Kulturdepartementet sendte et notat med forslag til lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler på høring 27. november 1998. Departementet mottok 15 høringsuttalelser.
Høringsinstansene er i hovedsak positive til departementets forslag. På enkelte punkter foreligger det imidlertid visse avvikende synspunkter på foreslått regulering, bl.a. om begrepsbruk, standarder for videresending, hvilke kabelnett som skal omfattes, reguleringsform og plassering, fordeling av oppgaver relatert til oppfølging og eventuell bruk av sanksjoner.
Det redegjøres nærmere for høringsinstansenes synspunkter i proposisjonens kap. 3 s. 8-12.
Fjernsynstjenester i bredskjermformat og fjernsynstjenester med høy oppløsning er mulig både ved analoge og digitale sendinger.
Ved overføring i bredskjermformat er forholdet mellom bildets bredde og høyde 16:9. Standardformatet for dagens fjernsynssendinger er 4:3.
Ved overføring av fjernsynstjenester med høy oppløsning består fjernsynsbildet av dobbelt så mange horisontale bildelinjer som ved overføring av fjernsynstjenester med normal oppløsning, 1 250 istedenfor 625. Dette gir større bildeskarphet.
Med standarder for overføring av fjernsynssignaler forstås de tekniske spesifikasjoner som bestemmer utformingen av det signal som bærer informasjonen om fjernsynsbildet og lyden.
Ved analog fjernsynsoverføring går informasjonen, lyd og bilde, som radiobølger som varierer kontinuerlig fra utsending til mottak.
Ved digital fjernsynsoverføring går informasjonen, både lyd og bilde, som datasignaler. Datasignalene må omformes til analog informasjon for at mottakerapparatet skal kunne «forstå» signalene.
En dekoder gjør det mulig å omforme fjernsynssignaler fra digital til analog form slik at fjernsynsseeren kan se bildene på et vanlig fjernsynsapparat. En dekoder kan imidlertid også brukes til å dekryptere (åpne) kodete signaler - analoge eller digitale.
Ved bruk av et adgangskontrollsystem vil dekoderen kunne benyttes til å «åpne» for eller «lukke» for mottak av bestemte fjernsynsprogram eller bestemte fjernsynskanaler.
Muligheten til å fjernstyre åpning og lukking av dekodere gjør at operatøren av adgangskontrollsystemet kan tilby seerne program på individuell basis mot betaling, såkalt betalingsfjernsyn. Seeren betaler her for at operatøren skal starte programmet.
Direktivet fastsetter dels standarder for overføring av avanserte fjernsynstjenester og dels særlige konkurransebestemmelser (tekniske minstekrav til adgangskontrollsystemer og -produkter i tillegg til rettslige standarder). De fleste bestemmelsene i direktivet gir lite rom for særlige nasjonale regler. Det kan ikke stilles strengere krav i nasjonal lovgivning enn det som følger av direktivet.
Artikkel 1 pålegger medlemsstatene å treffe hensiktsmessige tiltak for å fremme innføringen av avanserte fjernsynstjenester og å sørge for at det blir lettere å overføre eksisterende fjernsynstjenester for bredskjerm i digitale nett som er åpne for allmennheten.
Artikkel 2 fastsetter bruk av bestemte standarder for kabel-, satellitt- eller bakkebasert overføring av ikke helt ut digitale fjernsynstjenester i bredskjermformat eller med høy oppløsning og helt ut digitale fjernsynstjenester. Det stilles videre krav om at digitale overføringsnett som er åpne for allmennheten skal kunne overføre fjernsynstjenester i bredskjermformat.
Artikkel 3 stiller krav om at fjernsynsapparater hvor skjermen målt diagonalt er større enn 42 cm, skal ha minst én kontakt med såkalt åpent grensesnitt slik at ytre enheter lett kan kobles til, særlig dekodere.
Artikkel 4 inneholder krav til teknisk utforming av alt forbrukerutstyr som kan dekode digitale fjernsynssignaler. Utstyret skal kunne dekode signaler som er kodet etter en felles europeisk metode. Videre skal signaler som ikke er kodet fritt kunne mottas. Artikkelen inneholder også krav til bruk av adgangskontrollsystemer. Medlemsstatene pålegges også å treffe alle nødvendige tiltak for at de som opererer adgangskontrolltjenester - produsenter og markedsførere av tjenester for adgang til digitale fjernsynstjenester - på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår skal tilby alle kringkastingsselskap tekniske tjenester som gjør det mulig for fjernsynsseere med tilgang til mottaker og nødvendig kort fra operatørene, å motta kringkastingsselskapets fjernsynstjenester.
Artikkel 5 bestemmer at fjernsynstjenester i bredskjermformatet 16:9 som mottas i kabelnett, skal kunne videresendes i nettet i det samme formatet.
Direktivet i sin helhet er tatt inn som vedlegg i proposisjonen.
Norsk rett regulerer ikke særskilt de forhold som omfattes av direktivet.