Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Simonsen har den 20. november 1998 fremsatt følgende forslag:

«I.

I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:

§ 62 første ledd skal lyde:

Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, idømmes særskilt straf for hver Forbrydelse eller Forseelse som sones konsekutivt. Den fælles Frihedsstraf fastsættes til Fængsel, hvor nogen enkelt af de strafbare Handlinger vilde have medført saadan Straf. Dersom summen av de forskjellige straffe medfører lenger dom end Fængsel i 21 år begrenses Frihedsstraffen til Fængsel i 21 år.

II.

Denne lov trer i kraft straks.»

I begrunnelsen for forslaget fremgår det at det i dag er vanlig at vanekriminelle samler opp en rekke ulike forbrytelser og blir idømt en samlestraff for disse. Forslagsstillerne mener det vil være en fordel for samfunnet om disse vanekriminelle blir dømt til strenge fengselsstraffer og dermed tas ut av sirkulasjon for lengre perioder. I dag er imidlertid loven slik at en forbryter som blir dømt samtidig for en lang rekke forbrytelser ikke kan få lengre fengselsstraff enn den han kan få for 11/2 forbrytelse, forutsatt at lovens maksimumsstraff benyttes.

På bakgrunn av denne «kvantumsrabattordningen» i straffeutmålingen som i praksis ligger innebygget i straffeloven § 62, mener forslagsstillerne at samfunnet straffer urimelig mildt for alvorlig kriminalitet.

Ut fra dette mener forslagsstillerne det vil være langt mer rettferdig med en ordning som medfører at forbrytere som på samme tid dømmes for flere forbrytelser idømmes en straff for hver enkelt av lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den samlede straffeutmålingen fastsettes.