Etter Banklovkommisjonens forslag skal reglene i loven gjelde når én av avtalens parter er en profesjonell institusjon i finansmarkedet som tilbyr finanstjenester eller er part i finansavtaler. Med finansinstitusjon menes spare- og forretningsbanker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak. Også Postbanken, statsbanker, finansmegler- og forsikringsmeglerforetak, finansagent, finansrådgiver, samvirkeforetak og pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven vil omfattes av loven. Banklovkommisjonen foreslår en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om avgrensning av lovens virkeområde, herunder at loven skal gjelde helt eller delvis for andre enn nevnt i oppregningen ovenfor. Enkelte regler i forslaget regulerer for øvrig rettsforholdet mellom to parter selv om ingen av disse er finansinstitusjon eller lignende institusjon.

Lovforslaget vil i utgangspunktet også gjelde for utenlandske finansinstitusjoner som opererer i det norske markedet overfor forbrukere. Regler om grenseoverskridende betalingsoverføringer vil bli fastsatt i egen forskrift.

Utgangspunktet etter forslaget er at reglene skal gjelde både for avtaler med forbrukere og næringsdrivende. Reglene om utlån og om kausjon gjelder som hovedregel også dersom en finansinstitusjon overdrar sin fordring til noen andre.

Loven vil ikke omfatte forhold mellom to parter som begge er finansinstitusjon. Forsikringsavtaler faller også utenfor lovutkastet. Det samme gjelder aksje- og obligasjonsfond.

Flere høringsinstanser har merknader til at lovens virkeområde i utgangspunktet skal være begrenset til avtaler der en av partene er finansinstitusjon eller lignende institusjon. Noen mener loven burde gis anvendelse for avtale med alle som ervervsmessig tilbyr slike finansielle tjenester som er regulert i loven. Det er ellers ulike synspunkter på spørsmålet om loven bør gjelde for andre statsbanker enn Postbanken.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om avgrensning av lovens virkeområde, se lovutkastet § 1. Selv om det i praksis kan være likhetstrekk mellom innskuddsavtaler som vil være omfattet av lovutkastet og andre spareformer, vil et samlet regelverk, dersom det skulle gi en tilfredsstillende regulering, måtte bli omfattende og komplisert. Loven bør derfor ikke omfatte forsikringsavtaler eller avtaler om sparing i verdipapirfond.

Departementet har gjennom høringsuttalelsene merket seg at enkelte av de foreslåtte reglene kan reise særlige problemer som følge av at grunnlaget for statsbankenes virksomhet avviker fra det som gjelder private institusjoner. Slike problemer kan etter departementets syn løses ved at det gis adgang til å gjøre visse unntak fra lovens regler gjennom forskrift, se lovutkastet § 1 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Banklovkommisjonen og departementets forslag om at loven skal gjelde for finansinstitusjoner eller lignende institusjon. Komiteen ser at det også kan være andre institusjoner som driver virksomhet på noen områder som loven omfatter, og at av hensyn til likebehandling og forbrukernes interesser er det gode grunner for at loven burde gjelde også her. Imidlertid har komiteen forståelse for at lovens generelle regler ikke alltid vil kunne tilpasses slik virksomhet, og forutsetter at slike tilfeller vil kunne fanges opp av adgangen til å inkludere andre institusjoner enn de oppregnede, helt eller delvis gjennom forskrifter. Komiteen har også forståelse for at det ville bli et komplisert og omfattende lovverk dersom loven skulle gjelde for forsikringsavtaler med spareelement eller avtaler om sparing i verdiform, og støtter derfor departementet i å holde dette utenfor lovens virkeområde.

Komiteen slutter seg også til departementets vurdering av at loven også omfatter statsbankene, og at det åpnes for unntak fra noen regler der det er nødvendig av hensyn til statsbankenes spesielle karakter.

Komiteen mener det er riktig at loven også skal gjelde for utenlandske finansinstitusjoner som opererer i det norske markedet. Behovet for å ivareta norske forbrukeres interesser er det samme, og dessuten bør konkurransevilkårene være like.