Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regnskapsloven m.v.

Dette dokument

Tilhører sak

Lov om endringer i regnskapsloven m.v.
Gå til saker

Alt om

Aksjer
Handel
Gå til alle temaer

Innhold

Til Odelstinget.

Departementet legger til grunn at balanseførte verdier skal videreføres ved fusjon og fisjon som ikke er noen reell transaksjon i samsvar med transaksjonsprinsippet i regnskapsloven § 4-1 nr. 1. Departementet mener at videreføring av balanseførte verdier på slikt grunnlag (kontinuitetsgjennomskjæring) bør gå foran bestemmelsene om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-7 og 10-12. Dette er i tråd med forslaget i høringsnotatet og støttes av de høringsinstanser som har uttalt seg om dette.

Justisdepartementet foreslår i høringsbrev 25. november 1998 en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-7 og 10-12. Det foreslås at tingsinnskudd skal vurderes til virkelig verdi «med mindre det følger av regnskapsmessige prinsipper at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier», jf. også Justisdepartementets høringsuttalelse. En slik endring vil gjøre det klart at kontinuitetsunntakene i regnskapsloven og kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet, vil gå foran bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd annet punktum, skal verdien av utdelinger fra selskapet beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. I samråd med Justisdepartementet legges det til grunn at dette er en selskapsrettslig regel, som ikke gir anvisning på regnskapsføringen av tingsuttak.

Departementet foreslår at det ikke fastsettes særregler i regnskapsloven om kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon. En slik løsning forutsetter at det foretas endringer i bestemmelsene om tingsinnskudd i aksjeloven og allmennaksjeloven som foreslått av Justisdepartementet. En endring av disse bestemmelsene som foreslått vil gjøre det klart at kontinuitetsunntak etter regnskapsloven § 5-14 første ledd annet punktum, § 5-15, § 5-16 og kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet, vil gå foran bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi. I samråd med Justisdepartementet er det besluttet å behandle dette forslaget i en egen proposisjon om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som fremmes av Justisdepartementet.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger vedrørende aksjelovgivningens bestemmelser om tingsinnskudd og regnskapslovens bestemmelser om regnskapsføring av fusjon og fisjon m.v.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at arbeidet med å innføre de enkelte bestemmelser i den nye regnskapsloven pågår nå for fullt i næringslivet. Dette arbeidet har avdekket at enkeltbestemmelser i loven gir enkelte uheldige effekter. Dette er særlig knyttet til at bedriftene pålegges betydelig ekstraarbeid uten at informasjonsverdien bedres i forhold til den merbelastningen som arbeidet innebærer for bedriftene både med hensyn til personellmessige og økonomiske ressurser. Det er viktig å foreta kost/nytte-vurderinger ved innføring av nye regler i regnskapsloven.

Disse medlemmer peker særlig på tre forhold som det straks bør gjøres noe med og som det fremmes forslag om:

  • Bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet

    • Kost/nytte-betraktninger ved innføring av slikt krav

    • Hensynet til kreditorinteressene

  • En adgang til, i unntakstilfeller, å kunne benytte ulike regnskapsprinsipper i selskaps- og konsernregnskapet

  • Kost/nytte-betraktninger når det gjelder resultatregnskapets artsinndeling. Det bør åpnes for bruk av en funksjonsinndeling.

Disse medlemmer foreslår at det ikke fastsettes særregler i regnskapsloven om kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon. En slik løsning forutsetter at det foretas endringer i bestemmelsene om tingsinnskudd i aksjeloven og allmennaksjeloven som foreslått av Justisdepartementet. En endring av disse bestemmelsene som foreslått vil gjøre det klart at kontinuitetsunntak etter regnskapsloven § 5-14 første ledd annet punktum, § 5-15, § 5-16 og kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet, vil gå foran bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi. Man forutsetter at kontinuitetsprinsippet således også skal kunne benyttes ved omdannelse fra en selskapsform til en annen med samme eiersammensetning når dette er i samsvar med regnskapslovgivningens prinsipper om kontinuitet eller kontinuitetsgjennomskjæring.

Formålet med krav om avsetning til fond for vurderingsforskjeller etter regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4, er å bidra til at eierselskapets utbyttegrunnlag ikke blir påvirket av at investeringen vurderes etter et annet vurderingsprinsipp (egenkapitalmetoden) enn det som ville følge av generelle vurderingsregler. Bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 medfører en begrensning i selskapenes adgang til å dele ut utbytte som går lenger enn dette formålet skulle tilsi ved at andre utdelinger enn utbytte ikke kommer til fradrag i resultatandelen som skal avsettes til fondet.

Departementet mener at beslutninger om utdeling i selskapene ikke bør påvirkes av den regnskapsmessige behandlingen av investering i datterselskap. Etter departementets syn bør heller ikke eventuell utbyttebegrensning påvirke valg av vurderingsprinsipp i de tilfeller der egenkapitalmetoden er valgfri for den regnskapspliktige (små foretak og datterselskap som ikke konsolideres). Ut fra dette hensynet bør egenkapitalmetoden være nøytral i forhold til de generelle vurderingsreglene når det gjelder adgangen for selskapene til å dele ut utbytte. De høringsinstanser som har uttalt seg støtter departementets forslag i høringsnotatet om ut fra dette å åpne for at også andre utdelinger enn utbytte skal komme til fradrag ved beregning av resultatandelen som skal inntektsføres etter egenkapitalmetoden. Departementet foreslår at også andre utdelinger enn utbytte skal komme til fradrag ved beregning av resultatandelen som skal inntektsføres etter egenkapitalmetoden.

Departementet viser til at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget i høringsnotatet om å relatere virkemåten til fond for vurderingsforskjeller til beholdninger snarere enn inntektsstrømmer. Departementet legger på samme måte som i høringsnotatet vekt på at dette vil gi en bedre beskrivelse av fondets virkemåte. Departementet går i tråd med dette inn for at fond for vurderingsforskjeller skal være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.

Departementet legger til grunn at beregningen av fond for vurderingsforskjeller etter § 5-17 tredje ledd nr. 4, skal gjøres separat for hver investering.

Etter forskrift 16. desember 1998 nr. 1236 om overgangsregler til lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 6 første ledd, skal forskjellen mellom balanseført verdi av investeringer i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap i inngående balanse 1. januar 1999 og balanseført verdi av tilsvarende investeringer 31. desember 1998, føres mot fond for vurderingsforskjeller. Dette gjelder likevel ikke investeringer som for regnskapsåret 1998 er vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Ved en endring av regnskapsloven § 5-17 nr. 4 om fond for vurderingsforskjeller som foreslått i proposisjonen her, vil ikke denne overgangsregelen være strengt nødvendig. Departementet mener imidlertid at det bør tas hensyn til regnskapspliktige som har innrettet seg etter overgangsregelen, og legger derfor ikke opp til å endre realiteten.

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. forslaget til endringer i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd.

Ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, jf. regnskapsloven § 5-20 første ledd, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier.

Departementet viser til vurderingen i høringsnotatet av at kontinuitetsunntak ved konserndannelse gjelder en type fusjonslignende konserndannelser fordi vederlaget i all hovedsak skal være aksjer utstedt av morselskapet. Departementet legger vekt på at det har vært en målsetting å få lik regnskapsføring av transaksjoner med likt innhold. Departementet mener at regnskapsføring av konserndannelse der vederlaget er aksjer i morselskapet, bør skje etter tilsvarende prinsipper i selskapsregnskap og konsernregnskap. Departementet legger videre vekt på at de høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget i høringsnotatet. Departementet går ut fra dette inn for at det skal være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og der vederlaget er aksjer i morselskapet. Den foreslåtte bestemmelsen om dette omfatter ikke de antatt lite praktiske tilfellene av konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og der vederlaget er aksjer utstedt av konsolidert datterselskap.

Departementet foreslår en tilføyelse i regnskapsloven § 5-20 første ledd om at i selskapsregnskapet skal investeringen regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet.

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. forslaget til endringer i regnskapsloven § 5-20 første ledd.

Etter regnskapsloven § 6-1 første ledd nr. 4 skal endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer føres på egen linje i resultatregnskapet.

Departementet går inn for «bruttorapportering» av kostnader ved egen tilvirkning av anleggsmidler etter systemet med beholdningsendringer. Departementet foreslår, i tråd med høringsuttalelsen fra SSB, en egen linje for endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler. Rapportering på egen linje følger oppsettet i fjerde selskapsrettsdirektiv (rdir 78/660/EØF) artikkel 23 og det relevante vedlegget til IAS 1 (International Accounting Standard 1). Oppdelingen reflekterer dessuten at postene refererer til eiendeler med ulik funksjon i virksomheten.

Departementet legger til grunn at det ikke bør være anledning til å slå linjene for beholdningsendringer sammen med posten varekostnad. Den foreslåtte linjen for endringer i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler bør imidlertid kunne slås sammen med linjen for endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer når dette er i samsvar med regnskapsloven § 6-3 annet ledd.

Departementet går inn for å plassere linjene for beholdningsendringer før driftskostnadene.

Det vises til forslag til endringer i regnskapsloven § 6-1 første ledd.

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. forslaget til endringer i regnskapsloven § 6-1 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal i innledningen lyde:

Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk:»

Etter regnskapsloven § 5-18 første ledd kan den regnskapspliktige velge mellom egenkapitalmetoden og bruttometoden ved regnskapsføring av investering i felles kontrollert virksomhet. Etter § 3-6 annet ledd skal imidlertid samme prinsipp anvendes i selskapsregnskap og konsernregnskap.

Departementet foreslår at deltakelse i felles kontrollert virksomhet som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Det vises til forslag til endring av regnskapsloven § 5-18 første ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag, jf. forslaget til endringer i regnskapsloven § 5-18 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at spørsmålet om adgang til å benytte ulike regnskapsprinsipper i selskaps- og konsernregnskapet ikke er løst tilfredsstillende i Regjeringens forslag. Det synes som det er gitt adgang til å benytte bruttometoden og egenkapitalmetoden for felles kontrollert virksomhet. Dette er imidlertid noe uklart, idet dette i departementets høringsnotat bare ble benyttet som et eksempel.

Vel så viktig er hensynet til fremtidig utvikling av god regnskapsskikk i Norge og på denne bakgrunn fremmes forslag som åpner for at man i unntakstilfeller kan benytte ulike prinsipper i selskaps- og konsernregnskapet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd.

§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:

I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig.

§ 5-17 annet ledd skal lyde:

Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

§ 5-18 første ledd skal lyde:

Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.»

Departementet mener at foreldelsesfristen for straffbart forhold etter regnskapsloven § 8-5 bør være 10 år når dette følger av den alminnelige bestemmelsen om foreldelse i straffeloven § 67. Departementet anser at dette vil være bedre i tråd med forutsetningene i Ot.prp nr. 42 (1997-98), og viser til at de høringsinstanser som har uttalt seg har sluttet seg til at fristen for foreldelse etter regnskapsloven § 8-5 fjerde ledd bør være en minstefrist.

Departementet har merket seg innvendingen fra Skattedirektoratet og Riksadvokaten om at bestemmelsen ikke bør utformes som en frist for adgangen til å reise straffesak. Departementet foreslår på denne bakgrunn at korteste foreldelsesfrist for straffbart forhold etter regnskapsloven skal være fem år, jf. forslag til endring av regnskapsloven § 8-5 fjerde ledd.

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. forslaget til endringer i regnskapsloven § 8-5 fjerde ledd.

Departementet foreslår at reglene om stiftelse i kapittel 2 i lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper skal gjelde for forretningsbanker fram til 1. januar 2002, jf. forslag til endringer i aksjeloven § 21-2 nr. 23 og allmennaksjeloven § 21-2 nr. 20.

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. forslag til endringer i aksjeloven § 21-2 nr. 23 og allmennaksjeloven § 21-2 nr. 20.

I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16 annet ledd er det fastsatt at styret i en forretningsbank skal sende årsregnskap og balanse til kunngjøring i minst én av distriktets alminnelig leste aviser senest en uke etter den ordinære generalforsamlingen.

Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om kunngjøring i forretningsbankloven § 16 annet ledd.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å oppheve forretningsbankloven § 16 annet ledd.

Lovforslaget vil etter departementets vurdering ikke medføre administrative konsekvenser ut over de det er redegjort for i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).

Lovforslaget vil for berørte regnskapspliktige kunne innebære økonomiske konsekvenser i forhold til vedtatt regnskapslov. Forslaget medfører noe lempeligere krav om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, som kan gi økt utbyttegrunnlag. Det vises til forslag til endringer i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd og omtale i kapittel 4. Forslaget om kontinuitet ved konserndannelse vil også kunne påvirke utbyttegrunnlaget i det overtakende selskapet. Det vises til forslag til endringer i regnskapsloven § 5-20 første ledd og omtale i kapittel 5. Departementet viser til at høringsinstansene enten har støttet eller ikke hatt merknader til disse forslagene og antar derfor at de ikke vil ha «negative» økonomiske konsekvenser av betydning.

Komiteen tar departementets redegjørelse vedrørende lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser til etterretning.

Etter lovforslaget V første ledd trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Etter annet ledd kan Kongen gi overgangsbestemmelser. Departementet antar at det kan være behov for å gi overgangsbestemmelser om prinsippendring i henhold til endringene i regnskapsloven §§ 5-18 første ledd og 5-20 første ledd som foreslås i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til departementets forslag vedrørende ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, jf. lovforslaget V.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd.

§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:

I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig.

§ 5-17 annet ledd skal lyde:

Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

§ 5-18 første ledd skal lyde:

Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

§ 6-1 første ledd skal i innledningen lyde:

Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk:

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i regnskapsloven m.v.

I.

I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 16 annet ledd oppheves.

Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

II.

I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) skal § 21-2 nr. 23 lyde:

For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002.

III.

I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 21-2 nr. 20 lyde :

For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002.

IV.

I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-17 tredje ledd nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. Resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.

  • 4. I selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.

§ 5-18 første ledd skal lyde:

Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

§ 5-20 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

I selskapsregnskapet skal investeringen regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet.

§ 6-1 første ledd nytt nr. 4 skal lyde:

  • 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 5. Nåværende nr. 5 til 28 blir nye nr. 6 til 29.

§ 8-5 fjerde ledd skal lyde:

Korteste foreldelsesfrist for straffbart forhold etter denne lov er fem år.

VI.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. mai 1999.

Lars Gunnar Lie,leder. Randi Karlstrøm,ordfører. Siv Jensen,sekretær.
Første kapittel