I proposisjonen foreslås en rekke endringer på konkurs- og gjeldsforhandlingsrettens område.

I konkurslovens første del om gjeldsforhandling og andre del om konkurs foreslås prosessuelle endringer som tar sikte på å forenkle og effektivisere gjeldsforhandlingsprosedyrene og bobehandlingsrutinene. Endringene i konkursreglene innebærer at bostyreren får en noe sterkere stilling på bekostning av andre boorganer. Langt på vei innebærer de foreslåtte forenklingene en lovfesting av tiltak som allerede i dag praktiseres i mange boer.

I proposisjonen foreslås det videre bl.a. en regel som pålegger bostyrer å gi melding til forurensningsmyndighetene dersom virksomheten etterlater seg et forurensningsproblem. Det tas også til orde for en fortsatt betydelig innsats i bekjempelsen av konkurskriminalitet og andre misligheter i forbindelse med konkurs. I den sammenheng foreslås bl.a. ordningen med konkurskarantene opprettholdt og økt bruk av de eksisterende offentlige garantiordningene for fortsatt bobehandling.

Departementet foreslår en endring i panteloven som vil innføre et legalpant for konkursboet for å sikre midler til bobehandlingen. Dette innebærer at konkursboet kan legge beslag på 5 pst. av verdien av alle skyldnerens pantsatte eiendeler. I panteloven foreslås ellers en begrensning i adgangen til å avtale salgspant.

I dekningsloven foreslås bl.a. en omfattende regulering av arbeidsavtalens stilling i konkurs.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reglene i pante- og konkurslovgivningen har stor betydning som rammebetingelser for næringslivets virksomhet. Det er derfor viktig at reglene utformes slik at de er tjenlige for bedriftene. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at det er foretatt en etterkontroll av konkurs- og pantelovgivningen, og har merket seg at Falkanger-utvalget på mange områder foreslår forenklinger. Komiteen mener lovforslaget innebærer enklere regler for næringslivet, og viser til at dette er i tråd med målsettingen om mindre arbeidskrevende rutiner for næringslivet.

Komiteen ønsker å gi best mulig vilkår for nyskaping og vekst i næringslivet. Nyetableringer gjøres av gründere som initiativtakere. Ved nyetableringer bruker mange sin lille sparekapital eller belåner sin bopel for å etablere minimum aksjekapital, som i den nye aksjeloven er hevet fra kr 50 000 til kr 100 000. Driftskreditt skaffes ved pant i utstyr, varelager og kundefordringer og med krav til sidesikkerhet i form at pant i privat bolig og kanskje i form av selvskyldnerkausjoner fra familie og kjente.

Komiteen mener at nyskaping alltid innebærer risiko både for den som skyter inn kapital og for kreditorer. I etableringsfasen som regnes mellom 5 og 7 år har det ikke vært uvanlig med perioder hvor egenkapitalen blir hardt angrepet og kreditorene er med på å finansiere driften frem til et solid forretningsmessig grunnlag er etablert. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at lovverket som regulerer næringsvirksomheten, stimulerer til nyskaping og ikke bringer nyetablerte og små virksomheter til opphør før de har bevist at de har livets rett. I denne sammenheng er det verd å merke seg at konkurs- og panteloven og også aksjeloven og regnskapsloven står meget sentralt.

Komiteen viser samtidig til at vesentlige utvik­lingstrekk når det gjelder konkurser har vært en omfattende pantsettelse av aktiva, sterk økning i antall konkurser og manglende midler i boene – både til kreditorene og til bobehandlingen. Det er også i urovekkende grad avdekket kriminalitet i forbindelse med konkurser. Alle disse forhold gjøre det nødvendig med tiltak.

Både utvalget og departementet slår fast at mange virksomheter venter for lenge med å gjøre oppbud, og derfor driver sin virksomhet for kreditorenes regning lenge etter at grunnlaget for driften er borte. Komiteen legger vekt på at lovreglene på dette området skal ivareta en rimelig interesseavveining mellom bedriftene og kredittyterene, og mellom ulike typer kreditorer. Dette vil etter komiteens mening bidra til at vi får et variert og fleksibelt kredittmarked som i lengden vil tjene norske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at enkelte av forslagene som fremmes vil ramme kapitalintensive virksomheter hardt uten at det vil bedre situasjonen for flertallet av de såkalte «tomme» konkursboene.

Disse medlemmer mener det er viktig å utforme en konkurs- og pantelovgivning slik at den ikke i unødig grad hemmer eller fordyrer kapitaltilgangen til bedriftene, enten de er små, mellomstore eller store bedrifter.