Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at det i forbindelse med avviklingen av stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble gjennomført to større reformer i valgordningen, deriblant poststemmegivning. Komiteen har merket seg at departementet i denne sammenheng har foretatt en omfattende evaluering på bakgrunn av lokale, regionale og sentrale valgmyndigheters erfaringer med avviklingen av poststemmegivningen.

Komiteen er enig med departementet i at det er grunn til å være tilbakeholden med å foreslå endringer i valgloven i forbindelse med de valg som skal avvik­les de nærmeste årene bl.a. som følge av at et lovutvalg ble nedsatt ved kgl. res. 3. oktober 1997 med mandat til en omfattende og helhetlig gjennomgang av valgordningen og valgloven. Komiteen mener at grunnlaget for eventuelle omfattende endringer i valgordningen først er aktuelt for Stortinget å ta stilling til når valglovutvalgets innstilling foreligger i slutten av år 2000. Komiteen er også av den oppfatning at eventuelle endringer av valgordningen først og fremst bør foretas etter at ordningene har vært prøvet over flere valg, slik at grunnlaget for en grundig evaluering er tilstede på bakgrunn av de erfaringer som man får etter flere valg.

Komiteen har merket seg at departementet i den foreliggende proposisjon kun foreslår, etter departementets oppfatning, nødvendige justeringer og klargjøringer i lovteksten.

Når det gjelder innføringen av poststemmegivning, viser komiteen til at hovedhensikten med dette var å gjøre det enklere for velgerne å stemme, og å oppnå større valgdeltakelse. Komiteen er tilfreds med at innføringen av poststemmegivning medførte økt valgdeltakelse ved siste valg. Komiteen har også merket seg at Norsk Gallups undersøkelser viser at ni av ti er fornøyd med den nye ordningen med poststemmegivning og at svært få har hatt problemer med å forhåndsstemme ved siste valg. Komiteen har også merket seg at andelen forkastede stemmer har gått kraftig ned fra valget i 1993 til 1997, og at de fleste kommuner mener at innføringen av ordningen har gått bra. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at innføringen av poststemmegivning sett i forhold til velgernes interesser og deltakelse har vært positive ved valget i 1997.

Komiteen er enig med departementet i at selv om gjennomføringen av poststemmegivningen har vært positiv, må departementet gjennomføre nødvendige tiltak i samarbeid med de berørte instanser, for å unngå problemer med for eksempel sammenklistrede stemmesedler i stemmeseddelskonvoluttene. Komiteen er videre enig med departementet i viktigheten av god opplæring av valgmedarbeiderne i kommunene, forbedret opplæring av stemmemottakerne og et nært samarbeid med statens postselskap om rutiner og lignende. Komiteen har videre merket seg at dersom svakhetene som ble avdekket ved poststemmegivningen ved valget i 1997 blir forbedret, så vil, etter departementets mening, antakelig også de velgerne som ikke var fornøyde med ordningen bli mer fornøyd ved neste valg. Komiteen har også merket seg at departementet vil samarbeide med statens postselskap om forbedringer slik at behovet for forbedring og videre utvikling av ordningen med poststemmegivningen ivaretas ved kommende valg.

Komiteen viser til at når det gjelder forhåndsstemming skal postfilialer ikke delta, jf. Ot.prp. nr. 3 (1996-97) jf. Innst. O. nr. 32 (1996-97). Komiteen viser til brev 24. mars 1999 (vedlegg 5) til Posten Norge fra Aremark kommune hvor det vises til de negative konsekvensene dette innebærer. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet ta initiativ til at Valglovutvalget utreder spørsmålet, herunder vurdere konsekvensene av å tillate forhåndsstemming ved postfilialer.

Komiteen har også merket seg at en del av de problemstillinger som fremkom i fullmaktskomiteens innstilling i Innst. S. nr. 1 (1997-98), er løst, eller kan løses uten endringer i valgloven. Komiteen viser til departementets gjennomgåelse av de konkrete problemstillingene som fremgår av proposisjonen og ber om at de påpekte forhold fra fullmaktskomiteens innstilling følges opp av departementet, slik at man unngår tilsvarende problemer ved kommende valg.

Komiteen er enig med departementet i at det ikke foreslås endringer i valglovens bestemmelser om ansvaret for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt har vurdert dette. Komiteen har også merket seg at departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene med duplikatvalgkort, og at man tar sikte på innskjerping av instruks og forbedret opplæring av utstederne. Når det gjelder spørsmålet om stemmesedler med blindeskrift, så er komiteen enig med departementet i at dette bør sees i sammenheng med de generelle løsningene som valglovutvalget kommer frem til i forbindelse med den praktiske organiseringen av valgavviklingen.

Komiteen viser til korrespondanse med Kommunal- og regionaldepartementet ved brev fra komiteen henholdsvis 19. mars 1999 (vedlegg 1) og 26. mars 1999 (vedlegg 3) og brev fra departementet 23. mars 1999 (vedlegg 2) og 6. april 1999 (vedlegg 4).

Når det gjelder spørsmålet om regler og rutiner for opptelling av forhåndsstemmer slik at valgoppgjøret kan gjøres ferdig om kvelden/natten på valgdagen eller tidlig neste dag, har komiteen merket seg departementets påpeking i brev av 6. april 1999 til komiteen at en endring av fristen til for eksempel tirsdag kl. 1800, sannsynligvis ville medføre at et vesentlig antall forhåndsstemmer ville bli forkastet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at velgernes stemmer må være viktigst og er derfor enig med departementet i at det foreløpig ikke bør foretas noen endringer av de gjeldende frister for opptelling av forhåndsstemmer.

Komiteen har merket seg at det i Danmark, Sverige og Finland er innført stemmerett ved lokalvalg fra de øvrige nordiske land, også Norge og Island, fra innflyttingstidspunktet. Komiteen viser til departementet brev til komiteen av 23. mars 1999 og 6. april 1999, hvor det fremgår at de endringer i valgloven som har blitt foretatt i Sverige, Finland og Danmark har skjedd med bakgrunn i et EU-direktiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at Norge gjør tilsvarende unntak for nordiske borgere i vår egen valglovgivning, men vil påpeke at den reelle bakgrunnen for dette forholdet burde ha fremgått i proposisjonen. Flertallet har også merket seg at departementet ikke i denne omgang har vurdert valglovgivningen på dette felt i forhold til andre innvandrere i Norge, og at dette spørsmålet vurderes nærmere av valglovutvalget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den prinsipielle oppfatning at for å stemme ved norske valg må en ha norsk statsborgerskap. Grunnet ovennevnte vil disse medlemmer avvise at personer i andre nordiske land ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan avgi stemme dersom de den 31. mars i valgåret står innført i norsk folkeregister som bosatt i riket.

Når det gjelder søknad om innføring i manntallet for nordmenn i utlandet, vil komiteen vise til brev av 6. april 1999 til komiteen. Komiteen mener at den løsning som fremgår i brevet som innebærer at departementet setter inn mer ressurser enn tidligere valg på å informere om søknadsfristen for innføring i manntallet, og at tiårsregelen blir beholdt kombinert med at søknadsfristen blir forandret til mandag to uker før valgdagen, er en bedre løsning enn forslaget i proposisjonen. Dette vil også sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir forringet, noe som komiteen mener er viktig å unngå. Komiteen går derfor mot forslagene til endring av § 5 tredje, fjerde og femte ledd, jf. Ot.prp. nr. 37 (1998-99). Komiteen går inn for at det foretas følgende endringer i valgloven:

Ǥ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Personer som er nevnt i § 3 annet ledd, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom søknad om slik innføring er kommet inn til valgstyret senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.»

Ǥ 5 fjerde ledd skal lyde:

De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til riket etter 31. mars, skal - når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen - manntallsføres i den kommunen de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.»

Komiteen har merket seg at det fra departementets side ikke er foreslått å gjøre endringer i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer som kan gjøres på stemmesedler, men at de foreslåtte endringer i valgloven kun innebærer at man i selve lovteksten tar inn en bestemmelse om standardiserte retteregler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, har ikke innvendinger mot at den praktiske gjennomføringen av dette bør fastsettes i forskrifts form, men vil uttrykke en generell skepsis mot at man fjerner strykningsmulighetene til fordel for avkrysning i kolonner. Flertallet er av den oppfatning at en slik mangeårig innarbeidet praksis når det gjelder strykning av listekandidater kan medføre både tvil og forvirring hos en del velgere, som igjen kan medføre at valgstemmer kan bli forkastet. Flertallet er derfor av den oppfatning at en slik eventuell endring av reglene bør avvente til neste valg og ikke innføres ved førstkommende valg, for å unngå tvil og forvirring om dette når velgerne skal avgi sin stemme.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag om å innføre standardiserte retteregler for hele landet, da det er viktig med like regler for alle velgere. Praktiseringen av reglene vil bli enklere om de er standardiserte, og det vil gjøre det lettere å nå fram med informasjon og opplæring. Disse medlemmer understreker betydningen av at det gis god informasjon og opplæring til velgerne om reglene, slik at man unngår tvil og forvirring om hvordan endringene skal foregå.

Disse medlemmer vil understreke at den valgstemmen en velger gir til et parti, ikke blir forkastet selv om endringene på stemmeseddelen ikke er korrekte. Det vil bare være selve endringen/rettelsene på partilisten som blir ugyldig. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, mener disse medlemmer at det ikke er noe i veien for å iverksette reglene før førstkommende valg.

Komiteen viser til forslaget om at det i valglovens § 14 innføres nytt tredje ledd:

«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet».

Komiteen viser til at ovennevnte lovtekst er korrigert i samsvar med brev av 16. mars 1999 fra Komunal- og regionaldepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler ikke departementets syn når det gjelder å gjeninnføre en slik praksis og vil derfor gå mot forslaget om å innføre et nytt § 14 tredje ledd. Flertallet viser i denne sammenheng til NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner hvor det heter (s. 184):

«Dette er en avgjørelse som med fordel kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har fått anledning til å vurdere mer konkret hvor byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres for å avhjelpe dette.»

Flertallet mener at det i forkant av valget vil kunne være vanskelig for det respektive fylkesting/valgstyre å kunne vurdere hva den enkelte skal fritas i forhold til. Flertallet har merket seg departementets begrunnelse om at det i praksis har vist seg at flere uheldige forhold har oppstått som følge av at spørsmålet om fritak fra verv først kan avklares etter konstituerende møte, men er av den oppfatning at man bør opparbeide ytterligere erfaring enn ett valg før man eventuelt gjeninnfører en slik praksis i lovens tekst. Flertallet vil for øvrig vise til at dette spørsmålet også naturlig faller inn under Valglovutvalgets viktige arbeid i den helhetlige gjennomgangen av valgordningen og valgloven som der foretas.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Høyre viser til at de foreslåtte reg­ler om fritak for valg til fylkesting og kommunestyre tilsvarer de reglene som gjaldt før lovendringen i 1995. Disse medlemmer viser til at den foreslåtte bestemmelsen vil være skjønnsmessig og med strenge kriterier for når fritak kan innvilges. Disse medlemmer er av den oppfatning at det finnes tilfeller der det vil virke urimelig om man ikke kunne bli innvilget fritak før etter at valget er gjennomført. Disse medlemmer vil derfor støtte departementets forslag om å innføre en slik bestemmelse i § 14 nytt tredje ledd.