2.1 Generelle erfaringer med innføringen av poststemmegivning

Hensikten med å innføre poststemmegivning var først og fremst å gjøre det enklere for velgerne å stemme. Det viste seg også at som følge av innføringen av poststemmegivning økte antallet mottakere av forhåndsstemmer vesentlig. Dette medfører økt tilgjengelighet for velgere som ønsker å forhåndsstemme.

Ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble alle forhåndsstemmer innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, mottatt av statens postselskap. Fremmøteprosent var på 78,3, dvs. en økning fra 1993 på 2,5 prosentenheter.

Etter valget gjennomførte Norsk Gallup en undersøkelse for departementet for å finne ut om velgerne synes at innføring av poststemmegivning er et godt tiltak og om de ønsker at det skal gjennomføres poststemmegivning ved fremtidige valg. Undersøkelsen viser at ni av ti er fornøyd med den nye ordningen med poststemmegivning. Undersøkelsen indikerer fortsatt vekst i antall forhåndsstemmer.

Departementets evaluering av poststemmegivningen viste at så godt som alle kommunene mener at innføringen av ordningen gikk bra. Ingen foreslår at oppgaven med å motta forhåndsstemmer innenriks skal føres tilbake til kommunene. En god del kommuner fremhever at poststemmereformen har spart kommunen for mye av valgarbeidet.

Samtlige kommuner var fornøyde med samarbeidet med statens postselskap.

2.2 To sammenklistrede stemmesedler i én stemmeseddelkonvolutt

I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpekte komiteen at en del velgere la flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten fordi stemmesedlene klistret seg sammen. Dette problemet har gått igjen i forbindelse med forberedelsene og gjennomføringen av tidligere valg også.

Departementet har orientert kommunene og fylkeskommunene om hva som kan gjøres for å forebygge sammenklistring av stemmesedlene på valgdagen. Det er også fastsatt forskrifter om minstevekt for papiret i stemmesedlene. Gjennomføringen av valget i 1997 viste imidlertid at disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige.

Praksis må innskjerpes i forbindelse med opplæringen av valgmedarbeiderne i kommunene. Departementet vil for øvrig på nytt vurdere bestemmelsen om minimumsvekt for papir som brukes til stemmesedler, og ulike informasjonstiltak rettet mot velgeren.

2.3 Behov for forbedring og videre utvikling av ordningen med poststemmegivning

Selv om valgorganenes erfaringer med innføringen av poststemmegivningen jevnt over har vært meget positive, avdekket valgoppgjøret, kontrollen av stortingsvalget og evalueringen at det er behov både for forbedringer innenfor gjeldende ordning og at ordningen på enkelte punkter kan utvikles videre.

De feilene som ble konstatert ved valget i 1997 vil, etter departementets vurdering, kunne unngås ved fremtidige valg ved hjelp av forbedret opplæring av stemmemottakerne og forbedring av de interne rutinene i statens postselskap.

Departementet vil samarbeide med statens postselskap om disse forbedringene gjennom sin deltakelse i styringsgruppen for statens postselskaps valgprosjekt.

Departementets erfaringer med å gjennomføre forhåndsstemmegivningen som poststemmegivning ved valget i 1997, var generelt sett meget positive. De erfaringene som har medført at det fremmes forslag om lovendring, omtales nedenfor i innstillingens del 3.

2.4 Landsomfattende manntall og produksjon av valgkort

I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber kontroll- og konstitusjonskomiteen departementet, med sikte på senere valg, vurdere et sentralt utarbeidet manntall for å unngå at en velger får utstedt valgkort fra flere kommuner. Valgkortene til valget i 1997 ble produsert sentralt av departementet, ikke i den enkelte kommune. Så langt departementet er kjent med, fikk ingen velgere flere valgkort fordi vedkommende var manntallsført i flere kommuner.

Departementet forutsetter at det heller ikke med sikte på senere valg er nødvendig å utarbeide et eget sentralt manntall av hensyn til den sentrale produksjonen av valgkort til alle stemmeberettigede i landet.

Etter valgloven er det det enkelte valgstyrets ansvar å utarbeide manntall over de som er stemmeberettiget i kommunen. Departementet vil ikke foreslå endring av valglovens bestemmelse om ansvaret for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt har vurdert spørsmålet.

2.5 Utstedelse av duplikatvalgkort

I forbindelse med gjennomføringen av poststemmegivningen produserte departementet valgkort til alle stemmeberettigede i hele landet. Departementet påla, med hjemmel i valgloven § 9 a, kommunene å utstede duplikatvalgkort til alle velgere som hadde behov for det slik at alle skulle ha mulighet for å forhåndsstemme.

I Innst. O. nr. 32 (1996-97) forutsetter komiteen at det blir laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme på institusjoner for velgere som ikke har med seg valgkortet sitt. Ordningen med duplikatvalgkort utstedt av statens postselskaps stemmemottakere medførte at også velgere som oppholdt seg i institusjon fikk samme mulighet som tidligere til å avgi forhåndsstemme på institusjonen.

Departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene med duplikatvalgkort. Instruksen må innskjerpes og opplæringen av utstederne forbedres.

2.6 Merkelapper i blindeskrift

I Innst. S. nr. 1 (1997-98) har fullmaktskomiteen påpekt at noen av de klebelappene med partinavn i blindeskrift som Norges Blindeforbund har sendt til valgstyrene, og som er beregnet på å klebes på kassetter med stemmesedler, ble brukt som stemmesedler også ved valget i 1997. Komiteen mener at det ikke er opplagt at det er riktig å forkaste slike stemmegivninger og ber departementet vurdere hva som kan gjøres for å unngå at klebelapper med blindeskrift blir brukt som stemmesedler og forkastet.

Departementet mener at flere spørsmål angående stemmesedler med blindeskrift bør ses i sammenheng med de generelle løsningene som valglovutvalget kommer fram til når det gjelder den praktiske organiseringen av valgavviklingen.

2.7 Opptelling av forhåndsstemmer

I forbindelse med innføringen av poststemmegivning ble det foretatt en del endringer i reglene og rutinene for opptelling av forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 60 (1996-97) fremgår det at departementet på bakgrunn av erfaringene ved valget i 1997, vil ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene med tanke på senere valg.

Ved stortingsvalget i 1997 ble konsekvensen av lovendringene at de fleste valgstyrene begynte opptellingen av forhåndsstemmer om morgenen på valgdagen mandag og avsluttet morgen/formiddag onsdag etter valgdagen. Samtlige kommuner som har uttalt seg, påpeker at situasjonen omkring opptellingen av forhåndsstemmer er blitt vanskeligere for valgstyrene og tellekorpsene etter innføringen av poststemmegivning. Det er et sterkt ønske om at valgloven endres slik at valgoppgjøret kan gjøres ferdig om kvelden/natten på valgdagen eller i alle fall i arbeidstiden på tirsdag etter valgdagen.

Den ideelle ordningen ville være om fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, kunne fastsettes til valglokalenes stengetid på valgdagen. De vanlige postrutinene er ikke gode nok til at poststemmene kommer fram til valgstyrene over hele landet innen denne fristen når det mottas forhåndsstemmer på fredag før valgdagen.

Det vises til fullmaktskomiteens uttalelse i Innst. S. nr. 1 (1997-98) s. 6 hvor komiteen ber departementet «vurdere om noen av fristene bør endres innenfor rammer som ivaretar de forskjellige hensyn».

Idet en slik endring etter departementets vurdering vil gå på bekostning av velgerne, foreslår departementet ikke å avslutte poststemmegivningen på onsdag eller torsdag før valgdagen.

Etter departementets mening må det være en sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden avsluttes og når det er riktig å sette fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret i hende.

Dersom fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret i hende, settes så nær avslutningen av forhåndsstemmeperioden at man må regne med at en god del stemmer ikke kommer fram, kan fristen bli en felle for velgere som stoler på systemet. De fleste velgere vil antakelig regne med som en selvfølge at så lenge det er adgang til å avgi forhåndsstemme, vil den komme til å telle med i valgoppgjøret.

Hvis situasjonen ved valgoppgjøret skulle tillegges mest vekt, ville den beste løsningen være å endre fristen for å godkjenne forhåndsstemmegivningene og fastsette den til valgdagen mandag, eller i alle fall til tidligere på dagen tirsdag.

Statens postselskap har ikke kunnet garantere at den regulære postgangen over helgen, fra fredag ettermiddag til mandag, blir så mye mer effektiv og sikker at man kan forutsette at forhåndsstemmene fra hele landet når fram til de respektive valgstyrene mandag. Det viste seg dessuten ved valget i 1997 at statens postselskap måtte iverksette ekstratiltak flere steder i landet.

Statens postselskap forutsetter at eventuelle ekstratiltak som fremskynder postgangen med over ett døgn, vil bli meget kostnadskrevende.

Når forhåndsstemmegivningen avsluttes fredag før valgdagen, er det altså høyst sannsynlig at et vesentlig antall stemmer ville måtte forkastes, dersom fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, ble endret fra tirsdag kl. 24 til valgdagen mandag eller til tidligere på dagen tirsdag.

Departementet har kommet til at det foreløpig ikke kan foreslås å endre noen av de omtalte fristene.

Ettersom de gjeldende fristene kan medføre fare for feil ved valgoppgjøret, er det viktig at rutinene for valgoppgjøret i den enkelte kommune legges opp slik at det legges større vekt på riktig valgoppgjør enn på når det endelige valgoppgjøret kan offentliggjøres.

2.8 Åpningstid for valglokalene

I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpeker komiteen at det også ved valget i 1997 oppsto problemer som følge av at valglokalene stenger på forskjellige tidspunkt. Årsakene til at valgloven overlater til kommunene å bestemme åpningstid for valglokalene, er at behovet for hvor lenge valglokalene må være åpne, er svært ulikt.

Folkeavstemningsloven (om EU) bestemte at alle valglokalene i landet skulle ha felles åpningstid. Denne bestemmelsen vakte stor motstand hos mange lokale valgmyndigheter.

En lovfesting av felles åpningstid vil representere en lovendring som bryter med lang tradisjon. Departementet vil derfor ikke foreslå noen endring av bestemmelsene om åpningstid for valglokalene før valglovutvalget har vurdert hvor stor grad av lokalt selvstyre det bør gis rom for i forbindelse med gjennomføringen av valg.

2.9 Kostnadene ved innføring av poststemmegivning

I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber komiteen om at Stortinget får tilbakemeldning om kostnadene ved poststemmegivningen for staten og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er gjennomført.

Alle utgiftene til poststemmegivningen dekkes over statsbudsjettets kap. 502 Valgutgifter.

Statens postselskap fikk totalt utbetalt 46,7 mill. kroner fra departementet.

Alt i alt belastet poststemmegivningen statskassen med 68,7 mill. kroner. De totale utgiftene for statskassen til valget var i 1997 100,9 mill. kroner.