Et hovedsiktemål med endringene i konkurslovens første del om gjeldsforhandling har vært å gjøre gjeldsforhandlingsinstituttet mer anvendelig og praktikabelt. Samlet kan endringene i noen grad bidra til at det vil bli åpnet flere gjeldsforhandlinger enn det ellers ville ha blitt.

Også mange av endringene i konkurslovens annen del om konkurs tar sikte på å forenkle og effektivisere den behandlingsprosedyre loven gir anvisning på, men det lar seg ikke gjøre å beregne hvilke besparelser de foreslåtte forenklingene samlet sett kan få.

I § 67 foreslås en endring som fritar skyldneren fra å betale forskudd til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen dersom han begjærer oppbud (dvs. selv innleverer konkursbegjæring). Dette er i tråd med utvalgets forslag, og begrunnes med at det kan bidra til at debitor begjærer oppbud på et tidligere tidspunkt enn han ellers ville gjort. Forslaget tilsier en viss økning av det offentliges utgifter i forbindelse med konkurs, idet det offentlige da må dekke omkostningene hvis boet ikke selv har midler til dette. Ansvaret vil i praksis være begrenset til kr 20 000. Totalt kan endringen gi en økning på statens domstolsbudsjett på anslagsvis 10 mill. kroner. Samtidig må forslaget forventes å innebære en reduksjon av skatte- og avgiftsmyndighetenes utgifter i forbindelse med konkursbegjæringer. For øvrig er en av grunnene til å frita for omkostningsansvaret i oppbudstilfellene å legge til rette for at konkurser kan inntre på et tidligere tidspunkt. Oppnås denne virkningen, vil forslaget bidra til å redusere tapene for private og offentlige kreditorer i forbindelse med konkurs.

I § 135 foreslås det at andre ledd ikke videreføres. Dette innebærer at innstillingen av bobehandlingen ikke lenger skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og i en avis alminnelig lest på stedet. Departementet mener en slik kunngjøring er unødvendig. Forslaget vil medføre en utgiftsreduksjon for det offentlige på anslagsvis 4,5 mill. kroner.

Departementet antar at innføringen av et legalpant for boet bare vil få nevneverdig betydning for bransjer hvor det erfaringsmessig er betydelig fare for konkurs. Forslaget om å forby salgspant i alle varer beregnet for videresalg vil neppe påvirke næringslivets samlede kredittilgang.

Den forlengede foreldelsesfristen for salgspant til sikkerhet for trygdens lån etter folketrygdloven § 10-7 til anskaffelse av motorvogn vil trolig kunne redusere trygdens utgifter med inntil kr 500 000 årlig.

Øvrige endringer i panteloven antas ikke å ha nevneverdige konsekvenser verken for det offentlige eller det private.