7. Skriftlighetskrav og bruk av elektroniske medier
Regjeringen legger generelt vekt på å tilrettelegge rammebetingelsene for bruk av elektronisk handel, og ønsker å sikre at rettslig regulering og andre rammevilkår utformes på en måte som er teknologinøytral.
Lovutkastet inneholder bl.a. en plikt for institusjonen til å gi kunden bestemte opplysninger eller meldinger skriftlig før en finansavtale inngås. Det bør etter departementets syn ikke være noe til hinder for at opplysningene gis ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at kunden ønsker dette, og departementet foreslår derfor en generell bestemmelse i utkastet § 7 første ledd som uttrykker dette prinsippet. Også EØS-reglene er bygd opp slik.
Lovutkastet inneholder også krav om at de enkelte avtaletyper skal inngås skriftlig. Departementet viser til at det for tiden foregår et stort arbeid, både nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å etablere betryggende systemer for elektronisk avtaleinngåelse. Sentralt her er arbeidet knyttet til såkalte elektroniske signaturer. Utkastet til direktiv om fjernsalg om finansielle tjenester bygger på den forutsetning at avtaler om finansielle tjenester skal og bør kunne inngås ved hjelp av elektroniske medier.
Departementet foreslår på den bakgrunn en generell bestemmelse i utkastet § 8 annet ledd om at krav i loven om at en avtale skal inngås skriftlig, ikke er til hinder for at avtalen inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom kunden ønsker det og visse nærmere vilkår er oppfylt. Denne adgangen skal imidlertid ikke omfatte kausjonsavtaler med en forbruker.
Komiteen ser det som naturlig at forståelsen av uttrykket skriftlighet i lovverket tilpasses den teknologiske utviklingen. Kommunikasjonen mellom avtalepartnere foregår i dag på flere måter enn det trykte ordet på papir. Komiteen støtter derfor forslaget om at finansielle tjenester bør kunne inngås ved bruk av elektroniske medier. Komiteen understreker imidlertid at det må være en forutsetning at det er basert på reell frivillighet fra kundens side. Komiteen støtter også at det ikke skal være slik adgang for kausjonsavtaler med en forbruker.
Komiteen peker på at ved bruk av elektroniske medier må man sikre at spesielle hensyn blir ivaretatt, som at kunden får minst like god informasjon før avtaleinngåelsen som ellers, angrefrist på linje med annet fjernsalg og dessuten må det sikres at sikkerheten i forhold til identitet og misbruk er fullt ut tilfredsstillende.
Komiteen er blant annet opptatt av de utfordringer vi står overfor i fremtiden ved en forventet økning i utbredelsen av banktjenester generelt, og betalingstjenester spesielt, over internett (såkalt «Home-banking»). Ettersom bruken av internett og banktjenester forventes å øke, vil det kunne føre med seg et behov for særlige regler ut over det som er kjent ved vedtakelsen av denne loven. Komiteen ser derfor fram til den varslede stortingsmeldingen om elektronisk handel.