Sammendrag

Proposisjonen inneholder forslag til endringer i sjøloven. Formålet med endringene er administrativ forenkling.

En dispasjør er en offentlig utnevnt person som tar seg av dispasjer (avgjørelse og utregning av felleshavari i sjøretten). I dag blir dispasjører utnevnt av Kongen etter sjøloven § 462. Det kreves en særskilt dispasjøreksamen for å bli dispasjør, og det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som er ansvarlig for å arrangere dispasjøreksamen etter sjøloven § 468 annet ledd.

I proposisjonen foreslår Justisdepartementet å endre § 462 slik at det blir departementet, og ikke Kongen, som skal oppnevne dispasjører. Sjøloven § 468 annet ledd foreslås opphevet slik at det ikke skal være departementet som skal arrangere dispasjøreksamen. Reglene i sjøloven § 468 første ledd om hva dispasjøreksamen skal inneholde, foreslås opphevet og flyttet til forskrift.

Justisdepartementet sendte først ut et forslag om å avskaffe de særskilte lovreglene om dispasjøreksamen. Ingen av høringsinstansene gikk imot at eksamensordningen ble endret slik at det ble en utdanningsinstitusjon, og ikke departementet, som skal holde eksamen, men flere instanser uttalte at man fortsatt bør ha regler om kunnskapskrav for dispasjører.

Departementet sendte derfor et nytt forslag på høring der det foreslås at kravet til en eksamen opprettholdes, men at de nærmere reglene om dette flyttes til forskrift. For øvrig ble det foreslått at ordningen med at dispasjør utnevnes av Kongen avvikles, slik at oppnevning av dispasjør skal skje i departementet. Ingen av høringsinstansene har gått imot dette forslaget.

Departementet foreslår etter dette forskrifter om at eksamen ved kurs i havarioppgjør fra Forsikringsakademiet skal tilfredsstille vilkårene for utnevning som dispasjør, og at dagens ordning med en praktisk prøve avvikles. Det er ikke kommet innvendinger til dette fra høringsinstansene.

Lovendringen vil gi en administrativ forenkling. Det vil også gi en liten økonomisk innsparing at eksamen ikke lenger skal holdes av departementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at endringene som er foreslått fra Regjeringen er å betrakte som en administrativ forenkling i lovs form.

Komiteen har lagt vekt på uttalelsene fra de 18 høringsinstansene. Ingen av høringsinstansene har gått imot de foreliggende reviderte endringer. Departementet har i den siste høringsrunden tatt hensyn til uttalelser bl.a. fra Sjøassurandørernes Centralforening og Norges Rederiforbund, som uttalte at man fortsatt bør ha regler om kunnskapskrav for dispasjører. Dette synet deler også komiteen.

Komiteen merker seg at den første eksamen i «Kurs i havarioppgjør» ved Forsikringsakademiet i februar 1999 vil kvalifisere etter de nye reglene.

Komiteen mener derfor at lovendringene bør tre i kraft umiddelbart.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven).

I.

§ 462 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

I Norge skal dispasjører treffe avgjørelse av om vilkårene for felleshavari foreligger, og i tilfelle utferdige felleshavariberegning. Slik avgjørelse og beregning kalles dispasje.

Dispasjører oppnevnes av den som Kongen bestemmer.

§ 467 første og nytt andre ledd skal lyde:

Til dispasjør kan bare oppnevnes den som har eksamen som dokumenterer den nødvendige kunnskap om norsk og fremmed rett og fremmede språk. Vedkommende bør som regel også ha juridisk profesjonsutdanning (cand.jur.).

Kongen kan gi forskrift om hvilken kunnskap som kreves etter første ledd og om hvilke eksamener som anses å tilfredsstille vilkårene. Kongen kan også gi forskrift om at det i tillegg til slik eksamen kan kreves praksis hos dispasjør.

Nåværende § 467 andre til fjerde ledd blir nye tredje til femte ledd.

§ 468 oppheves.

II.

Denne loven trer i kraft straks.

Oslo, i justiskomiteen, den 21. april 1999.