Reglene i lovutkastet om forholdet mellom betaler og mottaker ved betalingsoverføringer vil også gjelde for det offentlige som betaler eller mottaker. For enkelte institusjoner vil dette kunne kreve visse administrative ressurser.

Banklovkommisjonen uttaler bl.a. at innføring av en ny lov basert på forslaget vil kreve en omlegging av institusjonenes rutiner, omskrivning av standardavtaler m.v. Dette vil i en overgangsfase kreve administrativ og økonomisk innsats fra institusjonenes side. Videre pålegger lovforslaget at institusjonene i en del tilfeller gir meldinger, varsler og informasjon til kundene. Dette vil medføre en del kostnader, men det er usikkert om kostnadsøkningen vil bli særlig vesentlig.

På den annen side vil loven kunne forebygge tvister og hindre at kunder inngår kontrakter de senere angrer på. Det er således grunn til å anta at lovutkastet i en viss grad vil kunne redusere antall mislighold.

Bankene har i de senere år oppnådd betydelige float-inntekter i tilknytning til kundenes innskudd og belastning av konti, samt ved betalingsoppdrag. Forslagene til nye regler om renteberegning vil isolert sett redusere disse float-inntekter. Bortfall av float-inntekter vil kunne bli kompensert - i alle fall i en viss utstrekning - ved en fortsatt økt bruk av moderne betalingstjenester.

Når det gjelder samfunnsøkonomiske forhold, viser Banklovkommisjonen til at forslaget vil bidra til større klarhet og forutberegnelighet. Kommisjonen mener at forslaget samlet sett må antas å ville gi samfunnsøkonomiske gevinster.