Stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs har den 1. desember 1998 fremsatt følgende forslag:

«A.

Vedtak til lov

om endringer i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov, i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven), og i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.

I.

I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven), gjøres følgende endring:

§ 46 skal lyde:

Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år.

II.

I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven), gjøres følgende endring:

§ 172 første punktum skal lyde:

Når noen mistenkes for en forbrytelse som kan medføre fengsel i 5 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er til stede.

III.

I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, gjøres følgende endring:

§ 1-2 nr. 2 skal lyde:

Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og/eller har omsorg for, med inntil 20 000 kroner for hver enkelt skadevolding.

IV.

Denne lov trer i kraft straks.

B.

• 1. Stortinget ber Regjeringen opprette et hurtigarbeidende «Barnekrimutvalg», der målet er å lage en tiltaksliste som kan brukes mot ungdomsgjengene.

• 2. Stortinget ber Regjeringen endre påtaleinstruksen slik at grov kriminalitet utført av ungdommer gir grunnlag for å begjære varetekt i større grad.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag som reduserer kravet til mistanke for å kunne foreta ransaking etter våpen.

• 4. Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning hvor det reserveres en sal ved Oslo byrett til saker som påtalemyndigheten/politiet ønsker en særlig rask behandling av ut fra preventive hensyn, for eksempel for unge lovbrytere eller gjengangerkriminelle.»

Forslagsstillerne fremholder i begrunnelsen for forslagene at trygghet mot overgrep og vold er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Spesielt alvorlig er den tendens at stadig yngre personer begår alvorlig kriminalitet.

Forslagsstillerne viser til at kriminalstatistikken i første halvdel av 1998 viser en stigning på 5 pst. Samtidig viser statistikken at halvparten av alle ran i Oslo begås av ungdom under 20 år, og at ofrene ofte er annen ungdom.

Forslagsstillerne viser videre til at et særlig problem synes å være kriminelle gjenger som hovedsakelig består av personer av utenlandsk opprinnelse. Disse voldelige gjengene eller subkulturene finner vi i storbyene, og spesielt i Oslo. Svært få nordmenn er involvert i disse miljøene, hvor det utøves rå vold og hvor mange av medlemmene er unge.

Forslagsstillerne viser til at årsakene til kriminalitet er sammensatte og kompliserte, og spesielt for unge lovbrytere er det viktig med forebyggende tiltak, i form av en skikkelig familie- og skolepolitikk.

Ifølge forslagsstillerne har Regjeringens tiltaksplan mot vold alt for lite konkret innhold til å løse dagens problemer. Forslagsstillerne mener at det nå er behov for konkret handling, og fremmer derfor en rekke forskjellige forslag for å ta tak i voldsproblemet:

• Senking av den kriminelle lavalder til 14 år.

• Barnevernet må kunne brukes til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

• Opprettelse av en egen forvaringsordning/institusjon for harde ungdomskriminelle som sorterer under barnevernet.

• Nedsettelse av et hurtigarbeidende utvalg som kan bestå av fagpersoner innenfor barnevernet, pedagogikk og politi, for å se på nødvendige tiltak innenfor barnevernet. Forslaget om at det opprettes en egen «barnevernsdomstol» som kan ta akuttvedtak om tvangsinngrep bør vurderes av dette utvalget.

• Grensen for bruk av rettshåndhevelsesarrest foreslås redusert til strafferamme på minst 5 år.

• Etter påtaleinstruksen § 9-2 bør ikke personer under 18 år pågripes eller varetektsfengsles dersom det ikke er særlig påkrevet. Det foreslås at regelen mykes opp f.eks. ved at hele første ledd fjernes eller kravet om «særlig» årsak fjernes.

• For å ransake en person kreves det etter straffeprosessloven skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling. Det foreslås at kravet om mistanke skal lempes slik at man lettere kan få tatt beslag i ulovlige våpen.

• En sal ved Oslo byrett reserveres til «hurtigsaker» som politiet anser det er spesielt viktig å skaffe en rask reaksjon. Dette vil typisk gjelde unge lovbrytere eller «gjengangere» som ikke skal få anledning til å samle opp en stor straffereduksjon ved pådømmelse av straff for flere lovbrudd.

• I dag har politiet etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 mulighet til å ilegge foreldre til umyndige barn økonomisk ansvar for hærverk o.l. for inntil kr 5 000. Denne regelen bør brukes i større utstrekning og ansvaret bør kunne utvides. Det foreslås å heve grensen for foreldres mulige økonomiske ansvar til kr 20 000.